Karriereintervju: Steven Bye

Selfie av Steven på hjemmekontor

 

Hvem er du?

Mitt navn er Steven Bye. Jeg er 28 år og har jobbet i nesten 4 år siden jeg ble uteksaminert med en grad innen Internasjonal kommunikasjon.

Hvilket BIK-kull er du?

🔥BIK15🔥

Hva jobber du med?

Jeg jobber i dag som Markedsansvarlig ved Handelshøyskolen BI – Norges best rangerte handelshøyskole. Som markedsansvarlig jobber jeg mye med web og fokus på det digitale. Jeg jobber aktivt med kampanjesider og andre viktige sider for BIs heltidsstudier. Arbeidsoppgavene går ofte ut på å optimalisering av innholdet vår med bruk av CRO, SEO og lignende.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får jobbet målrettet med sider som skal hjelpe potensielle studenter å finne frem og informere seg om framtiden sin. Jeg får da sjansen til å bruke statistikken fra de viktigste sidene til å forbedre og optimalisere opplevelsen de har hos oss. Den beste følelsen er når man treffer blink og ser at det man har satt frem engasjerer og blir brukt av målgruppen.

Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag? 

Jeg var såpass heldig at jeg fikk muligheten til å jobbe et år for både Internasjonal kommunikasjon og marked og kommunikasjon ved HIØ takket være den legendariske Mari Hellum. Jeg jobbet da mye med BIKs prosjekt for podcast og SoMe for både BIK og HIØ. Videre fikk jeg et engasjement som kommunikasjonsrådgiver for Valgdirektoratet hvor jeg fikk jobbet med valget før, under og etter. Her hadde jeg blant annet ansvar for nettsidene deres og jobbet en del med informasjonskampanjen i samarbeid med kommunikasjonshuset Dinamo.

Ettersom jeg fikk jobbet så strategisk med både det tekniske med web og det kreative i en kampanje, så fant jeg ut at jeg kunne godt like å jobbe med noe i den retningen. Da jeg kom over utlysningen for en markedsansvarlig hos BI tenkte jeg derfor «Hvorfor ikke?» og sendte inn en søknad. Etter et par intervjuer fikk jeg tilbud som jeg selvfølgelig slo til på, oog her har jeg nå jobbet i 2 år!

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

Alt! Tror det finnes fint lite av det jeg lærte på BIK som jeg ikke bruker i en eller annen form i dag. Det sitter som grunnlaget i alt jeg gjør. Jeg tror det jeg har brukt aller mest må være historiefortelling rett og slett. Fra å sette opp en side til å være med på å sette opp kundereiser for målgruppen. Kunsten å overbevise er selvfølgelig spesielt viktig i en kampanje.

 Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?

Jeg skulle ønske at jeg var mer klar over viktigheten av erfaring og viktigheten av å kunne vise til tidligere eksempler på arbeid. Jeg hadde skaffet meg en deltidsstilling innenfor det jeg ville jobbe med slik at jeg hadde enda mer erfaring å vise til når jeg søkte jobb. Det at BIK hadde internship var derfor gull når jeg søkte. Jeg er overbevist om at den hjalp meg med å få en fot i døra.

 

Hvilke tips har du til BIK-studenter?

  1. BIK er suveren som tilbyr både utveksling og Internship, bruk de mulighetene du får til alt de er verdt: Ta gode fag på utveksling, få erfaring du kan vise til på Internship og vis hva du kan!
  2. Hvis det er et spesifikt fagfelt du ønsker å jobbe innenfor, enten det er SoMe, Innholdsproduksjon eller markedsføring; Følg med på fagområdet på LinkedIn, ta sertifiseringer via HubSpot og følg relevante personer på LinkedIn.
  3. BIK har egne grupper for tips og stillinger både på facebook og LinkedIn. Meld deg inn. Network med BIKs tidligere studenter. Ta kontakt med alumni med de spørsmål du har om arbeidslivet, og de vil sannsynligvis sette av tid for å hjelpe en annen BIK`er.
 

