Tusen takk for oss!

Nå er EXPO fullført, og vi kan nå kalle oss ferdigutdannet. Her kommer en liten oppsummeringsvideo.
Prosjektteamet ønsker våre følgere en riktig god sommer, og er svært takknemlig for deres engasjement for prosjektet☀️

Velkommen på EXPO!

Thermobetong – Operasjon Testkammer inviterer deg til EXPO 9-10. juni. Vi inviterer deg da vi er svært takknemlig for din interesse gjennom vårt prosjektforløp.  

Thermobetong – Operasjon Testkammer presenterer sitt prosjekt klokken 11:00 fredag 10. juni (i klasserom S-401), og vi vil stå på stand torsdag 10:00-18:00, og 09:00-12:00 på fredag.  

Vi håper å se deg der! 

 Sjekk ut eventet her.

Avsluttende refleksjon

En viktig del av et prosjektforløp er avslutningsfasen. Nå skal sluttrapporten leveres til oppdragsgiver, og teamet skal takke for samarbeidsperioden. For noen er denne fasen en lettelse, mens for andre kan det føles vemodig.

I denne fasen er det derfor viktig å reflektere, slik at en kan ta med seg refleksjonen til andre prosjekter. Prosjektteamet har i den forbindelse gjennomført en refleksjon, for å evaluere prosjektforløpet. Her får dere et innblikk.

Har prosjekt-gjennomføringen vært vellykket?

Gjennomføringen har vært vellykket, i form av at vi har oppnådd ønsket resultatmål. Likevel har det ikke gått smertefritt, vi har hatt store forsinkelser grunnet blant annet forsinkelser og reklamasjonsfeil på anlegget.

Gjennomføringen har konstant vært preget av at vi har en god plan innenfor et gitt tidsskjema, men det har vært mange uforutsette ting som har inntruffet. Dette gjør at vi gjennom hele prosjektet ha måttet omrokere på oppgavene, og virkelig har fått satt prosjektleder egenskapene våre på prøve.

Vi føler at vi alltid har hatt en plan i planen for å håndtere det uforutsette, så dermed har ikke det uforutsette hindret oss i noe stor grad. Vi har dermed blitt veldig gode på å være smidige!

Personlig synes vi at team-samarbeidet har vært kjempevellykket! Er det fordi vi kjenner hverandre, eller har tatt ansvar i rollene? Er det på grunn av det flate hierarkiet og tilliten vi har hatt til hverandre? Eller er det fordi målene var så godt forankret fra start?

Teamet har vært flinke til å ta opp utfordringer og konflikter underveis, og delt transparent sine tanker med hverandre. Vi tror at dette er en essensiell faktor for å unngå krangler og langvarige konflikter. Vi har samarbeidet veldig godt ved å først og fremst lyttet og skape rom for forståelse til hverandre.

 

Oppnådde vi ønsket resultater?

Oh yeah. Vi har strøm! Vi har oppnådd resultatmålet, men ikke helt etter fremdriftsplanen vi hadde sett for oss. Dette kommer av uforutsette hendelser i prosjektforløpet som blant annet tekniske feil og forsinkelser. Men, om vi kun ser på resultatmålet, så er det absolutt nådd!

Et resultat vi ikke tenkte særlig over fra start, som vi har nådd med alt vi har gjennomført, er nøyaktighet. Vi har malt to strøk på alt vi har malt, vi har kuttet strips like fine, vi har clipset alle kabler, loggen har alltid blitt skrevet nøyaktig, timeloggen har daglig blitt oppdatert, for å nevne noen. Det samme gjelder styringsverktøyet gantt-diagrammet og den digitale tavlen vår Miro. Vi har fulgt regimet, både teoretisk og sosialt med klassen. Vi har levert alle arbeidskrav til tiden, i tillegg til å ha gjennomført det operative. Alt i alt er vi meget fornøyde med egen innsats.

Er de resterende målene oppnådd?

Prosessmålene våre:

    • Økt operativ prosjekt kompetanse
    • Ny tverrfaglig kompetanse innenfor ukjente fagfelt
    • Mestre det ukjente
    • Verdiskaping for alle involverte
    • Nettverksbygging

Prosessmålene våre er   høy grad oppnådd, ved at vi nå har et dagligdags ordforråd om et nytt fagområde, vi tidligere ikke hadde noe kunnskap om. Vi har lært at det operative i høyest grad møter på uforventede hendelser. Ting vi tror tar lang tid tar kort tid, og omvendt.

