Prosjekt-gjennomføring

Vi står i dag ved slutten av gjennomføringsfasen. Her får dere en liten oppdatering på hva vi har vært igjennom, og ikke minst våre utfordringer.

 

Gjennomføringsfasen i dette prosjektet har desidert vært den mest krevende og usikre fasen. Vi har daglig forankret arbeidet vårt i SCRUM – rammeverket, ved å lage dagssprinter og ha stand-up møter som vår første dagsaktivitet. Likevel, så går ikke alt etter planen, og det er dette vi er blitt drillet på ved Innovasjon og Prosjektledelse.

For å nevne noen avvik;

    • Vi ville bytte lokasjon på containerne, så de kunne stå mer værutsatt. Dette fordi det vil gi mer vær å lage strøm av til en fremtidig vindturbin. Værste AS var innforstått med dette og var generøse med plassering og ikke minst snille og behjelpsomme, som tilbød seg å hjelpe oss med selve flyttingen. Vi invitert inn oppdragsgiver, mentor og drone-pilot (for markedsføringen vår) til flyttedagen. Dessverre hadde det oppstått utfordringer med hjullasteren akkurat denne dagen og uten forvarsel, måtte prosjektteamet omstille seg og raskt komme opp med en ny plan for å kunne invitere inn til nytt møte, med alle gjestene våre.
    • Etter flere ukers utregninger og arbeid, fikk vi endelig sendt av gårde innkjøpslisten til Solcellespesialisten. Her fikk vi beskjed om at alt ville ankomme lager innen to uker, noe vi la videre planer i prosjektforløpet for. Vi ble ventende i seks uker.
    • Etter flere timer med research, samtaler med kyndige personer, og Solcellespesialisten, kom vi frem til at vi ikke trengte en kommunikasjonsenhet for å fjernovervåke Victron-kombienhet, da den har innebygd wifi og bluetooth. Vi kom frem til at vi ville trenge kommunikasjonsenheten om vi bestiller en vindturbin, da den ikke har innebygd wifi. Vi koblet Victron enheten opp, og skulle teste om vi kunne fjern-overvåke den, men det fungerte ikke. Dermed var prosjektteamets avgjørelse om å vente med å bestille kommunikasjonsenheten feil. Dette resulterte i at vi måtte bestille en kommunikasjonsenhet, som igjen forskjøv milepælene i prosjektet betraktelig.
    • Et ukjent rødt alarm-lys har lyst opp på kombienheten og dette avviket jobber vi med i skrivende stund. Kombienheten får strøm av solcellene og batteriene, men den gir ikke ut husstrøm.

Med andre ord; prosessen går ikke slikt en alltid har tenkt. Det vi tror er en easy-fix er ofte det som har tatt lengst tid, og det vi tror tar kjempelang tid, tar ofte kort tid.

Vi startet gjennomføringsfasen ved å ha en rekke veiledninger og klareringer med både oppdragsgiver og mentor om fagområdet, hva de ville skulle installere, hvordan de ville at det skulle installeres, og lignende.

Vi begynte med en enkel systemtegning med batterier, solceller, regulator og inverter. De enkle tegningene ble mer avanserte når ønske fra mentor om sikringer, større solceller, vindturbin, stikkontakter, kombinert inverter og regulator skulle monteres. Her måtte prosjektteamet ta et skritt tilbake, for å gå igjennom hver enkel prosess og hvert enkelt steg. Dette for å være i stand til å sende inn en detaljert og konkret handleliste til Solcellespesialisten. Mens vi ventet på varene, måtte teamet blant annet, handle inn planker, maling og skruer for å sette opp et solcellestativ. Utregninger og Pytagoras kom nå til nytte. Når varene kom, litt etter litt, fikk vi de gradvis på plass. Solcellene ble festet, kombienheten ble installert, elektriker koblet opp husstrøm og kurser, værstasjon ble satt opp og sensorer lagt inn.

En enkel tegning, har blitt til to selvforsynte containere!

Underveis i prosessen har loggen vært et viktig verktøy for teamet. Her har vi skrevet ned alt vi har gjort, slik at hvem som helst kan gjenta og ikke minst; forstå vår prosess. Loggen har også vært viktig fordi vi også lærer av denne, og unngår å møte på, og gjøre, avvikene om igjen. Vi har også et dokument som kalles løpende referat som omfatter mer utfyllende tilleggsinformasjon, for eksempel referat fra møter, telefonsamtaler, veiledninger og lignende.

Gjennomgående i fasene har vi aktivt brukt den digitale plattformen Miro, ved å fylle inn aktiviteter i Kanban og sprinter. Denne tar for seg alt fra å levere tilbake utstyr, til innkjøp av hylser. Her har vi fire kolonner; «Backlog, In progress, Utført og Avvik». Dette for å ha kontroll på hvordan vi ligger an i prosessen/sprinten, og hva vi ikke har gjort, som da har havnet på avvik.