Fra master i merkevare til rebrandingprosjekt i Nordens største bedriftshelsetjeneste

Da jeg skrev her sist for over ett år siden begynte jeg innlegget med «noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg.» Det kan man vel mildt sagt si at var oppsummeringen av resten av 2020.

Heldigvis er ikke det overraskende nødvendigvis noe dumt.

Bilde av Caroline
Nå skal jeg ikke si at fjoråret bare var positivt for meg. Snarere tvert imot. Mitt år i England som masterstudent (som var blant mine 5 beste måneder så langt) ble mye kortere enn først planlagt, og mesteparten av masterskrivingen min ble gjort fra pikerommet hjemme hos pappa. Kanskje ikke så selvstendig og sosialt som jeg hadde håpet og drømt om, men jeg fikk i alle fall levert til slutt.

Jeg var også heldig og fikk en jobb før både tiden min som masterstudent, og mine 10 dager i hjemreisekarantene, var over.

 

Jeg har nå fått fast stilling som digital markedsfører for Avonova (tidligere Stamina Helse) som er Nordens største leverandør av bedriftshelsetjenester, men det var ingen garanti at jeg skulle få jobb der. Da jeg var i siste runden med intervjuer og caseoppgaver «tapte» jeg på målstreken mot en som hadde lenger erfaring enn meg. Heldigvis hadde jeg visst gjort så godt inntrykk at de hadde lyst til å tilby meg også en midlertidig kontrakt, med mål om fast stilling. Noen måneder senere sitter jeg her med fast jobb.

Her i Avonova har jeg en ganske variert hverdag, med mye muligheter for personlig utvikling. De siste månedene har jeg blant annet fått bedre kjennskap til CMSet HubSpot og Google My Business, fått delta på oppstarten av webinarer i regi av markedsføringsavdelingen, og skrevet om smittevern og kundereferanser. På grunn av at jeg er den av oss med best kjennskap til Adobe-programmene, har jeg dessuten fått leke meg med litt grafisk design til ulike oppdrag.

Fremover blir jeg trolig ansvarlig for nettsidene, tekstforfatting og SEO, og «Google-universet».

Noen uker, i dagene før kampanjer, kan dagene være svært hektiske, mens i uker hvor jeg nesten ikke har noen oppgaver har jeg lov til å bruke tid på kurs, opplæringsvideoer på Youtube og liknende. Målet mitt nå er å bli bedre på å skrive for søkemotorene, og på å tegne og illustrere. Det er en stor fordel da man selvfølgelig aldri blir utlært, men jeg får tid til å fokusere på å lære mer om ting som kan være nyttig og interessant innen markedsføringsfeltet. Fremover skal jeg trolig også bli sendt på et lite skrivekurs. Det blir forhåpentligvis nyttig både for firmaet og meg (jeg må dessverre innrømme at etter et år med masterstudier på engelsk er den kreative skrivingen min litt rusten. Buhuu! – kan jeg kalle det en yrkesskade?).

Det jeg likevel synes er aller kulest, er også grunnen til at jeg søkte på jobben i utgangspunktet. Jeg tok min master i markedsføring, med fokus på merkevare og kommunikasjon. Selv om jeg ironisk nok føler at jeg ikke lærte så mye om merkevare gjennom masteren, får jeg svært nyttig praktisk erfaring som resultat av at Avonova er midt i et stort rebranding-prosjekt. Firmaet har ikke bare nylig blitt slått sammen med et svensk firma, men får i sin helhet en helt ny profil. Gjennom dette prosjektet skal firmaet blant annet også få nye nettsider som jeg trolig vil bidra med å utforme, og jeg deltar om dagen i flere workshops for å bestemme firmaets nye tone-of-voice og bildebruk fremover.

Det blir derfor mye spennende å ta fatt i også i tiden som kommer. Jeg gleder meg!

Så på tross av et jojo-år sitter jeg i alle fall igjen en master, en ny og spennende jobb, og en del gode (og kanskje noen dårlige) erfaringer rikere.