I slike prosjekter, handler det om hvordan vi løser ting på fortest og mest hensiktsmessig måte. Vår største mestring er å få løst utfordringene sammen, noe vi har håndtert bra og er stolte over. Vi har alltid gjort det vi har fått beskjed om, ikke prøvd å ta snarveier, og har sørget for at vi skjønner hvorfor og hvordan vi gjør tingene vi gjør. Vi har aldri nikket og sagt ja, uten å forstå hva vi har sagt ja til. Dermed har vi også mestret det ukjente, ved å ta fatt i utfordringer, og løse dem. Med dette prosjektet i bagasjen, vil vi lettere hoppe på andre oppgaver hvor det ukjente «lyser fra alle kanter».

På grunn av kompetansebyggingen, har vi involvert mange rundt oss, både kjente og ukjente. Dermed har vi også fått flere interessenter i prosjektet, som for eksempel Christoffer fra forrige innlegg. Dette har dermed ført til nettverksbygging i en større grad enn først antatt. Før prosjektet, var det vanskelig å forutse å oppnå ønsket utvidet nettverk, da dette er et internt prosjekt i regi av HiØ. Vi la strategier for å finne interessenter underveis, noe som ble lagt på hyllen når prosjektet startet, da det var så mye annet å fokusere på. Likevel har vi skapt et stort nettverk, ved å involvere mennesker, og by på oss selv.

 

Effektmålene våre:

    • Med forbehold om variansresultat, vil effekten være kommersialisering av Thermobetong.
    • Ved ingen resultater av varians, er viktig funn oppstått.
    • Redusere CO2 utslipp i bygg industrien.

Med tanke på effektmålene, vil dette forhåpentligvis komme med tiden. Likevel kan vi si at vi har etablert alle forutsetninger som trengs, for å kunne oppnå effektmålene. Målingene av varians har allerede startet, så når og om effektmålene oppnås, ligger i hendene til forskerne.

Hva er vårt viktigste læringsutbytte? 

      • En prosjektleder sover alltid med et øye åpent.
      • Det er viktig å ha sunn nervøsitet.
      • Kvalitetssikring er essensielt.
      • Ikke stol på noen.
      • I et team med kun to, må man alltid sørge for at man forstår. Om en er syk, står man der alene; det er altså ingen andre å delegere ansvar til.
      • Ingenting går som planlagt.

I avslutningsfasen har teamet kjent på en følelse av lettelse, men også at det er vemodig at prosjektet nærmer seg slutten. Vi har levd tett på hverandre, fem dager i uken, i fem måneder. Vi har vært gjennom tøffe perioder og morsomme perioder. Teamet har delt utfordringer fra privatlivet, og har utviklet et tett og godt vennskap. Dette skal teamet ta med seg videre, men nå som to venninner og ikke makkere i tillegg.

Teamet unner hverandre det beste, og er svært takknemlig for samarbeidet. Vi ser det som unikt å ha utviklet et så godt vennskap, og samtidig har klart å jobbe så tett sammen, med noe så utfordrende som dette prosjektet.

Teamet synes at det er trist at dette er «slutten» på vår hverdag sammen. Samtidig er begge klare for videre utdanning, og synes det er en «lettelse» å være ferdig med prosjektet. Vi har begge en god følelse rundt prosjektet og hverandre, og dermed er det lettere å holde kontakten og ha et godt forhold til prosjektet videre.

Prosjektresultat

Det har vært en lang vei med mye forutsette- og uforutsette hendelser. Prosjektlederne har fått testet seg, både teoretisk og praktisk.

Det ligger gode resultater til grunn for å kunne påstå at et noe modifisert SCRUM-rammeverk også yter sitt beste i et operasjonelt prosjekt som dette. Å den beste måten å belyse dette på er å si; VI HA FÅTT STRØM!! Woohooooo!

Det er ikke til å legge skjul på at utfordringene har vært mange. Grunnet tekniske reklamasjons-feil på anlegget, resulterte dette i en helomvending. Nå måtte vi starte «på nytt», ved å skru ned store deler av anlegget, forså å installere nytt. Her kom en reddende engel inn i bildet, nemlig spesialist Christoffer Utvær Thoresen fra Fredrikstad Marine Elektronikk AS. Han har bistått med veiledning, og ikke minst montering og rådgivning. Hans engasjement er usedvanlig smittsomt, og vi håper å se en langvarig relasjon mellom høgskolen i Østfold og Thoresen.

Nå legger vi elektriker hatten, snekker hatten, matematiker hatten, maler hatten og monteringshatten på hylla. Så holder vi litt fast på prosjektutvikler hatten, prosjektleder hatten og SCRUM-mester hatten til rapporten er levert, og EXPO vell gjennomført.

