In the name of Science?

Skrive bacheloroppgave, dirigere hjemmeskole – dronning av prokrastinering?

Ja da, her skrives det til blekket spruter og fingrene blør og senebetennelser sementeres… HAH! ja… Det hadde vært noe!

Det å skulle skrive på oppgaven hjemme oppi alt det her, har vært smule tidskrevende. Jeg trur jeg nå har opplevd noe som sikkert tilsvarer det å studere umedisinert med ADHD, med tusen distraksjoner, million oppgaver og mulitaske the shit ut av det jeg kan, for å få gjort det jeg må.

Så, minste unge kom etter all sannsynlighet hjem den torsdagen med det beryktede  koronaviruset ( teori – virussmittet, ikke koronasjekket – for de første dagene i krisa kunne barn visstnok ikke få det ). Hun ble sykere utover første uken, enn hun har vært siden den gang hun ble kjørt med ambulanse til sykehus med mistanke om hjernehinnebetennelse! Det gikk bra og hun ble frisk, etter en skummel runde hvor hun holdt på å kveles av slim og noen dager med solid feber.

Da minsten ble frisk, krevde hun selvfølgelig egen laptop. Her satte hun seg fore å utføre matte- og lese oppgaver i rasende fart på Salaby, på ett nivå som gjorde meg totalt stressa på at hun til vanlig går steinerskolen og sniffer planter i takt med oksen Ferdinand! Mellomste unge, med notorisk maur i rumpa, totalt manglende evne på sarkasme og konstant evne til å tråkke i sosial salat (og også steiner-unge med hjerte på størrelse med Texas), raser gjennom nye system og hjemmeundervisning som om hun er dronning av teknologi! Eldste er brått i solid tenåringsoppstartsfase med jojo- reaksjon til å ha hjemmeundervisning, med konstant krav om å følge med på supernytt som igjen fører til tusen ekstra spørsmål om verden, folk og kildekritikkevnene til voksne.

De, som barn, tar utfordringer som er gitt med positiv tone og med statsministerens ord som bekreftelse på alvoret, som episke vesener med ubegrensede evner til å morfe inn i ny hverdag med bemerkelsesverdig godt humør!

JEG derimot…

https://imgflip.com/memetemplate/147793186/Willy-Wonka

Jeg setter meg ned for å skrive.. «mamma» – noen må ha hjelp for data kræsjet

Jeg setter meg ned igjen, men innser mangel på kaffe og frokost til meg selv! (Alle andre har jo fått)

Så etter frokost skal jeg gå å sette meg igjen for å skrive…*hmm, denne skulle jeg ha vasket, hvorfor står denne her..* HVORFOR STÅR JEG PÅ KJØKKENET!?!

Tusler tilbake til den skarve rammen på oppgaven..

TRE VASKEMASKINER SENERE…; JA, men for svarte da!!!

Hver gang ila første uken, ble en kamp om å finne et mytisk tastatur og fokus som minner om en magisk forbannelse på nivå med Dumbledore i beste Harry Potter stil!

Det å skulle samle fokus til oppgave mellom pressekonferanser og hjemmeskole, nær familie i risikogruppen som brått ble syke og sendt som jojo baller for å få svar, er litt som å hoppe paradis i et minefelt!

Men så fort mitt overfylte, over-bekymrede hode fikk tygd nok og satt seg litt mer i nye hverdagen, begynte heldigvis ordene sånn smålig å komme ned på papir. Fra et intervall med to avsnitt før jeg brått er på badet og fyller eller tømmer vaskemaskin, så klarer jeg nå å sette meg ned og rable en god del mer før jeg sporer av igjen med alskens uendelig husarbeid. Nå er husarbeid og måltider blitt friminutt og pause tid. På gode dager da…..

https://www.memesmonkey.com/topic/mary+poppins

Men man merker jo at i denne settingen så er det å holde fokus utrolig vanskelig. For det er ikke BARE det å være hjemme, det er alt annet rundt, med usikkerhet og nyheter og mye rare ideer hos folk.