 

Skrevet av Caroline Nøland

 

 

Master etter BIK – i Brighton

Noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg. På slutten av 2019 fikk jeg oppleve det.

Jeg har «alltid» sagt at jeg ønsket å ta en master, men i hva, hvor og når forble et spørsmål som hang over meg lenge. Flere og flere begynte å mase på meg om at det var snart eller aldri, og jeg følte et lite press da jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte hjemmefra i det hele tatt. Likevel fikk jeg én tilfeldig dag satt ræva i gir og bestemte meg for at det var på tide. Da landet jeg fort (ved en tilfeldighet) på valget om å dra til kystbyen Brighton i England, for å ta en MSc Marketing med spesialisering i Branding and Communications.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Derfor var ikke min største bekymring da jeg plutselig stod på flyplassen alene at jeg snart skulle i gang med et nytt akademisk tungt år, men om jeg kom til å møte noen som ville gjøre tiden hjemmefra levelig. Til min store glede skulle dette raskt vise seg å være en ubegrunnet bekymring, noe bekymringer ofte er. Den første uka var tilrettelagt kun for internasjonale studenter, og selv om jeg ikke lenger har kontakt med noen av dem jeg møtte i min introduksjonsgruppe, havnet jeg i løpet av de første dagene inn i en stadig større vennegjeng. Mange av disse møter jeg fremdeles flere ganger i uka.

Uke 2 i Brighton begynte selve studiene og selv om min spesialisering ikke starter før 2.semester, har jeg allerede hatt fag som «Responsible Marketing», «Marketing Metrics» og «Marketing Planning & Strategy». I sistnevnte, som helt klart har vært favoritten så langt, har vi gruppevis arbeidet praktisk med å utvikle en strategisk markedsføringsplan for en Startup-bedrift, noe som har vært både morsomt og utfordrende. Selv om noen ting kanskje gjøres litt annerledes her i England enn de ville bli gjort hjemme, kan regne med å sitte igjen med akkurat den samme følelsen begge steder, slik som «WTF er det jeg egentlig skal gjøre her?» og «Hva er det hun/han snakker om» og «Kommer jeg til å bli ferdig med dette i tide?» – for selvfølgelig er det ikke bare en fryd å studere.

Jeg har forelsket meg hardt i Brighton, og selv om det så langt hovedsakelig har vært grått og vått, har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg tok til og med et nyttårsbad på stranden! I Brighton er det alltid noe som skjer, og skulle du bli lei av byen i perioder er det lett å kaste seg på bussen eller toget til en annen by eller et annet land hvis det frister. Selv har jeg vært og badet på taket av et spa i Bath, gått på jakt etter Banksy-verk i Bristol, drukket mulled wine i London og gått om kapp med regnet langs vakre «Seven Sisters». Jeg har også deltatt på den «verdenskjente» Bonfire Night i nabobyen Lewes. For 2020 er målet å få reist litt rundt også ellers i Europa.

Da jeg flyttet hit var jeg sikker på at jeg skulle gjøre ferdig masteren og flytte rett hjem igjen, slik planen min alltid hadde vært. Nå vet jeg derimot ikke lenger hvor jeg ønsker å være etter fullførte studier, til min families store skrekk. Selvfølgelig er det dager hvor ikke alt er like kult og flott, men jeg, som forventet å bruke mye tid på å lengte hjem, har kun kjent på hjemlengsel én gang på tre måneder. Og det var etter å ha sett et bilde av snø.

Så med andre ord, det blir spennende å se hva som skjer de neste månedene!

Av Caroline Nøland

 

Livet etter BIK

Bilde av Linnea Vollstad, blomster i bakgrunn

Jeg heter Linnea Vollstad og ble ferdig på bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon i fjor. Nå jobber jeg med salg hos Verisure. Jeg synes det er kjempegøy og fascinerende med salg. Det er spennende å se at man kan klare å overbevise et menneske som egentlig har bestemt at han eller hun ikke skal ha noe. Dette går jo rett inn i retorikken, altså kunsten å overbevise, at man må si de riktige tingene på riktig måte til akkurat riktig tid!

