Hvordan få suksess med video på Facebook

Har du lyst til å skape engasjement med video på Facebook? Det kan være en vanskelig oppgave, da det stiller store krav til innhold og tid. Det er ikke enkelt å oppnå “gåsehud-feeling”, få alle til å le eller få frem en viktig sak i løpet av sekunder, men det går. Nedenfor har vi en liste med tips til deg.

⏱TID: Fortell din historie på kort tid, de fleste har ikke tid til å se en lang video når de scroller seg gjennom feeden. Vi vil heller ikke måtte se en hel video for å forstå hva videoen handler om, så her kan det være lurt å komme med noe overraskende i løpet av de første få sekundene, slik at det pirrer nysgjerrigheten vår til å se videre. Ofte kommer poenget til slutt når man bygger opp en historie, men hva med å tenke omvendt? 🤔

🎥INNHOLD: Dette er kanskje det viktigste punktet, å ha et godt innhold. Når man har ideer til en video og innholdet på plass kan det være lett å la seg rive med og ha med for mye detaljer, dette kan fort oppleves som unødig støy og det blir vanskelig å få med seg alt som skjer. Finn kjernen i historien din og hold deg til det.

💬TEKST: En video på Facebook burde være tekstet uansett språk, fordi de fleste ikke ser video med lyd når de sitter på jobb, på skolen eller er ute i offentligheten. Derfor er dette veldig viktig for at alle skal få med seg hva videoen din inneholder.

❤FØLELSER: Er historien du skal fortelle morsom, er den dyp og trist eller inneholder den et viktig og holdningsendrende budskap? Spill på følelser. Alle mennesker drives til en viss grad av følelser og det kan lønne seg å ha dette i bakhodet når man lager en video som du ønsker skal skape engasjement.

📰AKTUELT: Er innholdet i videoen din aktuelt i den tiden vi befinner oss i? Rett timing er viktig, å være på rett sted til rett tid som det heter. Budskapet ditt vil komme tydeligere frem og flere vil forstå det, dersom det er et aktuelt tema. Ha målgruppen din i bakhodet, slik at budskapet ditt engasjerer de du ønsker. Er du usikker på hva som er aktuelt når du skal lage en video? følg med på nyhetene og se om du kan bruke noe av det som foregår i verden for å få frem budskapet ditt.

Er det noe du lurer på som ikke er svart på her, så er det bare å spørre oss 😀

Henriette Sofie Eriksen og Julie Haugsand

(Vi har fått videoproduksjon som valgfag for BIK-studenter og IT-studenter på HiØ fra høsten 2018. Trykk gjerne på lenken og sjekk det ut:)

(Og Henriette var i praksis hos mediebyrået Wavemaker og Julie var i praksis hos Karrieresenter Østfold, begge jobbet mye med video på sosiale medier i praksistiden sin)

 

OL-press og kjendisfest

Henriette Bendiksen og Steven Bye, med adgangskort og ansvar midt i sentrum av TVNorge:)

Tekst og bilde: Amalie Berger & Robin Horvath

Etter tre måneder hos TVNorge har Steven Bye (24) og Henriette Bendiksen (22) fått et godt utbytte av praksistiden. Med kjendisfester, stort ansvar og mye morro har de fått opplevd litt av hvert og vært innom det meste. De føler at BIK har gitt dem et ekstremt godt grunnlag for en slik praksis.

-Hadde jeg kommet her uten BIK så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. Det er veldig relevant for jobben og vi har fått bruk for mye teori som f.eks. historiefortelling, sier Steven.

-Første uka var vi med på premierefesten til serien Hvite Gutter for å dekke Instagram og Snapchat. Vi har også fått vært med på flere premierefester etter det og snakket med kjendiser osv, sier Henriette.

Men, alt er ikke bare lek i et stort firma som TVNorge, eller Discovery som det egentlig er, spesielt under OL. Mye var hemmelig og det var mye stress, da fikk de virkelig brukt det de hadde lært på BIK. Krisekommunikasjon, strategi og planlegging ble en stor del av hverdagen under OL-perioden.

