Dag 1 Spaceport, på Jorden

Stopp pressen! Visste du at flytende nano-gjørmebehandling, roboter og digital områdestyring kan brukes til å omdanne ørken og ødelagte marker tilbake til fruktbar jord?

Dette var noe av det som kom fram første dagen på konferansen.

Ressursbruk og klima

Det tok ikke lang tid etter jeg hadde gått inn døren på konferansesenteret, før jeg virkelig skjønte at jeg var på rett sted! Det dundret Star Wars musikk gjennom høyttalerne og folk tusler rundt mellom stands, og det var meget entusiastiske samtaler om alt fra roboter og satellitter til klima og fornybar teknologi. Folk var like mye her for interessen og elsk for romfart og grønn energi, som for jobb. Noen var selvsagt mer jobb-preget enn andre, men her var nerdefaktoren så høy at man like godt kunne sett for seg disse på sci-fi conventions som vitenskapsmesser.

Innholdet den første dagen var klima, og hele dagen ble startet med mye informasjon om hva klimakrisen bland annet handler om, utfordringene man har i dag og det som vil komme. Både ESA og en FN representant gikk godt igjennom hva målene er og hvordan de arbeider for å løse utfordringer. Informasjonen var ikke bare listet opp om hva det handler om, men enda bedre; Firmaer med nye løsninger, på ganske så tunge utfordringer, viste frem produkter og planene fremover.

Noe som strengt talt var litt på tide, for det har vært mye snakk om hvor stor krisen er og hvor viktig det er å gjøre noe, men endelig var man altså på ett sted hvor hovedfokuset faktisk var mer rettet mot hvordan man bør gå frem og løse dette forskningsmessig, og hvordan romfart faktisk kan hjelpe til med dette.

 

Figur 3 Spaceport Norway 2019, Christian Hauglie-Hansen (ESA) om Klima & resursers hovedpunkter: Global oppvarming, Jordbruk, Avskoging, Ulovlig fiske og Energi

Det ble vist grafer over hvor problemene ligger, og deretter ble det klargjort hvordan bruk av satellitter og automasjon (roboter), IT og sensorteknologi kan vise et bedre helhetlig bilde av hvor og når utfordringer dukker opp.

Samtalene omhandlet mye rundt hvor mange områder man trenger folk og forskning på, og hvordan mye også ligger på materiallære og grønn energi for å forbedre en del eksisterende teknologi.

Figur 4 Spaceport Norway 2019, Maurice Borgeaud (ESA) om klima variablene

Figur 5 Spaceport Norway 2019, Simonetta di Poppo (FN representant) går gjennom bæremål og planer for fremtiden

Det var fascinerende at en del av firmaene som var der, ikke var firmaer man har hørt mye om fra før. Og det å få høre fra metrologier i Europa om endringer, hvordan de planlegger å få bedre informasjon og hvordan dette også kan hjelpe astronauter, ble mer spennende enn det jeg noen gang hadde forventet. Og heldigvis har dette endelig begynt å dukke opp i media, så jeg slipper å høres så virkelighetsfjern ut som jeg antageligvis har gitt inntrykk av det siste halvåret!

For etterdønningen av dette var vel ikke bare min bekreftelse på at vitenskap var råkult, men også at det er en enorm kontrast mot hva folk vet ‘der ute’ kontra de som jobber med dette. Ikke i mangel på mediedekning fra medienes side, men mer for at det har druknet litt i alle kriseoverskrifter over hele fjøla fra nettsider og tabloidmedier. Det ble liksom en gjennomgående opplevelse gjennom konferansen å høre meg selv tenke «Hvorfor har ikke media dekket dette fra alle mulige kanter?»

 *link til ESA om copernicus *

 

Figur 6 Spaceport Norway 2019, Juan Garces de Marcilla (European Center for Medium-Range Weather Forecasts) om Copernicus konseptet

Til og med de mest grå plansjene og grafene om hvor mye hva koster, ble brått fargerike fantasikart som sparket ideer i alle kanter. Hva kan man gjøre for å få det billigere, er det alternativer, hvordan kan man gjenbruke materialer? Fra ren logistikk til høytflyvende teorier om hvordan man kunne få til denne broen av opprydding, mellomstasjoner og baser til å fungere til alles fordel både klimamessig og økonomisk ble presentert.

Det ble jo klinkende klart at mye av dette var gode alternative måter å finne bedre fornybare metoder på, for når man må ta med seg alt, MÅ man tenke bevisst og klart på hva man har og hvordan man får laget det. Så kommer faktumet om at når man må betale MYE pr.kilo i frakt og tenke på hva man trenger og hvordan man skal opprettholde dette på ubestemt tid, er det duket for absolutt gode tilskudd til hvordan å løse mangler, og kommende utfordringer her nede.

Figur 7 Spaceport Norway 2019, Brage W. Johansen (Desert Control) om firmaet Desert Control som gjør ørken tilbake til frodig jord

Den som var dagens sinnssyke vinner i min bok, ble definitivt Firma Desert Control som brukte en flytende nano-gjørmebehandling, roboter og digital områdestyring til å terraforme ørken og ødelagte marker tilbake til fruktbar jord (IGJEN, hvorfor er ikke dette på ALLE forsider av alle aviser!!), De forklarte at denne teknologien som ikke bare kunne være til stor hjelp her på vår planet, også  etter all sannsynlighet kan brukes på Mars den dagen man kommer seg frem dit og Mars er klar for bosettelse. Men da må man ha gode materialer å bygge med, av så få komponenter som mulig, og de må tåle temperaturendringer, stråling og tid. Den letteste og korteste metoden som ble nevnt er å få mellomstasjoner opp, på månen og mellom jorda og månen.

På slutten av den første dagen ble det pratet om neste dags emner, og det var her påstanden «Så i løpet av de neste fem årene skal vi tilbake til månen, og da begynner vi blant annet å bygge forskningsstasjonene» brått dukket opp. Så personlig var jeg ganske så gira på dag to, etter å endelig føle at jeg også faktisk hadde fått en god gjennomføring i klimautfordringene, også var det jo det faktum, at en av mulige løsninger er alle sci-fi nerder sin drøm, nemlig verdensrommet og andre planeter!

Figur 8 Spaceport Norway 2019, Brage W. Johansen (Desert Control)