Alene på lab

Egenansvar!

Dette var jo nytt… Nå har man jobbet på lab og testet ut alle mulige slags metoder, instrumenter og teknikker gjennom hele studietiden. Man blir drillet i nøyaktighet, sikkerhet og notatskrivning, mens man har lærere og lab-ansvalige tilgjengelig hele veien som kremter om du glemmer ett lokk, ikke drar ned front på avtrekksskap eller generelt er på vei ned i salaten. Og så kom bachelortiden!

Nå står jeg brått og får instrukser på hvor ting er, tilgang til lab og nøkler til dører og START!

Ehhhhh….Ja… Så nå skal jeg da bruke i praksis alle elementer tillært og få gjennom denne oppgaven på fornuftig tid. En ting er de praktiske tingene som å lage prøver, ta prøver og teste ting, men man skal nå faktisk gjøre dette forsvarlig og trygt. Bytte engangshansker regelmessig, bruke maske når en jobber med å lage prøver og tenke sikkerhet også.

DETTE ER NÅ ALENE MITT ANSVAR!

Jeg fant fort ut at det er enorm forskjell på kjemistudenter og byggstudenter på lab allerede første dag, bare i at jeg har en lukket kaffekopp stående på kontoret og maskinstudentene mekker kaffe inne på laben og heller i åpne pappkopper!

De er vist glad i ekstra gruff i kaffen sin der på bygg…

Men det går overraskende fort å få inn tiltro på det en har lært, og jeg begynner å bli mer og mer takknemlig for å få stått alene på lab å få drillet alt inn i en forsvarlig rutine.

Men så dro professoren og første amanuensis til ESA, og nervøs student ble igjen…

Oppgaven er latterlig lett…Jeg skal ta ut prøve av en fryser og trille prøve ned til hovedlab og sette den inn  den andre fryser/ovn og skru på et program jeg aldri har håndtert før.. Dette er jo verdens letteste jobb!

Men så to dager før den skal overflyttes kommer brainbug: «Hvis jeg fucker opp dette på noe vis, må jeg starte hele månesyklustesten på nytt!!!»

ohoh… Prøver og to eksikatorer skal ut av -80 fryser og fraktes gjennom tre bygg, to heiser, fliser og dørkarmer…såååå maaange døøøørkarmeeer!!! Jezzez eff`n madre….

Du ser kulden forsvinne, for hvert skritt som går…

Det som er en idiotlett oppgave, blir brått i hodet blåst opp til noe alà størrelsen på quest i dungeons and dragons!! Og lengden på dette normale bygget ser nå ut som noe fra ringenes herre, hvor fliser transformerer seg til fjellskrenter med løs stein, og dørkarmer er tregreiner slengt i veien av ondskapsfulle orker, og enhver gjeng superstressa studenter ser ut som brutale barslagsmål på pub i en boble av entropi, med magisk tiltrekningskraft mot disse skjøre, kalde prøvene … JADAAAA! DET GÅR BRA!!!

Disse prøvene må forflyttes for vi har desverre ikke èn maskin som kan klare å dekke de store temperaturforskjellene gjennom månesyklusen, så vi har en ovn som gå fra -40C til 120C ved betonglab og en som står på -80C på biolaben. Dette er en irriterende feilkilde, så tiden det tar å frakte dette rundt må være minimal!

Jeg går ned på tidligere kjemi- nå biolab, og får lånt meg ett par hansker til bæring inn og ut av ovn/frys, og triller trallen min bort til fryseren. Dette går jo selvfølgelig strøkent, og tiltross skumle knirkelyder fra eksikator som går fra -80 til romtemperatur, er det til min store lettelse ingenting som sprekker her ihvertfall!

Så begynner gåingen gjennom bygget.. Til min store glede har jeg endt med å gå midt i forelesningstiden, så gangene er fantastisk tomme for store klaser stressende studenter!

Til og med lånt tralle oppfører seg brått eksemplarisk, og det ustabile,strenende venstrefremhjul er brått veldig samarbeidsvillig hele veien gjennom bygget og de to heisturene går smertefritt! ingenting knust!!

Jeg kommer meg gjennom dører, og får satt alt inn i ovnen den skal være i nå de neste 2 dager og 19 timer til endt syklus. Programmet starter og jeg er trygg!!!

WOHOooo! QUEST COMPLETE!

Da er det nå bare å vente til lørdagen kommer, og jeg kan ta de ut og endelig starte neste fase, som er å begynne testingen av hvordan alt dette har påvirket prøvene mine!

FORTSETTELSE FØLGER NESTE UKE…..

Trygt plassert i siste runde!

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.