Kampen om tiden!

‘Ingen plan har overlevd kontakt med fienden’

Det er et ganske så kjent utrykk…Man ha også en MILLION varianter av ‘føre var’ utrykk, som ‘gjør det nå,så er man ferdig’, eller ‘aldri vent med ting som kan gjøres med engang’ eller som min onkel Bjørn sier ‘Det er godt med alt som er gjort’!

Jeg var ganske bestemt på at jeg ville sikre meg mot uforutsette ting, og valgte derfor å starte med labarbeid allerede i januar, både for at dette er super-moro og med tre barn så……..

Det å studere med høy risk for spontane utbrudd av entropi rundt seg totalt uavhengig av tidene på døgnet, og det å sjonglere bachelor-forskning med sykdom, drama og voksende selvstendighet har vist seg å være ekstremtrening i ‘NÅ, ikke etterpå’!!! Uansett hvor sliten man måtte være, eller hvor fulle dagene har vært.

Man må også prioritere… Jeg skulle til Hessdalen og være borti i en uke, det er ikke så lenge men når man er vant til at mor er tilgjengelig 24/7, at ho alltid er i nærheten, kan det bli tøft. Så denne uken ble også satt som ‘gjør så mye en kan, når en kan’, og deretter hjem for familietid. Jeg hadde tross alt gjort veldig mye og hadde mye ledig arbeidstid på vei til teori. Derfor valgte jeg å da på torsdagen å sette opp alt så jeg fikk rundet av på fredagen og forberedte mannen min på at jeg kom til å bli på skolen til jeg ble ferdig med alt jeg kunne gjøre ferdig.

*Fuck..well…imagine the surpirrrrse….

Stille før stormen…i Ett sekund…

Jeg dro hjem og her bare eksploderte ting på et HELT nytt nivå! Jeg setter med ved viften for å dampe litt og få i meg litt kaffe før minion kom hjem, og sitter og snapper med en tidligere kjemistudent/venninne og får høre at statsministeren skal holde en pressekonferanse om corona.

«Mamma, jeg føler meg ikke frisk»

..skit..Min rolige mann står å ser på statsministeren på telefon og ser litt stressa ut, jeg har min telefon på, og hører mens minion kommer hjem. Midt i praten om at nå er dette alvor står ungen der å hoster og ser helt herjet ut i ansiktet! HUN VAR FRISK IMORRES!?! Hva skjedde nå!

Jeg kler av ungen og legger nå merke til at jammen har ikke ungen feber også… «Vi stenger nå alle skoler og barnehager over hele Norge, og er fra og med kl. 18.00 idag stengt alle sammen»

Og der skjedde det….!

Det blir et svare kaos i det man fordøyer talen, prøver å møte unge på at hun har blitt syk, to andre kommer hjem og har fått beskjed og man må prate de ned. Jeg innser at stipendet er fortsatt ikke inne, og skaper og kjøleskap er TOMT!

Det tikker inn melding fra venninne om at hun har vært i butikken (hun bor nå i Oslo), og hun er bekymret for det var tomt allerede for endel grunnleggende ting, så hun vippser faktisk over par tusen så jeg skal få handlet, og jeg får et spontant utbrudd av gråt og tilfelle av mystisk manglende tyngdekraft..Men lånekassen var visst allerede forberedt, så da kom stipendet og pengene ble vippset tilbake med stor ‘takk for hjelp’..

Etter en kaotisk handletur med eldste som bærehjelp, mens jeg står og pakker ut (og puster ut) så ringer telefonen. Det er en rimelig frustrert professor som plutselig etter en hel dag med samtaler over hele bygget, har blitt satt i påtvungen KARANTENE!

HEELVET*** !!

Hun må hjem, får ikke lov til å bli et sekund lenger og skolen stenges kl.18.00…Jeg titter opp på klokken og den er allerede rundet 16.00, og hun spør om jeg får hentet og sendt de strålingsprøvene vi skulle pakke og sende dagen etter…

Disse prøvene har reservert tid på en lab i Didcot, og bommer vi på den er det usikkert når de får åpning på nytt. Dessuten begynte land å stenge alt, så fristen for å få den pakken ut og frem til destinasjon nå, var mildt sagt usikkert..!

Ja! Det skal jeg få til!…..Jeg har ikke bil… men det går bra!

Jeg klarer faktisk ikke å beskrive med ord hvor intenst, absurd og smule underholdende denne sinnsyke jakten på prøver ble.. For jeg kommer meg jo til skolen men da er det allerede gått en solid halvtime!

Gretne og paniske blikk møter meg på alt fra buss til gata, og jeg er langt fra eneste stress-bombe i jakt på å fullføre siste ærend før lock-down! Jeg springer mot betonglabben og registrere en TØMT skole jeg aldri har vært borti før. Jeg chanter «dette går bra, dette går bra», for jeg må jo også pakke alt ned og sørge for å holde prøvene trygge!

Men jeg klarer heldigvis å få dette ned, og ut av bygget før nøkkelkort deaktiveres og alarmer skrur seg på!