Jobben min går i utgangspunktet ut på å selge boligalarm på telefon. Enten til folk som ønsker det, og da legger inn ønske om å bli kontaktet, eller folk som har en eller annen tilknytning til selskapet uten at de nødvendigvis har alarmsystemet. Ganske klassisk telefonselger egentlig, og alle hater jo telefonselgere!

Men det jeg syns er spennende er prosessen fra blankt nei, til «ja, jeg tar det». Hvordan man klarer å vekke et behov hos et annet menneske, som de ikke visste at de hadde før de pratet med meg. Det handler om å spille på de riktige tingene, lese et annet menneske (gjennom telefonen) og høre på hva kunden sier. I tillegg vekke en følelse av at det jeg selger må de bare ha. Det er en utrolig fascinerende prosess. Det er også veldig utfordrende, for det er ingen hemmelighet at det er mange som sier nei og legger på, før du i det hele tatt har sagt navnet ditt. 

Jeg tenkte en stund på dette med salg etter BIK, og fant ut at det er en god mulighet til å få bruk for det jeg har lært. Det er rett tilbake til retorikken og kunsten å overbevise. Jeg ønsket også å kunne selge noe meningsfullt, som folk ville ha nytte av. Jeg ønsker ikke å gå hjem hver dag med dårlig samvittighet fordi jeg har pushet en kunde til å takke ja. Det var grunnen til at jeg søkte på en stilling hos Verisure, og var heldig å få prøve meg. Hver gang jeg selger en alarm, sitter jeg igjen med en god følelse, følelsen av å ha sikret et nytt hjem og en ny familie mot brann og innbrudd.

Linnea Vollstad

(Linnea var i praksis hos Arbeiderpartiet, her er lenke til saken om Linneas praksis: https://blogg.hiof.no/bik/2018/03/23/dramatisk-og-laererik-praksis-hos-arbeiderpartiet/

 

Intervjuet fra helvete

Siri møtte opp en time før intervjuet hos Markedspartner startet. Hun hilste på resepsjonisten, skrev seg inn, og satte seg til å vente. Og ventet. Og ventet. Intervjuet skulle startet for ti minutter siden, men fortsatt satt hun der alene. Til slutt gikk Siri til resepsjonisten og spurte når intervjuet skulle starte. Til svar fikk hun at Siri hadde registrert seg feil, og at de som skulle intervjue henne satt klare, og at hun var for sen. Herfra gikk det bare nedover.

På karrieredagen som ble avholdt for BIK-studenter i april i år, kom BIK-student Siri Enoksen i kontakt med Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner. Kort tid etter hadde Siri et intervju hos et av Norges største kompetansemiljø innen inbound marketing, for stillingen «Digital markedsfører». Og dette på tross av at hun ikke var ferdig med studiene engang!

Siri måtte gjennomføre totalt tre tester. To av disse var stresstester, på den ene fikk hun førtifem spørsmål om seriekobling av lysbrytere, men bare tretti sekunder på hvert spørsmål. Hvis du svarte riktig gikk du videre. Siri gikk aldri videre.

-Den andre stresstesten gikk mye bedre, følte jeg. Faktisk var jeg sikker på at jeg hadde nailet den, sier Siri.

Også her skulle det vise seg at Siri tok feil. Intervjuerne forklarte Siri at hun slett ikke hadde gjort det så bra på denne heller.

-Da insisterte jeg på å få vite hva jeg hadde gjort feil, for jeg ble så nysgjerrig!, forteller Siri.

Og det digget intervjuerne!

Det viser seg altså at man kan kapre drømmejobben, dersom man takler nederlag på en god måte. Siri understreker også at de to som intervjuet henne var veldig hyggelige! I mai startet Siri i stillingen 50%, og når hun er ferdig med bacheloren i juni, går hun 100% inn i stillingen som markedssjefens høyre hånd. Siri trives svært godt hos Markedspartner, som hun beskriver som en fremtidsrettet arbeidsplass.

