Dag 2 Spaceport, Månen, Mars og Jupiters måner

Reise, bygge og etablere?

Dag 2 på Spaceport ble noe spesiell. Nå hadde vi fått knall gjennomgang av tilstand på vår klode, teasers til teknologi til nye planeter og ‘a-å’ i hvor og hvordan det bør prioriteres, så nå var tiden inne for å forklare hvorfor månen.

Figur 1 Spaceport Norway 2019, Dr. Angel Abbud-Madrid (Colorado School of mines) som forklarer hvordan hovedmålet denne gang er å forbli på månen

Fly me to the moon….

Det viser seg jo at månen har ganske så mye å by på når det gjelder ressurser.

Dette ble behørig gjennomgått denne dagen. Fokuset var at når vi får bygd basene der oppe, blir det betydelig lettere å utvinne ressursene til bruk både der, og her nede på jorden. Selvfølgelig er det en lang prosess som blir kostbar i oppstartsfasen, men det var overraskende hvor mange private aktører som var godt i gang med å komme seg opp og i gang, og som fikk finansiell støte fra de mest utroligste steder!

Figur 2 Spaceport Norway 2019 Dr.Mathias Link (luxembourg Space Agency), viser hvordan romfart kan gange jorden

Så for å gi dere ett helhetlig bilde kan jeg ramse opp disse og gå gjennom utsagn og ideer som ble nevnt under dag 2, for dette var en uvanlig lang, banebrytende(i hvert fall for meg som fortsatt levde på at alt dette er evigheter til) og informativ dag.

KREEP på månen

På månen finner vi det de kaller KREEP, som står for Kalium (K), Sjeldne jord elementer (REE, rare-earth elements. Her nevnes Nd og La) og Fosfor (P)

Dette hadde jeg ALDRI hørt om før, men via et kjapt wiki-søk videre er dette en ‘geokjemisk komponent av noen månenedslags breccia og basaltiske bergarter. Den viktigste funksjonen er en noe forbedret konsentrasjon av flere av de såkalte «inkompatible» elementene (de som er konsentrert i væskefasen under magma-krystallisering) og de varmeproduserende elementene, nemlig radioaktivt uran, thorium og kalium (på grunn av tilstedeværelsen av den radioaktive 40K).’ (Ai ai, tungt og smule teknisk for de uten kjemi, men sjekk denne https://en.wikipedia.org/wiki/KREEP )

Figur 3 Spaceport Norway 2019, KREEP kart og om ressurser tilgjengelig på månen

Så har man alle de andre elementene som Fe (jern), Mg (magnesium), Al(aluminium), Ca(kalsium), Si (silsium), og da i forbindelse med KREEP Th(Thorium), U(uran),Ti(Titan), Na (natrium), H (hydrogen) og O (oksygen)… JA DA…ubrukelig er månen i hvert fall ikke!!

Så det begynner å bli klart hvorfor det prates så mye om at USA leker med ideen om å bygge kjernekraftverk der, og hvorfor så mange private vil opp og drille, utvinne osv på månen!

Figur 4 Spaceport Norway 2019 (Carlos Espejel ispace), om ressurser tilgjengelig på månen

Både sørpolen og nordpolen på månen er dekket av urørt is fra ‘tidenes morgen’, og dette vil firmaer som Ispace blant annet opp og bruke og drille i. Da er det prat om å bruke dette til drivstoff fra månen og hjem til jorden. Det ble også prat om at det er veldig spennende å ta en del prøver av denne isen, nettopp fordi at den har liggi urørt i millioner av år. Det kan gi interessante spor av verdensrommet og tidens løp, så jo fortere firmaer som ESA og NASA kommer seg til sørpolen og får tatt prøver, jo bedre.

 

Figur 5 Spaceport Norway 2019 (Dr.C.J. (Onno) Verberne fra Nammo Raufoss AS), om hvordan de vil delta på månen

 

Kampen om ressursene

Denne dagen ble faktisk litt ampert i tonen også.  FN`s representant var skummelt lite klar over tidsplanen, og FN sin holdning til økende trafikk, massiv testing og konkurrerende ønske om etablering/bosetting på månen, var bare å takles ved ‘å kommunisere ordentlig med hverandre’. Dette ble av ganske mange i salen oppfattet som absurd naivt, spesielt med tanke på at blant annet er Russland, USA og Kina nå skal opp til et sted med masse ressurser uten lovregulering, og alle planlegger å benytte seg av sørpolen. Da kan lagrene der bli ufattelig fort tømt. Og i tillegg til disse tre nasjonene, som pleier å krangle om ting, så har du alle de andre, både nasjoner og private bedrifter, som også ønsker sin del av måneressurskaka. Så det ble skummelt klart at det hastet ganske kraftig med å få satt i gang prosessen med å lovregulere og fordele ressursene og interessene der oppe.

Heldigvis virker det som at Norge selv har bestemt seg for å oppdatere sine egne lover og regler angående romfart, så med ett skritt om gangen kan det være håp om at FN tar takk og blir litt mer konkrete, så det ikke blir en kamp, kappløp og ‘Førstemann til mølla’!