Til tross for mye press og stress syntes de at det var svært kult å være del av en historisk begivenhet. Før OL var de i et lite produksjonsteam som satt og lagde strategidokument til de som skulle til Korea. De måtte også være forsiktige med hva de delte av informasjon slik at andre kanaler ikke skulle få tak i dette.

-Vi hadde ikke akkurat taushetsplikt, men det er jo åpenbart. Blir litt sånn ”Det som skjer i TVNorge, blir i TVNorge”, sier Henriette.

-Vi har lært at man ikke skal ta noe for gitt. Man må være på og vise seg frem. Det er viktig å komme med ideer, for selv om vi bare er på praksis blir vi behandlet likt som de andre, det er bedre å prøve og feile enn å ikke prøve i det hele tatt, forteller Steven. -Det er kjedelig når man publiserer noe og det ikke går som du vil, men når man treffer spikeren på hodet kan man nå over en million personer, akkurat som jeg opplevde med et av innleggene jeg hadde ansvar for.

 

 

Dramatisk og lærerik praksis hos Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre og Linnea henger ut. Linnea er litt starstruck. Eller Størestruck…:)

Skrevet av: Anniken Heimstøl og Daniela Dahle.

På et av spisestedene i “Strøget” i Oslo, møter vi Linnea Vollstad (21) som har vært i praksis hos Arbeiderpartiet siden starten av januar. Hun har tidligere vært med i studentpolitikken på HiØ, og det var derfor naturlig å være i praksis hos Ap. Smilende forteller hun at hun kjenner at dette var det riktige valget av praksisplass.

-Det er et av de største politiske partiene i Norge, det var en no-brainer. Jeg visste at det var mye kommunikasjonsarbeid involvert og at jeg kom til å jobbe med mange forskjellige mennesker, noe jeg elsker å drive med!

Allerede første praksisdag var hun med på pressekonferanse der hun fikk møte Jonas Gahr Støre. Opplevelsen ga henne både hjertebank og en motivasjonsboost.

-Jeg ble først og fremst litt “starstruck” og nervøs. Jeg snakket med Jonas og han ønsket meg velkommen på laget og sa at de trengte meg, noe som gjorde at jeg følte meg veldig velkommen og klar for utfordringene som lå foran meg.

Inne på kontoret til kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget, jobber Linnea for det meste med innhold til hjemmesiden og håndtering av innlegg på partiets Facebook-side, men hun har også vært på jobbtur til Kristiansand for å være kursholder og fotograf på ulike arrangement. Hun sier at det tok litt tid å komme i gang med å bruke alt hun har lært gjennom fem semestre på BIK, men at det kommer etter hvert.

-Som regel vet jeg ikke hva som venter meg når jeg møter opp om morgenen. At ingen dager er like er noe av det jeg liker best med praksisplassen. Et eksempel på det er pressekonferansen jeg deltok på, om Giske-saken. Det førte til mange henvendelser på Facebook som måtte gås gjennom allerede den første uken i praksis.

En viktig del av det å være i praksis er selvfølgelig å skrive bacheloroppgave, noe Linnea allerede er i gang med. Problemstillingen handler nemlig om nett-troll på Facebook-siden til Arbeiderpartiet (https://www.facebook.com/Arbeiderpartiet/).

-Det er en del data jeg må gjennom og analysere, men jeg finner mye morsomt underveis! Etter praksisen i Ap er jeg spent på hvor veien leder, men jeg kommer nok til å være litt spontan og prøve meg på noe nytt innenfor kommunikasjon.

 

Fra utvekslings-mareritt til drømmepraksis

Skrevet av: Daniela Dahle og Anniken Heimstøl

Vi møter Martin Skjøldberg Sagholen (24) utenfor en restaurant ved bryggene i Halden. Martin har vært i praksis hos Nasjonalmuseet i snart to måneder og trives svært godt. Men før han fikk praksisplassen så det mørkt ut, etter et semester i Newcastle, England. I motsetning til mange av de andre klassekameratene sine, trivdes ikke Martin så godt på utveksling.

