Masterstudium etter BIK

Portrettbilde av Anders
Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

Av Anders Harlem Nilsen

 

UiA – livet som masterstudent på det glade Sørlandet

Hei, mitt navn er Karuna Fagerstrøm og jeg studerer master i samfunnskommunikasjon på Universitetet i Agder, nærmere bestemt i Kristiansand.

Master var egentlig noe jeg hadde utelukket, da jeg tenkte at jeg kom til å føle meg fornøyd med tre år på BIK, men man skal aldri si aldri, for her er jeg. Etter jeg leverte min bacheloroppgave i vår, kjente jeg på følelsen av at selv om jeg hadde lært mye i Halden, ville jeg lære mer, og jeg var rett og slett ikke klar for å gå ut i arbeidslivet. Derfor søkte jeg etter masterstudier og endte opp i Kristiansand, noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fra venstre: Karuna Fagerstrøm og Oda Skarning Olsen.

Sørlandet er jo for mange kjent som et sommerparadis og jeg var så heldig at jeg fikk flyttet ned med kjæreste og hund i starten av juli. Da fikk jeg virkelig se hvorfor alle østlendingene strømmer til Sørlandet hver gang gradestokken kryper over 20. Her nøt vi varmen, badet og flyttet inn, så alt var klart til studiestart i august.

Fadderuke, venner og studiehverdag

12. august braket det løs med en fadderuke som jeg ikke har sett maken til. Konserter, aktiviteter, pub til pub og utallige sene kvelder resulterte i gode vennskap allerede fra første stund. Siden vi nå er blitt voksne (??) og studerer master, fikk vi første dagen (til min store skuffelse), beskjed om at vår klasse ikke var tildelt en faddergruppe. Men frykt ei, vi kom oss på vors og moro likevel, hele uka igjennom. En god venninne fra mitt BIK-kull, Oda, valgte også å studere samme masterstudium som meg og sammen overlever vi Sørlandets overraskelser uke etter uke.

Studentmiljøet på UiA legger stor vekt på inkludering og jeg har vært heldig å komme inn i en herlig gjeng som fremdeles, i det grå oktoberværet, drar ut sammen, trener sammen og finner på mye gøy.

Det trenger man midt oppi lesing av metode, medier i offentligheten og retorikkens verden. Første eksamen leverte vi allerede denne uken, altså i begynnelsen av oktober og det venter enda to spicy eksamener før vi kan puste lettet ut noen uker med jul i blåfjell, julebrus og julegaver!

Selv om studiehverdagen her byr på utfordringer, er jeg evig takknemlig for at jeg endte opp i nettopp Kristiansand. Å være i et godt studentmiljø er gull verdt og UiA byr på mye gøy utenom studiene som blant annet kor, som jeg selv har blitt med i. Her er det virkelig noe for enhver smak når det gjelder studentorganisasjoner og disse er klare til å ta imot deg, fra første stund. Vi har også en linjeforening, Rhetorica, som tilbyr kvelder og seminarer med mye bra faglig påfyll.

Alt i alt vil jeg gi UiA og Sørlandet 10 av 10, og jeg har kun vært her nede i et par måneder, tenk det!

 

Skrevet av: Karuna Fagerstrøm

 

Stresser du med utveksling?

Søknadsfristen for de som skal utveksle nærmer seg med stormskritt, og i denne perioden er det ikke unormalt å sitte med mange forskjellige spørsmål. Kjenner du deg igjen? Les videre!

Mina og Sofie fra BIK17 har vært på utveksling i Australia, og har i denne podcasten prøvd å svare på de spørsmålene du måtte ha. Perfekt for deg som skal gå på QUT i Brisbane!

Dersom du skal reise til USA, kan vi anbefale reisebrevene som er skrevet av Henrik og Ola fra BIK16.

Reisebrevene finner du her:Bilde av Henrik på utveksling.
Henrik&Ola USA 1
Henrik&Ola USA 2
Henrik&Ola USA 3
Henrik&Ola USA 4
Henrik&Ola USA 5

 

 

Klikk her for å lese Sanders tips til en god utveksling i Newcastle.Bilde av Sander på utveksling.