Vi har nådd resultatmålet vårt – og vell så det! Nå bruser hjertene våres av stolthet, og med ydmykhet overleverer vi testkammerene og forskningsstasjonen til det respektive forskningsteamet. Dermed kan de få samlet inn nok datagrunnlag for videre kommersialisering av Thermobetong.

Nå er det tre uker til innlevering, og fire uker til EXPO. Vi skal ha presentasjon om hele vårt prosjekt, og ikke minst en stand. Kom gjerne innom høgskolen 9.-10. juni for å slå av en prat!

Følg andre bachelor-prosjekter!

Som dere sikkert har fått med dere, går vi Innovasjon og prosjektledelse. I vår klasse har våre medstudenter mange spennende bachelor-prosjekter. En av gruppene, River Reborn, har laget en fin oversikt over noen av prosjektene.

Er du interessert i å lese om disse, bør du klikke på linken her.

 

 

Prosjekt-gjennomføring

Vi står i dag ved slutten av gjennomføringsfasen. Her får dere en liten oppdatering på hva vi har vært igjennom, og ikke minst våre utfordringer.

 

Gjennomføringsfasen i dette prosjektet har desidert vært den mest krevende og usikre fasen. Vi har daglig forankret arbeidet vårt i SCRUM – rammeverket, ved å lage dagssprinter og ha stand-up møter som vår første dagsaktivitet. Likevel, så går ikke alt etter planen, og det er dette vi er blitt drillet på ved Innovasjon og Prosjektledelse.

For å nevne noen avvik;

    • Vi ville bytte lokasjon på containerne, så de kunne stå mer værutsatt. Dette fordi det vil gi mer vær å lage strøm av til en fremtidig vindturbin. Værste AS var innforstått med dette og var generøse med plassering og ikke minst snille og behjelpsomme, som tilbød seg å hjelpe oss med selve flyttingen. Vi invitert inn oppdragsgiver, mentor og drone-pilot (for markedsføringen vår) til flyttedagen. Dessverre hadde det oppstått utfordringer med hjullasteren akkurat denne dagen og uten forvarsel, måtte prosjektteamet omstille seg og raskt komme opp med en ny plan for å kunne invitere inn til nytt møte, med alle gjestene våre.
    • Etter flere ukers utregninger og arbeid, fikk vi endelig sendt av gårde innkjøpslisten til Solcellespesialisten. Her fikk vi beskjed om at alt ville ankomme lager innen to uker, noe vi la videre planer i prosjektforløpet for. Vi ble ventende i seks uker.
    • Etter flere timer med research, samtaler med kyndige personer, og Solcellespesialisten, kom vi frem til at vi ikke trengte en kommunikasjonsenhet for å fjernovervåke Victron-kombienhet, da den har innebygd wifi og bluetooth. Vi kom frem til at vi ville trenge kommunikasjonsenheten om vi bestiller en vindturbin, da den ikke har innebygd wifi. Vi koblet Victron enheten opp, og skulle teste om vi kunne fjern-overvåke den, men det fungerte ikke. Dermed var prosjektteamets avgjørelse om å vente med å bestille kommunikasjonsenheten feil. Dette resulterte i at vi måtte bestille en kommunikasjonsenhet, som igjen forskjøv milepælene i prosjektet betraktelig.
    • Et ukjent rødt alarm-lys har lyst opp på kombienheten og dette avviket jobber vi med i skrivende stund. Kombienheten får strøm av solcellene og batteriene, men den gir ikke ut husstrøm.

Med andre ord; prosessen går ikke slikt en alltid har tenkt. Det vi tror er en easy-fix er ofte det som har tatt lengst tid, og det vi tror tar kjempelang tid, tar ofte kort tid.

Vi startet gjennomføringsfasen ved å ha en rekke veiledninger og klareringer med både oppdragsgiver og mentor om fagområdet, hva de ville skulle installere, hvordan de ville at det skulle installeres, og lignende.

Vi begynte med en enkel systemtegning med batterier, solceller, regulator og inverter. De enkle tegningene ble mer avanserte når ønske fra mentor om sikringer, større solceller, vindturbin, stikkontakter, kombinert inverter og regulator skulle monteres. Her måtte prosjektteamet ta et skritt tilbake, for å gå igjennom hver enkel prosess og hvert enkelt steg. Dette for å være i stand til å sende inn en detaljert og konkret handleliste til Solcellespesialisten. Mens vi ventet på varene, måtte teamet blant annet, handle inn planker, maling og skruer for å sette opp et solcellestativ. Utregninger og Pytagoras kom nå til nytte. Når varene kom, litt etter litt, fikk vi de gradvis på plass. Solcellene ble festet, kombienheten ble installert, elektriker koblet opp husstrøm og kurser, værstasjon ble satt opp og sensorer lagt inn.