-Utvekslingen var litt demotiverende for meg. Jeg hadde valgt fag før jeg dro, som alle de andre, men da jeg kom fram fikk jeg vite at 4 av de 5 fagene jeg valgte ikke fantes. Dette gjorde at jeg måtte velge nye fag, og da var det ikke så mye igjen å ta av og jeg endte opp med en del fag jeg ikke ville ha.

Videre forteller Martin at han slet litt med å komme i kontakt med de andre studentene og ting så ganske mørkt ut en periode. Det var aldri et spørsmål om å gi opp, men han hadde mistet litt lysten til å fortsette.

-Motivasjonen var ganske langt nede da jeg kom tilbake til Norge og fokuset mitt var veldig skiftende. Det var først da vi kom i gang med fag igjen her, at jeg fikk motivasjonen tilbake. Semesteret jeg kom tilbake til Norge var vel det semesteret jeg gjorde det best.

Drømmepraksis

Gnisten kom for alvor tilbake da Martin fikk praksisplass på Nasjonalmuseet. Han maler selv og har alltid hatt lyst til å jobbe med noe innenfor kunst. Han liker jobben som praktikant og trives godt med arbeidsoppgavene han har fått tildelt.

-Jeg synes det er gøy. Jeg er for det meste på sosiale medier og da helst facebook, som er hovedplattformen for kommunikasjon. Jeg jobber veldig mye med å legge ut arrangementer på facebook og hjemmesiden deres. Det er alt fra utstillinger til omvisninger. Jeg har også fått i oppgave å skrive en blogg for Nasjonalmuseet, noe jeg gleder meg veldig til.

Selv om Martin trives med alle arbeidsoppgavene, er det én ting som skiller seg ut, nemlig et forskningsarbeid med Munchs «Skrik».

-Nå er det sånn at jeg ikke utførte selve arbeidet. Det var det et forskerteam som gjorde, men jeg fikk være med og dokumentere begivenheten ved å ta masse bilder for museets Instagram (https://www.instagram.com/nasjonalmuseet/?hl=nb). Vi fikk også sett baksiden av «Skrik», noe ikke mange kan si at de har gjort. Det stod noe på baksiden, men det kan jeg ikke røpe. (Han smiler lurt).

Martin har altså funnet inspirasjonen til å fortsette. Han er oppe tidlig hver dag for å pendle fra Halden til Oslo, og selv om det er tungt, er han alltid motivert til en ny dag.

Her ser vi forskere i arbeid med Munchs «Skrik».

 

Møtt med åpenhet i en ”lukket” bransje

Tekst: Marte Hembre og Iselin Chantelle Karlsen

Etter nesten tre uker i praksis har Sebastian Haarbye (22) bare gode ord å si om Swedish Match. Sebastian har vært så heldig å få praksisplass hos verdens eldste snusprodusent. Han har allerede fått sin egen plass, med PC og jobbtelefon.

-Jeg trodde denne bransjen var mer «bak lukkede dører», så jeg ble positivt overrasket over åpenheten til Swedish Match. De er åpne for å snakke om alt snusrelatert, også utfordringene, sier Sebastian.

Han er veldig fornøyd med oppfølgningen han får hos Swedish Match, og føler seg inkludert i arbeidet de gjør. Han får også en god del ansvar. På nettsiden deres snusinfo.no har han fått som oppgave å skrive artikler, i tillegg hjelper han til med presentasjoner.

-Jeg får mye tilbakemeldinger på det jeg gjør, i tillegg sender kollegaene mine arbeidet sitt til meg, og spør om mine meninger og tanker, sier han.

Før praksisen startet visste Sebastian lite om Swedish Match, mens nå har han mye kunnskap om det han driver med. Han kan blant annet fortelle om porsjonssnusens opprinnelse:

-Mange av dem som bodde på gamlehjem før og brukte snus, klarte ikke å bake selv. Personalet på gamlehjemmet kunne hjelpe til å bake snusen, men å ta ut brukt snus var ikke noe de hadde så lyst til å gjøre. Derfor kom porsjonssnusen.