Figur 6 Spaceport Norway 2019, (Carlos Espejel ispace)  forteller om LORS 101, som omhandler noen regler som er under utarbeiding

Og så var det stakkars ‘Bernard’ da…

Det var jo ikke bare på lovområdet FN kom litt dårlig ut, for også på trafikk-kontroll fronten skortet det. Dette ble så absurd at det brøt ut sporadisk latter i salen fra publikum. Vi vet jo at pr. nå er det ikke mye trafikk opp til verdensrommet, men at dette var så lite under kontroll overasket samtlige.

For i dag blir varsel om trafikk til verdensrommet sendt til ‘Bernard’ (litt usikker på om det var det navnet var, så det er med forbehold jeg kaller han Bernard) pr POSTGANG, og da blir de å ligge i papirform på skrivebordet til Bernard, som er den ene personen ansatt for å registrere all trafikk.

Kommentarer som kom var (til og med av FN representanten selv) at det «kanskje lurt å gi Bernard en mailkonto til dette og ett litt mer dynamisk system», og at det nok «kunne det vært lurt å ansette ett par folk til fremover» med den nå raskt ekspanderende planlagte trafikken. Dette forklarer jo også diverse artikler om nesten-krasj av satellitter og raketter ganske markant.

*Satelitter var på kollisjonskurs- unngikk hverandre akkurat*

Vi fikk også høre at ESA hadde hatt en del problem med dette, hvor de hadde hatt satellitter på kollisjonskurs med Spacex raketter. Hvordan de febrilsk hadde forsøkt å ringe rundt for å prøve å unngå krasj, hvor de ikke hadde fått tak i noen som kunne hjelpe på spacex selv. De hadde derimot fått endret banen til satellitten nok til å unngå kollisjon,  men dette var noe de anså som et stort problem allerede.

Tidsplan for månen

Det var mye prat om de neste 5 til 7 årene og det ble lagt frem endel om når ting skulle skje. Dr. Matthias Maurer gikk gjennom hvordan ESA astronauter trener til måneturer, hva man kanskje kan finne av svar, og hvordan de bruker steder som Lanzarote og Lofoten til geologisk felttrening.

Det ble prat om at det mest praktiske i forbindelse med å få ting opp på månen, er å få en stasjon/bro mellom jorden og månen. Dette for å forbedre fraktmuligheter, og for å tilrettelegge for konkret økonomisk og resursmessig tilnærming til hvordan romfart kan gagne hverdagen på jorden.

 

Figur 7 Spaceport Norway 2019 Dr. Angel Abbud-Madid fra Colorado school of mines, går gjennom Transporteringssystem og fraktruter

Figur 8 Spaceport Norway 2019 Dr. Mathias Link fra Luxembourg Space Agency, går gjennom økonomien og fordeler

Dette var en veldig surrealistisk dag for en som meg, som overhodet ikke visste at det eksisterte romfart i Norge annet en Andøya og satellitter.

Dette var også dagen da professoren min holdt foredrag om hva vi nå holder på med. Det å se hvordan vi er brått midt i smørøye på det som er i ferd med å starte opp, er ganske så moro for å si det rett ut.

Derimot er det da også enda bitrere at Høgskolen i Østfold har valgt å droppe kjemiingeniør linjen, for med mastermuligheter i grønn energi-materiallære, kunne antallet representanter fra Østfold vært høyere. MEN MEN…!

Dagen ble heller ikke mindre sær da det brått kom opp mer og mer om Mars, om hvordan man skal komme videre dit, og alt om hvordan vi etter all sannsynlighet nå allerede har mulighet til å dyrke i jorden på mars.

Så ble det hele avsluttet med NASA som ville til Jupiter og sjekke ut månene der!

Figur 9 Spaceport Norway 2019 Anna-Lena Kjøniksen fra Høgskolen i Østfold, om vårt prosjekt med ESA om å lage månebetong

Figur 10 Spaceport Norway 2019 (Dr. Gisela Detrell Univesity of stuttgart)Kostnad pr idag for en familie, til og fra mars

Nå begynner dette å bli ganske lang side så det er på tide å runde av. Men dag 2 på Spaceport var utrolig morsom dag med vanvittig mye ny input om hvordan verden er og fungerer fra romfartsiden, og det er beroligende og betryggende å se at det som eventuelt dukket opp som bekymring, har blitt tatt tak i med møter og samtaler i etterkant av konferansen fra flere hold.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne vise dere ALT fra hele konferansen og gi dere samme «WOW» som jeg fikk. Skulle også ønske at jeg kunne deltatt på den neste også, bare for å få sett hvordan de om ett år ligger an med tanke på planene de la frem på konferansen i september!
Dette er verdt hver eneste krone, hvis man finner romfart vaaagt interessant!!

Figur 11 SÅ! Dette er en av tidsplanene foreløpig lagt frem av Mathias Link på Spaceport! Legg merke til at Mars er på planen den og 😉 DETTE ER KULT!…og smule sinnsykt…