En enkel tegning, har blitt til to selvforsynte containere!

Underveis i prosessen har loggen vært et viktig verktøy for teamet. Her har vi skrevet ned alt vi har gjort, slik at hvem som helst kan gjenta og ikke minst; forstå vår prosess. Loggen har også vært viktig fordi vi også lærer av denne, og unngår å møte på, og gjøre, avvikene om igjen. Vi har også et dokument som kalles løpende referat som omfatter mer utfyllende tilleggsinformasjon, for eksempel referat fra møter, telefonsamtaler, veiledninger og lignende.

Gjennomgående i fasene har vi aktivt brukt den digitale plattformen Miro, ved å fylle inn aktiviteter i Kanban og sprinter. Denne tar for seg alt fra å levere tilbake utstyr, til innkjøp av hylser. Her har vi fire kolonner; «Backlog, In progress, Utført og Avvik». Dette for å ha kontroll på hvordan vi ligger an i prosessen/sprinten, og hva vi ikke har gjort, som da har havnet på avvik.

Det har vært helt avgjørende i vårt prosjekt å bli tilført ressurser som muliggjør innkjøp av utstyr og materialer. Det er Kjeller Innovasjon som har finansiert dette prosjektet, og vi vil rette en stor takk til dem!

Planleggingen av prosjektet

Er du nysgjerrig på hvordan vår prosjektprosess har vært? Følg med på kommende innlegg.

Som alle andre prosjekter, startet dette prosjektet med en planleggingsfase. Her hadde vi et oppstartsmøte med mentor og oppdragsgiver, hvor resultat- og effektmål ble diskutert.

Resultatmålet på dette tidspunktet ble:

    • Ferdigstille et operativt og en selvforsynt forskningsstasjon for Thermobetong, ved å etablere to testkammere for å måle variansen mellom referansebetong og Thermobetong.

Effektmål:

    • Med forbehold om variansresultat, vil effekten være kommersialisering av Thermobetong.
    • Ved ingen resultater av varians, er viktig funn oppstått.
    • Redusere CO2 utslipp i bygg industrien.

Heretter satt prosjektteamet seg ned og definerte problemstillingen, som igjen ga grunnlag for den faglige posisjonen, forankringen og metoden. Det ble raskt tydelig at prosjektteamet måtte se seg selv som prosjektutviklere, og forankre den teoretiske posisjonen sin i prosjektledelse.

Forarbeidet besto av både kompetanseutvikling innenfor fagområdene vi skulle jobbe med, valget av metoden vi skulle anvende i prosjektet, og opprettelsen av ulike styringverktøy. Etter mange møter internt med teamet om prosjektledelsesmetoder, endte teamet opp med et smidig gjennomføringsverktøy, da prosjektperioden er ukjent. Derfor valgte vi SCRUM-rammeverket.

Ulike kontrakter, avklaringer, rammer og avgrensinger, interessenter og analyser ble også ferdigstilt.

Bakgrunn for Thermobetong

CO2 utslippet i verden øker betraktelig, og per nå ligger utslippet på omkring 36 milliarder tonn per år (De totale utslippene, 2022). Av dette stammer over fire milliarder tonn fra produksjonsfasen av portlandsement, heretter omtalt som referansebetong, som er en standard betong. Det betyr at portlandsementen står ansvarlig for opptil 7%–10% av det globale CO2-utslippet.

Energiforbruket i verden øker parallelt med CO2-utslippet. Vi viser til det totale strømforbruket som har økt i Norge. Fra 2020 økte vi fra 134 TWh til om lag 140 TWh i 2021 som har resultert i en ny forbruksrekord, og i boliger går over 60% av strømforbruket til oppvarming (Statnett, u.å.).

I 2019 kom regjeringen fram og talte på hvordan de ser for seg at det grønne skiftet skal utvikle seg videre i Norge. De satte seg et mål om å bli et lavutslipps land innen 2050 der de vil utvikle nye og mer bærekraftige løsninger innen transport, bygg og energiforbruk (Regjeringen, 2020). I tråd med Det grønne skiftet og målet om å bli et lavutslipps land innen 2050, må endringer foretas.

Dette prosjektet er forankret i forskning på en energibesparende betong, omtalt som Thermobetong, som er CO2 reduserende og energisparende. Ved ønsket forskningsresultater kan Thermobetong føre til revolusjonerende bærekraftige forandringer i bygge industrien.