Det er forskrifter mot å reklamere for snus. Fra 1. juli kommer snus i standardiserte forpakninger, som vil si at alle snusbokser blir nøytrale. I tillegg selges snus fra lukka skap. Så det er altså en utfordring å markedsføre det. Til tross for utfordringer, er det et stort marked. I Norge er det nå for første gang flere forbrukere av snus enn røyk.

 

 

Møt gutta som promoterer Haldens kjekkaser

(Her ser vi våre håndball-promotører: Gaute Paulsen og Donatas Kolstad:)

Gaute Paulsen (22) og Donatas Kolstad (22)  går sitt siste år på bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon, og har nettopp startet praksisen sin i Halden Topphåndball. De har som mål å skaffe håndballgutta flere følgere på sosiale medier, og for å klare det kommer håndballguttas utseende godt med, tror de.

Halden Topphåndball spiller i eliteserien, og de er det eneste laget i eliteserien som har for liten hall til at kampene deres kan bli sendt på TV. Dermed får de ikke like mye oppmerksomhet som resten av lagene i eliteserien, og det er synd, ettersom Halden Topphåndball gjør det så bra. Donatas og Gaute skal de neste månedene sette håndballgutta i rampelyset.

De har nettopp startet praksisen og trives veldig godt så langt.
-Jeg hadde lyst til å jobbe med sport, så jeg er veldig glad jeg fikk jobbe med det jeg ønsket meg, sier Gaute.
Guttene tenker å teste ut forskjellige teorier for å finne ut hva som skaffer flere følgere, og de er spente på å finne ut om det de har lært på BIK fungerer i praksis. Spesielt med tanke på at de ikke har fått noe budsjett.
-Vi har fått veldig mye tillit og frihet til å teste det vi vil, og det er kjempegøy, sier Donatas.

Mange av håndballgutta tilbringer mye tid foran speilet før kamp, og det med god grunn i følge Donatas og Gaute.
-Mange av spillerne er veldig kjekke og dette er en fordel på f eks Instagram, sier Donatas.
De planlegger å spille på utseendet til kjekkasene og tror at dette kan være med på å skaffe dem flere følgere og likerklikk.
I 2020 får håndballguttene en ny hall som har plass til 2 500 tilskuere. Det er en stor forandring sammenlignet med Remmenhallens 400 tilskuere. Derfor har Donatas og Gaute fått oppdraget å lokke flere tilskuere til topphåndballen i Halden. Spesielt vil de lokke flere unge til å komme å se på kampene.

Så hvis du ble fristet til å se disse kjekkasene, så følg gjerne Halden Topphåndball på Facebook og Instagram for å bli bedre kjent med laget!

Tekst og bilde: Marte Hembre og Iselin Chantelle Karlsen.

 

Halden er mer enn Allsang på grensen

Man kan gjøre mer i Halden enn å dra på festningen for å synge. Man kan for eksempel gå på Halden Mikrobryggeri Den Gyldne Høne, som åpnet sine dører for første gang i 2012. Dette er et sted hvor både unge og gamle samles. Kjellerlokalet som ble bygd rundt 1660 og ble brukt til mange forskjellige formål gjennom årene. På den andre siden av mikroen er et av Norges eldste fengsler.  Der satt Sofie Johannesdotter, hun var den siste kvinnen som ble henrettet i Norge.

På mikrobryggeriet brygger vi vårt eget øl. Det brygges noe for en hver smak, enten det er en IPA eller en lys og lett ale. Vi brygger også cider og har et utvalg av sprudlende vin og øl på flaske. Bartenderne er kunnskapsrike og hjelpsomme – du trenger absolutt ikke være ekspert for å ta deg en tur innom.

Hver onsdag holdes det quiz i regi av brødrene Stensrød. Det er god stemning, morsomme temaer og godt drikke. Premiene er supre og består av nydelig bakverk fra vår faste samarbeidspartner, Brød og Vann, som ligger på torget.