 

Karrieredag på BIK, 4.april 2019

Vi arrangerte nemlig en egen karrieredag for BIK-studenter i april i år, slik at studentene skulle få møte næringslivet og få noen gode råd før de skal ut i jobb. Ved årets karrieredag møtte, som tidligere nevnt, Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner, samt de tidligere BIK-studentene Fredrik Lund, Christine Engh Hansen, Steven Bye og Anneli Lund. Det ble paneldiskusjon, mulighet for å danne seg verdifullt nettverk, og å lære av tidligere studenter som har vært i samme situasjon.

Her ser dere Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner

Frode fra Markedspartner hadde med seg ledige stillinger på karrieredagen, og flere av BIK-studentene benyttet seg av sjansen til å snakke med ham om dem, og søke på dem.

Her ser dere Fredrik Lund og Ola Valdresstuen fra Techweb

Fredrik fra BIK14 satt i panelet og forklarte hva som er viktig når man søker jobb som nyutdannet. Han jobber i Techweb, der også Ola fra BIK16 fikk seg jobb. Fredrik var på besøk i undervisningen på BIK i fjor, der Ola var student, og Fredrik ansatte Ola på flekken! (Her ser man hvor lurt det kan være å møte opp i timene:)

Her er Christine Engh Hansen fra BIK12-kullet, som for tiden jobber hos Dominos pizza, men ganske snart går over i en stilling hos mediebyrået Mindshare

Christine satt i panelet og fortalte at det er viktig å trives på jobb, ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid og at lønna ikke nødvendigvis betyr så mye som man skulle tro!

Anneli Lund fra BIK11 jobber nå som prosjektkoordinator for Mulighetsriket Østfold

Anneli satt også i panelet og la vekt på at man må tørre å skille seg ut når man søker på stillinger. Selv tok hun opp telefonen og ringte direkte til sjefen, hvor hun forklarte at hun var rett kvinne for jobben. Og det lønte seg jo:)

Steven Bye fra BIK15 satt også i panelet, han har fått jobb i Valgdirektoratet og vi har nettopp publisert en sak om ham her på bloggen, les den gjerne.

Karrieredagen ble en såpass stor suksess at den vil bli et årlig arrangement for alle BIK-studentene. Og som du har lest over: Det lønner seg å møte opp!

 

Den som intet våger, intet vinner


-Du kan se langt etter en stilling som kommunikasjonsrådgiver, med tanke på at du ikke har noe master, sa folk til Steven da han var på søken etter jobb. En bachelorgrad rikere, men ikke nok til å imponere, det er godt Steven ikke gir opp lett!

En bachelorgrad i internasjonal kommunikasjon kan føre til mange veier for hver enkelt student. Noen ønsker å følge drømmen sin gjennom video og filmproduksjon, andre ønsker å skrive, og den tredje er usikker og søker på de fleste jobber i håp om å treffe den riktige.

I januar 2019 var Steven klar for en fulltidsjobb, etter å ha vært ansatt på deltid på BIK som blant annet podkast-ekspert. Han var også ansatt på deltid som Instagram-ansvarlig for Høgskolen i Østfold. Etter mange ulike søk på jobbannonser for fulltidsjobber, fant han en interessant tittel: «Kommunikasjonsrådgiver for Valgdirektoratet.» Det hadde seg slik at Steven nok ikke egentlig hadde tenkt seg en jobb i Tønsberg, men snarere i Oslo. Likevel valgte han å søke på jobben. Det var bare ett problem: krav om master. Men BIK-studenter har lært av tidligere studenter at et krav i søknadstekster er som regel kun et ønske, så man kan like gjerne prøve seg. Søknad til jobb i Valgdirektoratet ble skrevet, bare sånn for moro skyld. For den jobben, den visste Steven at han ikke kunne få. Eller?

Tiden gikk og mange jobbsøknader senere hadde Steven glemt stillingen som «Kommunikasjonsrådgiver i Valgdirektoratet». Han hadde vært inne på noen intervjuer med bachelorkrav, men der kom han ikke videre. I søken etter noe nytt vandret Steven til et mediebyrå hvor de ansetter ved vikariat. Der kom en hard tilbakemelding:

-Når du er rett ut av studiet med kun bachelorgrad kan du se langt etter både stilling som kommunikasjonsrådgiver og 500 000 i lønn.