Thermobetongs egenskaper skal i teorien kunne redusere behovet for dagens oppvarmingsapparater, da den er skapt for å kunne absorbere og frigjøre varme. Det foreligger publikasjoner av forskningen på mikrokapsler og dets egenskaper. Disse kapslene trekker seg sammen og blir harde når det er kjølig, og utvider seg og blir elastiske når temperaturen øker. Resultatene som stammer fra denne forskningen, viser at kapslene kan redusere energibehovet med 15-35%. Dette gir bakgrunn for videre forskning i en større og realistisk skala.

Professor Anna-Lena Kjøniksen står bak startskuddet på den tunge forskningen som ble etablert i 2015.

I samarbeid med Anna-Lena Kjøniksen og Bjørn Gitle Hauge, høgskolelektor ved Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn, skal vi som prosjektteam opprette to selvforsynte testkammere. Dette for å kunne måle varians mellom referansebetong og Thermobetong , og samle inn data i mer realistisk skala.

 

Referanser:

Energi og klima. (2022.03. 10). De totale utslippene. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/

NTB. (17.1.2022). Vi brukte mer strøm i 2021. Hentet fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/vi-brukte-mer-strom-i-2021?publisherId=89853&releaseId=17924322

Møt teamet

Nå er det på tide at du blir enda bedre kjent med teamet. Per definisjon er vi ikke et team, da vi kun er to, men med våre egenskaper er vi sikre på at vi klarer å fungere som et fullverdig team.

 

Johanne Larsen er prosjektleder. Hun har et overordnet ansvar i prosjektforløpet, og sørger for at sprintene blir gjort, aktivitetene blir utført, og at dokumentene blir oppdatert. Kommunikasjonen med veileder og oppdragsgiver står hun også for, for deretter å informere teamet. Johanne står solid som et fjell og tar sjeldent et nei for et nei. Viljesterk, utholdende, jordnær og raus er noen egenskaper som beskriver henne som prosjektleder. Det er viktig for Johanne å se seg selv som en del av teamet, og ikke sjefen. Dermed er viljen til å lytte og forstå øverst på lista.

 

Henni Camilla Haglund er scrum-master. Hun sørger for at prosjektteamet knytter scrum-rammeverket opp til prosjektforløpet.  Noen av de viktigste scrum-hendelsene innebærer ukentlig og daglig planlegging, fjerne hindringer og sørger for at teamet reflekterer jevnlig over arbeidet. Dette gjøres for å sørge for kontinuerlig forbedring. Nytenkende, omsorgs- og tillitsfull og hardtarbeidende er noen av egenskapene til Henni. Hun har føttene godt plantet på jorda, og de velformulerte synspunktene hennes kommer alltid fra et godt gjennomtenkt sted, hvor hun tar alle sine perspektiver i betraktning.

 

Er du mer interessert i oss? Vår kontaktinformasjon finner du her.

Vårt prosjekt!

Hei du!

Du lurer kanskje på hva Thermobetong er? Og ikke minst hva vårt prosjekt omfatter? Her kommer en beskrivelse 🙂

Prosjektet Operasjon Testkammer er et bachelorprosjekt ved studieprogrammet Innovasjon og Prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold avdeling Fredrikstad. Prosjektet strekker seg fra uke 2 til uke 22 i året 2022. Prosjekteier er høgskolen i Østfold, oppdragsgiver er Anna-Lena Kjøniksen og vår mentor er Bjørn Gitle Hauge. Prosjektet er finansiert av Kjeller Innovasjon og befinner seg på tomten til grunneier; Værste AS.

Oppdraget er å ferdigstille en påbegynt autonom forskningsstasjon med to testkammere (en med Thermobetong og en med vanlig betong) for deretter å legge til rette for videre forskning på Thermobetong og dets egenskaper.  Thermobetong har egenskapen til å lagre og frigjøre varme etter temperaturomgivelsene rundt. Prosjektet er delt inn i 5 faser med tilhørende sprinter, som skal etablere blant annet strømforsyning, målingsinstrumenter, værstasjon, internettilgang og dataoverføringssystem i testkammerene.

Forskningsstasjonen skal være operativ og ha startet å måle variansen mellom Thermobetong og referansebetong (vanlig betong) innen prosjektslutt. Resultatmålet med vårt bachelorprosjekt er å etablere disse to testkammerene, slik at forskningsteamet kan samle data og oppnå sine mål. Disse forskningsresultatene kan dermed gi et faktagrunnlag for kommersialisering av Thermobetong. Dette vil brukes som en appell opp mot interessenter for å frembringe midler til videre forskning og kommersialisering.

 

Følg oss gjerne på Facebook her, for samtidsoppdateringer av prosjektet:)