Mikrobryggeriet har en del arrangementer i løpet av året. Alt fra konserter til stand-up og vår faste øl-smaking. På øl-smakingen får man brukt smaksløkene og testet alt fra lyst og lett til noe som kan smake bittert og fruktig.

Halden Mikrobryggeri har en avslappende atmosfære og godt brygg, her kan du oppleve både øl og historie. Det er også det eneste bryggeriet i byen. Hvis du har lyst til å ha en bra Halden-opplevelse som student må du komme til Halden Mikrobryggeri!

 

A Norwegian´s Guide to Surviving College and an Election in the United States

 

Personen til høyre i bildet over her er meg, Marte, sammen med Elena og Nick, to av dem jeg har blitt kjent med under utvekslingsoppholdet i USA. Da jeg ankom California i august 2016, ble jeg møtt av nye muligheter og et heidundrende flott skoleår som lå fremfor meg. Med et forferdelig valg hengende over USAs folk og mulige opptøyer i vente, var det interessant å se hvor dette skulle gå. Ville USAs folk virkelig velge en (i mine øyne) sjåvinistisk og fremmedfiendtlig kjendis med tolv seksualtrakasserings-anklager mot seg, over en kandidat som har viet mesteparten av livet sitt til politikken? Bare tiden ville vise.

Det var ikke mye jeg kunne gjøre angående dette valget uansett, så jeg bestemte meg raskt for å hoppe om bord på college-livet og alt det måtte by på. Første skoledag møtte ufattelig mange spente mennesker opp, som alle var klare for de neste årene/semestrene på California State University Monterey Bay (CSUMB). Jeg fikk umiddelbart venner som dro i gang en liten «Welcome to College»-fest og livet var som en dans på roser. Selv fagene var veldig greie, litt av fordelen med å kunne velge dem selv utfra en liste av alternativer er at du i hvert fall kommer til å finne noen fag du absolutt digger. Velkomstuka var fylt av morsomme eventer og nok av tid til å danne vennskap som varer livet ut.

Livet ble nesten som på film, «Study all week and party all weekend» var vårt nye motto og ingenting kunne stoppe oss. Ingenting annet enn Midterms da altså.. Vi forstod fort at de har halvtsemester-eksamener her i USA, og at noen av disse partyhelgene kom til å gå med til studering. Heldigvis varer ikke denne eksamensperioden så alt for lenge, og vi kunne raskt komme oss tilbake til vår travle hverdag. Og Halloween var like rundt hjørnet:

marte2

Det var da det gikk opp for oss at det var rukket å bli november alt og at valget ikke var langt unna. Ingen så ut til å ta det så alt for seriøst ettersom den demokratiske kandidaten Hillary Clinton ledet alle meningsmålingene. California, som hovedsakelig var en Bernie Sanders-stat, var ikke overlykkelige over å måtte nøye seg med Hillary Clinton, men det var det beste alternativet de hadde og de var derfor ganske fornøyde med ledelsen før det kommende valget. Hver gang noen snakket om muligheten for en Donald Trump-seier ble man nesten ledd ut av rommet. «That would never happen» ville de si, flirende.

8. november kom og alle samlet seg foran tv-en hos venner for å få med seg valgresultatene. Til alles store sjokk ledet Donald Trump gjennom mesteparten av valget, og det var da det begynte å gå opp for folk at han hadde en sjanse til å vinne hele greia. Collegestudenter over hele California og kanskje hele USA drakk vekk sorgene sine den kvelden. Donald Trump vant selv etter at Hillary Clinton vant folkets stemme med fire millioner. Å se unge mennesker i alderen 18-26 være så oppgitte at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg, var et veldig sterkt syn. De gråt og hylte av sorg, på grunn av en mann som kommer til å gjøre livet vanskelig for så mange minoriteter i minst fire år fremover.

Skolegården var øde den 9. november, alle ble hjemme denne dagen, som om det var en markering av noens dødsfall. Det var ikke lenge etter at opptøyene i gatene kom og demonstrasjonene ble sett på tv over hele verden. Aldri før har dette skjedd i så stor grad etter et politisk valg, aldri før har fire millioner stemmer ikke blitt hørt. Aldri før har en så ukvalifisert kandidat blitt valgt til president i USA.