Brrrriiiing, briiing. Telefonen ringte hos Steven noen dager senere, Briiinng, brring.

– Hei, det er Steven.

-Ja, hei, vi ringer fra Valgdirektoratet. Vi lurer på om du vil komme inn på intervju?

Steven tenkte seg om, hadde de sett feil på søknaden hans? Denne muligheten lot han ikke gå til spille, han dro på jobbintervju. Med lite nerver, noe som er uvanlig. For han pleide jo å ha en god del før slike ting. Men denne jobben fikk han ikke, det var kun god trening. Eller?
 Steven gikk med hevet hode, klar for en erfaring rikere. Spørsmålene kom og Steven svarte, han var seg selv, tenkte ikke så mye over det han fortalte. Ingen nerver, kun gode erfaringer. Null nerver og snakke rett fra levra må ha funket. Han var en av to kandidater igjen for stillingen, men han fikk den nok ikke, for den andre kandidaten hadde master og relevant erfaring. Eller?

Du har sikkert tenkt deg det allerede, Steven er den heldige med ny stilling som kommunikasjonsrådgiver i Valgdirektoratet. For det har seg nemlig slik at den som intet våger, intet vinner.

Skrevet av Emma Johannessen Østvik

 

Livet etter BIK

Marte og Kristoffer Joner under innspillingen av en kortfilm.

Da jeg fullførte bachelorgraden min i internasjonal kommunikasjon ante jeg ikke hvor reisen skulle gå. En bachelorgrad som denne gir deg ikke nødvendigvis bare én enkel retning å gå videre i, men hundrevis. Alt avhenger av hva som interesserer deg, og hvilket felt du selv briljerer i.

I min praksisperiode jobbet jeg for filmmagasinet Montages, som gjorde at jeg kunne jobbe med noe jeg elsket. Å blande film og kommunikasjon viste seg å være en av de mest givende tingene jeg har gjort, noe som også førte til en helt ny interesse for filmskaping. Jeg bestemte meg derfor for å starte på Filmstudiet i Bergen, selv om det betydde 2 -3 nye år på skolen.

 

Jeg forstod fort at bachelorgraden min kom godt med i filmstudiet, da det meste var avhengig av god kommunikasjon. Alt fra kontakt med skuespillere til pitching av ideer for klassen handlet om å få frem et budskap best mulig. Hittil har jeg vært en av tre som ble valgt til å lage en eksamensfilm, hatt regi på en musikkvideo og jobbet med skuespillere i London (da med hele klassen). Det har vært en utfordring fra starten av, men med BIK «under beltet» var det aldri en utfordring jeg ikke klarte å mestre.

En annen god ting med å ha en bachelor i internasjonal kommunikasjon er at du mest sannsynlig har fått deg mange kontakter, både i Norge og i utlandet. Det er aldri vanskelig å få hjelp av en tidligere BIK-er eller lærer om det trengs, og man trenger aldri å være redd for motgang. En gang BIK-er, alltid BIK-er!

PS. Hvor gøy er det ikke kunne vinne argumenter og diskusjoner, med venner, familie og kollegaer, kun ved hjelp av retorikken? Am I right?

Marte Carlsen

 

Slik fikk Marie kommunikasjonsjobb i Dublin

«Tullar du? Det her er for godt til å vere sant!», tenkte eg då meldinga til agenten tikka inn i innboksen min på LinkedIn. Det var snart slutten på sommarjobben min og tanken på å stå utan relevant jobb etterpå fekk meg til å gå rundt med ein klump-i-magen i fleire dagar.

Det var mitt siste semester som BIK-student den våren. Det blei fort krystallklart at det kom til å bli dragkamp om jobbane i kommunikasjonsbransjen. Dermed gjekk eg rett i panikk-modus. Kva om eg ikkje fikk jobb? Eg måtte få meg ein jobb som er relevant for studiane mine.