En av de aller viktigste tingene man lærer når man studerer realfag, er det å unngå synsing utenfor sitt eget område. Faktisk, synsing overhodet er en styggedom, for uttaler du deg innenfor faget skal du også være klar på hva du kan og hva du ikke kan godt nok. Man kan gjøre fagmessig vurderinger og lage hypoteser ut fra kunnskapen man har, men mer enn det -om det ikke er prat om såpass sementerte ting som naturlover osv – får man faktisk ikke gjort.

Jeg har gått kjemi ingeniør, så når du spør meg om virus og smitte, har jeg 5 std poeng i biokjemi… Noe er da greit å svare på, men veldig mye er rett å slett ikke mitt området. Jeg har også kun skrapt litt av toppen på andre områder man kan fordype seg i, men nei – jeg kan ikke på sparket fikse varmepumpen din, spekulere i hvordan det går når du blander det og det produktet (uten å sjekke ingredienser osv, og til og med da kan jeg bare gjette), og nei, jeg liker ikke å lage mat bare for at jeg går kjemi. Jeg kan vise til forskning, til folk som har erfaring og kan forklare par grunnleggende ting. Men selv om jeg har gått kjemi, er jeg ikke ekspert på alt innenfor atomer, elementer, stråling og alle metoder for det. I hvert fall ikke ennå :-p

Realfag i hjemmeundervisning

Det er typisk norsk det å starte en samtale med «hva holder du på med da?»!

Dette følges da av en merkelig platonisk, klein samtale basert på hva man assosierer med svaret i lange 10 minutter etterpå, ALLTID. Men veldig få ting trigger et grunnleggende tilfelle av tourettes som å si at man studerer INGENIØR..

Det kommer litt an på hvem som spør, men 80% av gangene jeg har svart dette, kommer en fantastisk tirade om alt fra hat til matte og angst for realfag, til en traumatisk gjenfortelling om en eller annen forferdelig lærer som sikkert var jævelen inkarnert og som til slutt bare ender med ‘skjønner ikke hvordan du orker…’ Det er en fantastisk affære hva folk forventer av deg som en ingeniørstudent som VÅGER å sikte seg inn på noe så spesielt (er strengt talt litt usikker på triggerpunktet her, så går for ‘noe så spesielt’)… Du får slengt matte stykker etter deg (som nesten ALLTID er grunnleggende algebra (dvs pluss, minus osv)) til ‘dette fikser du som vil bli sånn ingeniør og greier’.. Den siste er faktisk kjempe spennende!

Ifølge folk flest, er vist ingeniør en allvitende entitet som tar matte som en organisk kalkulator, kan alt innen maskin, helse, fysikk, logistikk, astrofysikk, kjemi, lover, lovdata, data, programmering, rør, elektrisitet, klima, politikk osv, osv’, og kan ta alt dette på ekte Mary Poppins stil med ett knips med fingre, like lett som å trekke pusten!

Det som jeg også synes er litt trist oppi alt dette, er at veldig mange som reagerer impulsivt og negativt, er foreldre og skal stå som forbilder for den nye generasjon. Her i huset er for eksempel matte bare ett av flere fag man har på skolen, ett språk som må læres. Men veldig mange mener det er helt greit å klage og jamre seg høylytt over hvor forferdelig de mener dette faget er!

Barn er veldig lettpåvirkelige og om du svarer med negativ holdning til et fagområde, smitter det over på barnet. Så det er trist å se at det fortsatt er allmenn aksept for å ha realfag-angst.

Det er langt fra alle vitenskapslinjer som krever 300 i iq mattemessig eller naturlig intuisjon i alt innen realfag. Og en ting veldig mange ofte glemmer, er at mye av denne kunnskapen er ferskvare og ting blir glemt om det ikke blir regelmessig brukt.

Det er ofte mye fysikkbruk i mange linjer, men matematikken er enkel i veldig mange tilfeller. Riktignok tar det endel energi å få fysikken rett så man får de rette verdiene til å regne på, men dette er for det meste treningssak.

Det er veldig mange unger som viser en enorm interesse for vitenskap fra overaskende ung alder, og det er jo egentlig ikke så rart! Det handler om å forstå verdenen vår, og hvordan man kan bruke alt rundt seg til det man trenger.