Alise har skrevet to saker med gode tips til deg som vil reise til Australia.
Alises første reisebrev
Alises gode Australia-tips

Bilde av Alise som klapper en koala.

Håper dette innlegget var til hjelp – lykke til med søknadsprosessen!

 

Skrevet av Horvath, Knutsen & Skalle

 

En liten oppmuntring fra en uteksaminert og avdanket BIK-er

Meg under den årlige BIK-debatten.

Kjære alle nåværende BIK-ere uansett hvor dere ligger i løypa. For tre år siden begynte jeg på BIK, direkte fra videregående skole. Jeg ankom studiet som en ung og uerfaren jypling, jeg trodde jeg visste alt og regnet med at dette skulle bli en dans på roser. Jeg visste overhodet ikke hva jeg ville bli, eller hva jeg gikk til, men jeg er en person som må ha noe å gjøre hele tiden, så et friår var uaktuelt.

Det å vite hva man skal bli i ung alder, det er faktisk veldig vanskelig, det er utallige muligheter. Man har dem som har visst siden de er fem år at de vil bli brannmann, men jeg var ikke en av dem. Jeg var rådvill, men tenkte at BIK virket interessant, og etter jeg kom inn, bestemte jeg meg for å gi det en sjanse.

Det første året var relativt hardt for min del. Jeg syntes flere av oppgavene og forelesningene var vanskelige og utfordrende, og for en fyr som har vært vant til å ta ting ganske kjapt, var det et skikkelig slag i magen. Jeg klarte liksom ikke å se at dette var noe jeg kunne jobbe med senere, jeg så ingen fremtid og ble nok noe umotivert. Men jeg er ingen «quitter», så jeg bestemte meg for å stå i det. Faren min har alltid sagt til meg «få deg et fag, så kan du ta ting derfra, da har du alltids noe å falle tilbake på», så jeg valgte å følge hans råd. Noe som i ettertid har vist seg å være noe av det beste jeg har gjort.

Etter en litt treg start på min bachelorutdannelse, og en endring i arbeidsinnsats, moral og holdninger, begynte det å se lysere ut for min del. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon og jeg så at dette er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske utviklingen. Jeg skjønte rett og slett at kommunikasjon er noe det er behov for i alle sektorer og områder av samfunnet og at dette virkelig var noe å satse på. Hvem hadde trodd at litt innsats og positiv innstilling kunne hjelpe? 😉

En del av BIK-studiet som jeg ikke kan gi nok skryt er utvekslingsbiten og praksisperioden. Dette er ting som gir deg gode opplevelser og ikke minst erfaring å putte på CV-en. Mitt utvekslingsopphold i Newcastle var ikke noe annet enn en stor suksess. Her lærte jeg meg mer om krisekommunikasjon, kreativ og kritisk skriving og fenomener som skjer i sosiale medier. I tillegg til at jeg lærte ekstremt mye om meg selv, da dette er første gangen jeg flyttet ut fra «gutterommet».

På Racecourse I Newcastle.

Tidligere i år fikk jeg gleden av å være i praksis i Public Affairs and Communication (PAC) -avdelingen hos Coca-Cola, det siste semesteret på BIK. Her lærte jeg utrolig mye, var med på jobbreiser/møter og fikk understreket at selv om jeg har lært mye på skolebenken i løpet av tre år, så er «learning by doing»-prinsippet overhodet ikke en bløff. Det er superviktig å få prøve seg i arbeidslivet før man er ferdig utdannet, og jeg takker BIK for muligheten jeg fikk der.

På tur med Coca-Cola til Paris, under praksisperioden.

Nå som jeg har levert og bestått min bacheloroppgave og faktisk er ferdigutdannet, kunne jeg ikke tenkt meg en annen utdannelse enn denne. I løpet av tre år har det utviklet seg fra å være noe jeg ikke kunne se en fremtid i, til å bli det eneste jeg vil drive med. Jeg har uansett bestemt meg for å gå videre med en mastergrad for å fordype meg litt mer i den spennende verdenen av kommunikasjon.