Dess større var gleda då eg blei kontakta av ein rekrutterer denne sommaren. Eg hadde fått eit tips av tidlegare BIK-student Fredrik Lund om å jobbe med LinkedIn-profilen min, slik at eg skilde meg ut, og det kan nok ha vore det som gjorde at agenten kontakta meg.

Eg fikk tilbod om stillinga som innhaldsmoderator. Det einaste minus? Jobben var i Dublin, ein heilt ukjent by i eit heilt ukjent land som eg forbatt med fleire regnfulle dagar enn det Norge har. Eg gjorde raskt mine undersøkingar av både byen, arbeidsgivaren og jobben.

Med bittelitt skepsis gjekk eg med på intervjuet – om det ikkje skulle gå så hadde eg i alle fall prøvd. Intervjuet føregjekk på telefon og agenten følgde opp via e-post. Eg fekk spørsmål om kvifor eg ønska å jobbe utanlands, korleis eg jobbar i team, kva eg ønsker meg frå min arbeidsgivar, kva språk eg snakkar og eigentleg alt det eit heilt vanleg jobbintervju ville bestått av. Då ho fekk høyre at eg snakkar tysk, reagerte ho lynraskt og eg fekk tilbod om ei ny stilling på flekken. Det passa meg midt i blinken og brått stod eg der med den gylne inngangsbilletten til Willy Wonkas sjokoladefabrikk.

No jobbar eg for eit globalt konsern, ein av verdas største IT- og outsourcingselskap som tilbyr konsulent-, teknologi- og outsourcingtenester. Eg og mine kollegaer jobbar hos kunden vår, eit endå større teknologiselskap som er kjent verden rundt og er spesialist på søkemotor, skytjenester og utvikling av software. Her jobbar eg hovudsakleg med film og tv-seriar i eit team der vi kontrollerer og analyserer innhaldet før det går live på kundens nettbutikk, B2B kommunikasjon, held kontakt og løyser problem til partnarar og eskaleringshandtering. Gøy og varierande arbeid der eg lærer å kjenne partnerens behov og klarer å løyse problem raskt og på ein effektiv måte. Kollegaene mine kjem frå alle delar av verden og eg får dermed brukt mine kunnskapar om kultur og interkulturell kommunikasjon dagleg. Vi lærer kvarandre nye ord i forskjellige språk kvar dag, og delar dei beste ferieplassane verden rundt.

Det å pakke kofferten og sette kurs mot eit anna land for å jobbe er ikkje så skremmande som det kan høyrast ut som. Spørsmål om «kvar skal eg bu, kor mykje skatt betaler eg, kva slags forpliktelsar har eg» osv kjem til å kjennes ut som ein ørefik. Men, ta sjansen! Dersom du ønsker å gjere noko utanom det vanlege så berre gå for det, eg kan love spennande eventyr. Det kan ta litt tid å finne ut av dei forskjellege tinga, men det kjem til å ordne seg.

Ingenting er umogleg, av og til finn du ein av fem gøymde gullbillettar, og brått opnar porten til sjokoladefabrikken seg.

 

Fra den lokale høgskolen til den lokale avisa

På kontoret: Fra venstre ser vi nyhetsredaktør Morten Ulekleiv og desksjef Øivind Kvitnes, med meg selv, den ferske frilanseren, i fronten.

Da jeg var ferdig på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon denne sommeren, hadde jeg ingen anelse hva jeg egentlig ville gjøre. Det eneste jeg visste var at det måtte være noe med skriving. Fra å skrive litt fiksjon på fritida, til analyser og tekster på BIK, det er moro i min bok!

Da jeg da så at Halden Arbeiderblad lette etter en frilanser, sprang jeg på alle fire opp trappa, heiv meg på pc-en og sendte en søknad. Det var det, nå var det å vente.