Sorgen var stor, men livet måtte gå videre. Og det gjorde det også, etter en viss tidsperiode var collegelivet på plass og valget bare et vondt minne. Jeg hørte stadig mennesker skrike ut «feel the Bern» på Campus og kunne ikke hjelpe for å smile litt. Valget var over, livet gikk videre og eksamen var rett rundt hjørnet. Dette var andre gang jeg hadde sett så mange unge mennesker være helt utmattet her i USA, eksamensperioden her er noe helt for seg selv. Folk tilbringer utallige timer på biblioteket hver dag i uker i strekk for å oppnå et temmelig uoppnåelig snitt, mens jeg var glad så lenge jeg gjorde mitt beste og stod i alle fag. Ikke misforstå, gode karakterer er noe jeg også streber etter (og fikk) men jeg ville ikke at det skulle være alt jeg tok med meg fra min tid her.

Alt i alt er dette et minneverdig opphold i California og jeg kunne ikke ønsket meg noe mer (vel kanskje at USA fikk en annen president «but i’m dealing with it»). Ikke bare har jeg noen fantastiske venner, jeg fikk også noen flotte romkamerater med på kjøpet. Ingenting er som å bo med mennesker fra rundt hele verden, jeg har nå så mange steder å besøke og jeg kunne ikke gledet meg mer.

Marte Carlsen

marte3

 

Carolines møte med britisk dør-kultur

Selv om jeg er ung og hjemmekjær, pakket jeg likevel i januar to kofferter og reiste av gårde til det store utland. Jeg skulle til Newcastle-Upon-Tyne for et obligatorisk utvekslingsopphold i forbindelse med bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Det å studere i England i seg selv, har vist seg å være ganske likt som i Norge. I fag innen medier og kommunikasjon er opplegget slik at det er lite undervisning og mye hjemmearbeid. For min del betydde dette at jeg fikk en god andel fritid, på tross av mye egenstudier. Denne fritiden kan brukes på avslapning eller til å bli med på skolens mange aktiviteter ment spesielt for internasjonale studenter.

Newcastle University arrangerer ukentlig aktiviteter slik som Fudgekurs, dansekurs, Paintball eller tur til en donut-fabrikk. Flere ganger i måneden kan man også delta på turer til andre byer, selv skal jeg til Chester og Stratford-Upon-Avon (Shakespeares hjemby) og på slottsomvisning av Alnwick Castle. Andre alternativer er bla. York, Durham og Oxford. I tillegg har universitetet et utrolig godt opplegg for de som ønsker å lære nye språk, med over 100 ulike å velge i. Språksenteret er åpent for alle, men studenter får bruke det gratis. Selv har jeg begynt å lære meg italiensk, etter å ha deltatt på et kort kurs. Ciao!

Den største forandringen fra Norge er nok den lille kulturforskjellen. Etter flere måneder i England har jeg fremdeles ikke forstått hvor lenge jeg skal holde døren oppe for folk bak meg! Ei heller faller det meg naturlig å si ”please” etter bortimot hver eneste setning. Heldigvis er England likt nok i kulturen til at det ikke blir noe voldsomt kultursjokk. Man må i likevel forberede seg på å møte nye sjangre og referansemetoder på universitetet, som man må finne ut av på egenhånd. Her er det blant annet litt fy-fy å referere til forelesninger, noe jeg fant ut av for sent for mine første oppgaver.

I visse fag har også språket blitt en utfordring, selv med et godt utgangspunkt. Et tungt teoretisk fag, kombinert med en ivrig foreleser som snakker på inn- og ut-pust har bydd på visse utfordringer. Likevel har den konstante eksponeringen for engelsk hatt tydelig påvirkning på mitt eget språk. Etter noen måneder kommer min egen engelsk mer naturlig, med mindre stotring, så da er en del av målet mitt oppnådd!