Jeg har også klart å få meg en jobb. Jeg så at Mindshare, et kommunikasjons- og mediebyrå i Oslo som har 7000 ansatte på verdensbasis, søkte nyutdannede folk. Det er en internship-stilling (men betalt) som fokuserer på medieovervåking, PR, sosiale medier m.m. Og jeg tenkte at det er jo midt i blinken for meg som skal studere videre, for det å ha en jobb innenfor det man driver med mens man studerer er absolutt ikke dumt. Jeg søkte, og ble tatt inn på jobbintervju, før jeg til slutt, blant 80 søkere, fikk jobben! Noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.

Det er vemodig at jeg nå er ferdig, men jeg drar fra BIK med en jobb innen kommunikasjon, mye gode minner/erfaringer og mye kunnskap. Jeg er også klokere, mer ambisiøs, målrettet og mer voksen. Så stå på, heia BIK!

Av Anders Harlem Nilsen

 

Intervjuet fra helvete

Siri møtte opp en time før intervjuet hos Markedspartner startet. Hun hilste på resepsjonisten, skrev seg inn, og satte seg til å vente. Og ventet. Og ventet. Intervjuet skulle startet for ti minutter siden, men fortsatt satt hun der alene. Til slutt gikk Siri til resepsjonisten og spurte når intervjuet skulle starte. Til svar fikk hun at Siri hadde registrert seg feil, og at de som skulle intervjue henne satt klare, og at hun var for sen. Herfra gikk det bare nedover.

På karrieredagen som ble avholdt for BIK-studenter i april i år, kom BIK-student Siri Enoksen i kontakt med Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner. Kort tid etter hadde Siri et intervju hos et av Norges største kompetansemiljø innen inbound marketing, for stillingen «Digital markedsfører». Og dette på tross av at hun ikke var ferdig med studiene engang!

Siri måtte gjennomføre totalt tre tester. To av disse var stresstester, på den ene fikk hun førtifem spørsmål om seriekobling av lysbrytere, men bare tretti sekunder på hvert spørsmål. Hvis du svarte riktig gikk du videre. Siri gikk aldri videre.

-Den andre stresstesten gikk mye bedre, følte jeg. Faktisk var jeg sikker på at jeg hadde nailet den, sier Siri.

Også her skulle det vise seg at Siri tok feil. Intervjuerne forklarte Siri at hun slett ikke hadde gjort det så bra på denne heller.

-Da insisterte jeg på å få vite hva jeg hadde gjort feil, for jeg ble så nysgjerrig!, forteller Siri.

Og det digget intervjuerne!

Det viser seg altså at man kan kapre drømmejobben, dersom man takler nederlag på en god måte. Siri understreker også at de to som intervjuet henne var veldig hyggelige! I mai startet Siri i stillingen 50%, og når hun er ferdig med bacheloren i juni, går hun 100% inn i stillingen som markedssjefens høyre hånd. Siri trives svært godt hos Markedspartner, som hun beskriver som en fremtidsrettet arbeidsplass.

 

Karrieredag på BIK, 4.april 2019

Vi arrangerte nemlig en egen karrieredag for BIK-studenter i april i år, slik at studentene skulle få møte næringslivet og få noen gode råd før de skal ut i jobb. Ved årets karrieredag møtte, som tidligere nevnt, Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner, samt de tidligere BIK-studentene Fredrik Lund, Christine Engh Hansen, Steven Bye og Anneli Lund. Det ble paneldiskusjon, mulighet for å danne seg verdifullt nettverk, og å lære av tidligere studenter som har vært i samme situasjon.

Her ser dere Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner

Frode fra Markedspartner hadde med seg ledige stillinger på karrieredagen, og flere av BIK-studentene benyttet seg av sjansen til å snakke med ham om dem, og søke på dem.