Fast forward til august, da sitter jeg og prater med nyhetsredaktør Morten Ulekleiv, på et av kontorene hos Halden Arbeiderblad. Uten større krumspring var jeg brått blitt frilanser i den samme avisa jeg har lest i underkant av 20 år. Det var en litt rar følelse. Siden jeg begynte å arbeide i Halden Arbeiderblad har jeg fått bryne meg på masse rart. Kunstutstilling på festningen, Elgfestival i Aremark, innflytningsfest, og butikkåpning, the list goes on. Det har vært en utrolig spennende, lærerik og ikke minst nervepirrende opplevelse. Det er faktisk mulighet for at flere hundre folk ender opp med å lese det man har skrevet, og da pirrer det litt i magen!

Min offisielle debut-helg som frilanser var litt av en berg-og-dal-bane. Lørdagen gikk glatt, mens søndagen, siste dagen av Elgfestivalen i Aremark, gikk nesten i dass. Det regna så det spruta i bakken og det blåste ikke rent lite heller. «Det er jo ikke så ille…?» tenker du kanskje nå, men prøv å balansere en paraply, en notatblokk (som ble søkkbløt og umulig å lese, forresten!) og et speilreflekskamera, samtidig som du prøver å intervjue noen! Da ble det brått litt spenstig.

Toppen av kaka var da jeg skulle dra tilbake på kontoret. Avisa går i trykk om 4 timer, det tar 30 minutter tilbake, tenker jeg, det går bra! Vel, det gjorde det fram til bilen satte seg fast i gjørma på parkeringsplassen. Der sto jeg i omtrent 32 år, som det kjentes ut som, før en engel med traktor dro meg løs.

Her sto jeg, mens klokken tikket stadig nærmere deadline.

I en slik situasjon var det godt å ha BIK-kunnskapene i ryggen, og ikke minst behjelpelige kollegaer som hjalp meg få teksten til trykk!

Jeg er så glad for at jeg valgte å ta bacheloren i internasjonal kommunikasjon! Selv med et par nervesammenbrudd over de tre årene, gikk det bra til slutt, og det har gitt meg muligheten til å jobbe med noe jeg synes er gøy. Mer enn det kan man ikke ønske seg!

Martin Skjøldberg Sagholen

 

Stort behov for BIK-ere i kommunikasjonsbransjen

Jeg skal ærlig innrømme at tanken på å gå i en evighet uten relevant jobb, ga meg frysninger nedover ryggen. Det er mange skrekkhistorier der ute – om ansettelsesstopp, nedskjæringer i bedrifter, og om nyutdannede mennesker som aldri får jobbe med det de egentlig har lyst til. Vel, her kommer en liten solskinnshistorie.

Da jeg ble ferdig med bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, fikk jeg jobb som markedskoordinator i et selskap som heter Bulls Eye Oslo. Bulls Eye eies av holdingselskapet Spondere, som driver med prosjektledelse og rådgivning, og som investerer i bransjer som gleder folk. Fotballfesten (kontraskjæret), European Shuffleboard, Kulturhuset, og det nyåpnede utestedet Oche Dart Club er eksempler på noen av investeringsprosjektene. Som markedskoordinator har jeg ansvar for prosjektledelse innen PR, markedsføring, strategisk planlegging, analysearbeid, CRM, og Social Media Management. Jeg har med andre ord fått stort ansvar. RASKT. Det viste seg at selskapets ambisjoner sto i takt med mine egne: Jeg vil opp og frem. Helst så fort som mulig. Det passet meg derfor midt i blinken at selskapet satser på å investere i flere store prosjekter og nyåpninger i utlandet de tre neste årene. Om alt går etter planen, skal jeg få være med på å styre den interne- og eksterne kommunikasjonen i disse prosjektene, og frem til den tid jobber jeg tett sammen med kommunikasjonsspesialister, dyktige byrå-og bransjefolk, og suksessfulle gründere her i Oslo.

Jeg vokser innen kommunikasjonsbransjen hver dag, og det takket være kunnskapen og erfaringen BIK-studiet har rustet meg opp med. Det er stort behov for mennesker som er enestående på å sende ut sterke, engasjerende og inspirerende budskap – og det er her vi BIK-ere kommer inn!

Henriette Bendiksen