Jeg har fått et enormt språkutbytte av oppholdet i England. Det er en opplevelse for livet, og ikke minst et stort pluss for en videre karriere. Særlig i det nåværende arbeidsmarkedet hvor gode engelskkunnskaper nærmest er et krav for kommunikasjonsstudenter!

Caroline Nøland

 

Petter har mange baller i luften i Newcastle


Jeg er utrolig glad i reising, og det å oppleve nye steder og mennesker er noe som står høyt hos meg. Derfor var jeg glad for å få muligheten til å utveksle til utlandet i forbindelse med bachelorstudiet Internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. I løpet av ikke så lang tid har jeg fått gode venner fra alle deler av verden, og har hatt mange fine opplevelser.

Jeg har tidligere gått på skole i Texas, USA, så jeg hadde allerede litt erfaring med skoler utenfor Norge. I motsetning til den gang, fikk jeg nå velge skole selv, og endte på Newcastle University i England. Jeg tenkte ikke så mye på det da, men jeg hadde vel flere grunner til å søke meg dit.

Newcastle, eller Newcastle upon Tyne er en stor by i nord-øst-England som byr på godt uteliv, utrolig hyggelige mennesker, masse kultur og det mange assosierer med England: over gjennomsnittlig dårlig vær.

Fordi jeg bare skulle være borte ett semester (og ja jeg sier bare, fordi 6 mnd. går UTROLIG fort) hadde jeg ikke lyst til å reise langt. Derfor passet det godt med England som bare er en kort flytur unna. I tillegg har jeg familie i Liverpool å besøke (bare 3 t unna Newcastle), og jeg hørte masse fint om skolen. Jeg må jo innrømme at en del av beslutningen min var basert på det jeg hørte om utelivet i Newcastle også (selv om jeg ikke er helt på nivået i Geordie Shore, er utelivet utrolig gøy å få med seg).

Jeg er ikke så alt for interessert i sightseeing og generelle turistattraksjoner, selv om det er fantastiske ting å se i Newcastle, som for eksempel det gamle slottet, Grey’s Monument, og på søndager langs elven er det også et flott marked med masse god mat og interessante ting å se på.

Til gjengjeld er jeg ganske fotballinteressert, så muligheten til å se Newcastle spille på St. James Park, og korte reiser til Premier League-fotball rundt omkring skader heller ikke for meg som er Liverpool-fan. Om du skulle velge å dra til Newcastle ber jeg deg være så snill og dra på fotballkamp der, for uansett nivået på fotballinteressen din ville du få oppleve samhold og stemning på noe av sitt beste om du er på tribunen under en Newcastle-kamp! (Eller en Liverpool-kamp om du virkelig vil oppleve noe stort…). En stund før kampen kan det også være moro å droppe innom puben «The Strawberry» (unngå dette på kampdager dersom du prøver å ta en «rolig pils»).

En favoritt ved britisk kultur, må jeg si er hele pubkulturen. Det å være ferdig med forelesninger på formiddagen, for så å dra på pub sammen med venner å nyte usunn mat med en øl eller to eller tre (du skjønner sikkert tegninga her) mens vi ser fotball på storskjerm har fort blitt høydepunkter i uka.

Nå som jeg har lagt ut om alt annet enn hvordan skolen er der, bør jeg vel også si at undervisning på Newcastle University kommer til å bli litt annerledes enn det man evt. er vant med fra f.eks. Høgskolen i Østfold, men man kommer fort inn i nye rutiner. Skolen har kjempefine biblioteker, og mange forskjellige steder der man kan sitte i stillhet å lese, eller sammen i grupper. Det finnes også utallige ting å engasjere seg i via skolen, som klubber for sport, dansing, språk og mye mye mer.

Om jeg skal gi noen tips for å reise til Newcastle, sier jeg: ikke vær redd for å prøve nye ting eller snakke med nye mennesker, og selv om studiene er viktige, pass på å ha det så mye moro som kroppen tåler!

Petter Christian Rossfjord, Newcastle upon Tyne