Det har vært helt avgjørende i vårt prosjekt å bli tilført ressurser som muliggjør innkjøp av utstyr og materialer. Det er Kjeller Innovasjon som har finansiert dette prosjektet, og vi vil rette en stor takk til dem!

Planleggingen av prosjektet

Er du nysgjerrig på hvordan vår prosjektprosess har vært? Følg med på kommende innlegg.

Som alle andre prosjekter, startet dette prosjektet med en planleggingsfase. Her hadde vi et oppstartsmøte med mentor og oppdragsgiver, hvor resultat- og effektmål ble diskutert.

Resultatmålet på dette tidspunktet ble:

    • Ferdigstille et operativt og en selvforsynt forskningsstasjon for Thermobetong, ved å etablere to testkammere for å måle variansen mellom referansebetong og Thermobetong.

Effektmål:

    • Med forbehold om variansresultat, vil effekten være kommersialisering av Thermobetong.
    • Ved ingen resultater av varians, er viktig funn oppstått.
    • Redusere CO2 utslipp i bygg industrien.

Heretter satt prosjektteamet seg ned og definerte problemstillingen, som igjen ga grunnlag for den faglige posisjonen, forankringen og metoden. Det ble raskt tydelig at prosjektteamet måtte se seg selv som prosjektutviklere, og forankre den teoretiske posisjonen sin i prosjektledelse.

Forarbeidet besto av både kompetanseutvikling innenfor fagområdene vi skulle jobbe med, valget av metoden vi skulle anvende i prosjektet, og opprettelsen av ulike styringverktøy. Etter mange møter internt med teamet om prosjektledelsesmetoder, endte teamet opp med et smidig gjennomføringsverktøy, da prosjektperioden er ukjent. Derfor valgte vi SCRUM-rammeverket.

Ulike kontrakter, avklaringer, rammer og avgrensinger, interessenter og analyser ble også ferdigstilt.

Bakgrunn for Thermobetong

CO2 utslippet i verden øker betraktelig, og per nå ligger utslippet på omkring 36 milliarder tonn per år (De totale utslippene, 2022). Av dette stammer over fire milliarder tonn fra produksjonsfasen av portlandsement, heretter omtalt som referansebetong, som er en standard betong. Det betyr at portlandsementen står ansvarlig for opptil 7%–10% av det globale CO2-utslippet.

Energiforbruket i verden øker parallelt med CO2-utslippet. Vi viser til det totale strømforbruket som har økt i Norge. Fra 2020 økte vi fra 134 TWh til om lag 140 TWh i 2021 som har resultert i en ny forbruksrekord, og i boliger går over 60% av strømforbruket til oppvarming (Statnett, u.å.).

I 2019 kom regjeringen fram og talte på hvordan de ser for seg at det grønne skiftet skal utvikle seg videre i Norge. De satte seg et mål om å bli et lavutslipps land innen 2050 der de vil utvikle nye og mer bærekraftige løsninger innen transport, bygg og energiforbruk (Regjeringen, 2020). I tråd med Det grønne skiftet og målet om å bli et lavutslipps land innen 2050, må endringer foretas.

Dette prosjektet er forankret i forskning på en energibesparende betong, omtalt som Thermobetong, som er CO2 reduserende og energisparende. Ved ønsket forskningsresultater kan Thermobetong føre til revolusjonerende bærekraftige forandringer i bygge industrien.

Thermobetongs egenskaper skal i teorien kunne redusere behovet for dagens oppvarmingsapparater, da den er skapt for å kunne absorbere og frigjøre varme. Det foreligger publikasjoner av forskningen på mikrokapsler og dets egenskaper. Disse kapslene trekker seg sammen og blir harde når det er kjølig, og utvider seg og blir elastiske når temperaturen øker. Resultatene som stammer fra denne forskningen, viser at kapslene kan redusere energibehovet med 15-35%. Dette gir bakgrunn for videre forskning i en større og realistisk skala.

Professor Anna-Lena Kjøniksen står bak startskuddet på den tunge forskningen som ble etablert i 2015.

I samarbeid med Anna-Lena Kjøniksen og Bjørn Gitle Hauge, høgskolelektor ved Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn, skal vi som prosjektteam opprette to selvforsynte testkammere. Dette for å kunne måle varians mellom referansebetong og Thermobetong , og samle inn data i mer realistisk skala.

 

Referanser:

Energi og klima. (2022.03. 10). De totale utslippene. Hentet fra: https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/

NTB. (17.1.2022). Vi brukte mer strøm i 2021. Hentet fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/vi-brukte-mer-strom-i-2021?publisherId=89853&releaseId=17924322