Prøver trygt i heimen, så litt mer bevegelig en i ett stengt skolebygg! SUKSESS!

Vel hjemme får jeg pakket alt fornuftig, og begynner endelig og få roa nerva såpass at jeg blir enormt underholdt av hvor stas og hvor stort jentene syntes det var å ha ‘selveste’ månebetong prosjektet pågående midt i stua 🙂

Smule ocd- og angst for ødelagt på tur da pakker man prøver til man blir blå i nøtta

Og deretter begynner jo en ny greie med hvordan i fjøsnisses navn UPS fungerer. Hva skal man egentlig skrive på disse milelange repettattive monsterskjemaene, laget av en eller annen med seriøs fetisj for overdetaljerte ordre og koder…Jeg følger alle instrukser til punkt og prikke, men sitter fortsatt igjen med par spørsmål som jeg ikke fikk svar på, for de hadde jo også stengt tidlig akkurat den dagen…

Dette er skikkelig stress moment å få denne forbannede pakken avgårde, før alt av firmaer og grenser stenger i uant tid, og folk blir satt i heimen for oppbevaring til corona har passert…Så jeg står opp kl 08.00 for å ringe UPS og få svar, og får klare instrukser og grei føring på neste skritt; levere pakken på drop-punkt..

IM READY! Nothing in the ‘verce can stop me!!

Jeg durer ned på til butikken som er drop-punkt og skal levere, og får…’ehhh…hvor er strekkoden?’

JA MEN DET VAR DA SOM BARE!!

Jeg… får hjelp av en annen student, for de valgte å åpne litt så folk kunne hente det de hadde glemt på skolen. Så da duret jeg bort på skolen og hadde typ 4 samtaler med UPS for å få fylt inn, og skrevet ut dette dørgandes marerittet av NYE mengde ark og skjemaer, som var latterlig overkomplisert i forhold til det det strengt talt trengte å være, for å være 100% sikker på at når pakken ENDELIG er sendt, blir den ikke stoppet noen sted eller borte..

Endelig ferdig med alt av ark og vedlegg, på vei tilbake til drop-punkt

Nå mangler det bare å få levert, og følge med på mail om hvor i verden pakken befinner seg og om den kommer frem til tiden jeg hadde satt at den skulle frem til!!!!!

Det gikk!!!

Endelig er pakken sendt.

Men så øser det mail inn til både meg og professoren i bøtter og spann.

Pakken sitter fast i tollen….

Tiltross for at jeg hadde hatt UPS på telefon x antall ganger og blitt overført til ‘rett mann for jobben’, var det altså da mangler på lappene på fronten av pakken. Så når endelig tollen og UPS hadde fått avklart dette, var endelig pakken frigitt!

Hele greia med å få hentet prøver, pakket prøver, fylt ut og sendt den pakka var så merkelig stressende at jeg tilslutt følte for å sitte som Dora the explorer, og tralle på den ‘We did it!’ sangen. Faktisk såpass at jeg føler for å takke alle makter for mulighet for noe pause, med den nå intense nedbunkringen av folk..

Corona, døden for praksis oppgaven

Nå har jeg vært så heldig at jeg har faktisk fått laget og tatt masse prøver, fått svar og fått sendt avgårde strålingsprøver så jeg får svar. Men jeg har fått med meg at jeg er nok en av de ytterst heldige i det her. Det er ikke alle avgangsstudenter som hadde tid til å starte opp i januar, av diverse årsaker. Det har ført til noen mail fra skolen om at de vil forsøke å tilrettelegge,men etter all sannsynlighet blir det dårlig tid for testing og prøver.

Det er utrolig kjipt for de dette gjelder, men samtidig rakk både jeg og flere andre innen kjemi og bio å stusse over at skoler og barnehager ikke ble stengt kjappere… Ett tveegget sverd uten tvil, for selv om dette lar seg løse i de fleste tilfeller, blir det konsekvenser for mange folk over hele landet som blir både stressende og ødeleggende.

Jeg fikk jo de to mest spennende ukene dette semesteret snudd totalt på hodet selv, og både Englandtur og Hessdalen gikk i vasken.

Men som jeg startet hele innlegget med; ‘ingen plan har overlevd møte med fienden’, og det er sant. Dette er jo grunn til at man skal være påpasselig, for man planlegger og planlegger også ryker halvparten i utføringen.. Riktignok er dette et veldig uvanlig tilfelle av Murphys lov, og forhåpentligvis er det lenge til noe slikt skjer igjen. Fordelen er at vi alle er i dette sammen, så det er stor forståelse rundt at ting nå går skeis..

Blir det flere innlegg, er de nok smule mer grå i tonen med at det blir mer teoretisk, og kanskje bedre når det nærmer seg forbereding til ehh..kanskje en EXPO om karantenen blir opphevet..Men ihvertfall vi jeg ønske alle lykke til, og hold dere inne! Så kanskje vi får alle kommet ut før sommeren…

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.