Alt fra hvordan det går når man hopper fra trehytta, hvor på trampolinen man bør hoppe for å få best hopp, hvor lang tid det tar å koke noe i liten kjele kontra stor, hvordan man får frø til å gro, hvorfor det er årstider, og helt opp til det å lage regn og vindtette klær, hvordan gener fungerer, hva man finner i verdensrommet, hvordan manipulere elementer til å gi ønskede egenskaper og hvordan lage vaksiner er alt vitenskap. Realfag er overalt til enhver tid, men fortsatt sliter man med å få unge, spesielt jenter til å velge realfag.

Her i huset har vi tre jenter, alle like forskjellige som dagen er lang, og ingen av dem synes eksperimenter, mekke på ting eller matematikk er kjedelig. Og det er ikke for at jeg har en eller annen super formel til noe som helst, de har bare fått prøve ut det de har hatt lyst til å prøve, uavhengig av kjønn eller fordoms-merkelapp.

Og jeg har vært superskuffet over at eldste ungen måtte gå til gutteavdelingen for å få tak i NASA joggeskoene hun ville ha, og at jenteutvalg av en eller annen grunn er blitt tweeket til rosaversjon. Seriøst – jenter klarer å ha interesse for ting uten at det blir gjort rosa!

Både jenter og gutter har like mye anlegg for å tilegne seg realfaglig informasjon, og å bruke denne informasjon til å utføre arbeid i praksis. Uansett kjønn bør man la folk få prøve seg uten innblanding av fikse ideer på hvor de hører hjemme. Helst uten velmenende råd, kritikk, rynking på nesen osv. De bør få lov til å ta å teste områder uten innblanding fra de nære og deres ideer.

I Norge har vi klaget over praksis-mannfolka og flink-pike syndrom, og det er fortsatt merkelig mange menn som skal gjøre fysisk arbeid og kvinner som notorisk velger omsorgsyrker

Og nei, det er jo ikke noe galt i det, om dette er noe man føler at man vil selv. Men på ett punkt i verdenshistorien dikterte noen måsadotter at høyere utdanning var kun for noen få privilegerte utvalgte, men nå er det faktisk ikke sånn lenger. Likevel er det dessverre også skuffende ofte man møter på «skulle ønske jeg kunne gjort det», «jeg synes sånn er så moro» osv, men nesten alltid er det etterfulgt av «ikke flink nok,» «for dårlig i matte», «tenk hvis jeg ikke klarer det da»

SKJERP DERE!

Du vet ikke hva du får til, før du prøver! Det å sitte i sofaen og ikke engang prøve bare for at du mener du ikke er bra nok, eller «tenk hvis du får dårlige karakterer»,
SO FUCKINGS.WHAT!

Man må ikke ha A i alt, og du kommer nok til å stryke minst èn gang om du ikke er hidden gem av en iq-boble, og bare fordi at noe er vanskelig, betyr ikke det at du ikke skal prøve!

OVARIE THE FUCK UP!

Det er en mann som het Louis Pasteur, som er i dag kjent for å være mannen bak blant annet vaksiner, pasteurisering og fermentering, som alle innen vitenskap vet hvem er. Han var en middelmådig student, som måtte ha hjelpelærer i matte (dog avansert matte). Han strøk det første året, men klarte til slutt å få grad i generell vitenskap med middels karakter i kjemi.
Og han var faktisk den første som påviste molekylær kiralitet!

Synes du det du studerer er kult, kan du bli dritflink ETTER studiene!

Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg mistenker at veldig mange forkaster ideen om å jobbe innen vitenskap, fordi de tror de må være supersmarte og alltid ha digga realfag for å studere. Og enda verre, er da så åpenlyst negativ ovenfor dette at neste generasjon velger det bort!

Så, i disse hjemmeskoletider; Sliter du med å huske matte, ta en runde med det på kvelden for å få taket på det, og hjelp ungene uten negative brumminger. Sitter du å lurer på om du bør prøve å søke deg inn på noe; gjør det! Igjen, man vet ikke hvordan det er før man prøver.

Faktisk er hjemmetid en gylden mulighet til å ta tak i mye «kunne tenkt meg å ha lært» og refleksjon!

 

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.