Her ser dere Fredrik Lund og Ola Valdresstuen fra Techweb

Fredrik fra BIK14 satt i panelet og forklarte hva som er viktig når man søker jobb som nyutdannet. Han jobber i Techweb, der også Ola fra BIK16 fikk seg jobb. Fredrik var på besøk i undervisningen på BIK i fjor, der Ola var student, og Fredrik ansatte Ola på flekken! (Her ser man hvor lurt det kan være å møte opp i timene:)

Her er Christine Engh Hansen fra BIK12-kullet, som for tiden jobber hos Dominos pizza, men ganske snart går over i en stilling hos mediebyrået Mindshare

Christine satt i panelet og fortalte at det er viktig å trives på jobb, ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid og at lønna ikke nødvendigvis betyr så mye som man skulle tro!

Anneli Lund fra BIK11 jobber nå som prosjektkoordinator for Mulighetsriket Østfold

Anneli satt også i panelet og la vekt på at man må tørre å skille seg ut når man søker på stillinger. Selv tok hun opp telefonen og ringte direkte til sjefen, hvor hun forklarte at hun var rett kvinne for jobben. Og det lønte seg jo:)

Steven Bye fra BIK15 satt også i panelet, han har fått jobb i Valgdirektoratet og vi har nettopp publisert en sak om ham her på bloggen, les den gjerne.

Karrieredagen ble en såpass stor suksess at den vil bli et årlig arrangement for alle BIK-studentene. Og som du har lest over: Det lønner seg å møte opp!

 

Praksis på rød løper

Etter to og et halvt år som BIK-studenter har man blitt testet i alt man kan tenke seg; fra tekstskriving, retorikk og analyser – til å utfordre seg selv på utvekslingsopphold. Det har vært mange våkenetter, stressende perioder, skuffelser og gleder. Men, det siste halvåret på studiet kommer den siste ildprøven; praksis.

Da vi fikk tilbud om praksis i TVNorge ble vi veldig glade, men også veldig redde. Plutselig skulle vi kommunisere på vegne av ikke bare et av Norges store mediekonsern, men også et stort internasjonalt selskap. TVNorge viste seg å være en del av Discovery Communications, som eier kanaler som TVNorge, FEM, MAX, TLC, Discovery Channel, Eurosport og mange flere, så her skulle det bli nok å gjøre. Vi følte oss som små fisk som ble kastet ut i et stort hav.

2. januar 2019 reiste vi til Nydalen for første gang, for å starte i praksis. Vi ble møtt i resepsjonen av mediesjefen i Discovery Networks Norway, Hanne McBride, som også var vår kontaktperson i praksisperioden. Første dagen gikk til å få unnagjort alt det formelle papirarbeidet, omvisning i lokalene og til å hilse på alle våre nye kolleger. Etter dette ble vi tildelt vår plass i lokalet, der vi skulle sitte og gjøre alt arbeidet de neste tre månedene. Men vi lærte også denne dagen at mediebransjen er hektisk og at det stadig dukker opp arbeidsoppgaver, da vi allerede første dagen ble spurt om vi kunne være SoMe-ansvarlige på premierefesten til 4-stjerners middag, som var dagen etter.

Med tanke på at dette var første gangen vi hadde gjort noe lignende, visste vi ikke helt hva vi ble kastet ut i. Vår oppgave på denne premierefesten skulle være å intervjue deltagerne i programmet, og legge det ut på instagram. Med tanke på at dette er 4-stjerners middag, var det veldig mange kjente fjes på festen, og vi ble helt ærlig veldig star-strucked. Vi brukte derfor starten av festen til å stå som veggpynt og manne oss opp til intervjuene. Så kom vendepunktet, Lilli Bendriss gikk inn døra. Da slo det oss at for å snakke med denne fantastiske dama, måtte vi skjerpe oss. Etter dette, gikk kvelden og de resterende intervjuene som smurt.

Tilbake på jobb dagen etter, startet praksisen for fullt. 4-stjerners middag ble ikke den eneste premierefesten vi skulle dekke, i løpet av de neste månedene var vi på tre til. Her hadde vi varierende oppgaver, alt fra sosiale-medier-ansvarlige til å håndtere pressen, være presseansvarlige og ha ansvar for gjestelistene slik at ingen uvelkommen snek seg inn.

 

Vi gjorde jo litt mer enn bare å henge med kjendiser på premierefester, hehe. Hverdagen vår gikk primært ut på å redigere bilder og videoer til sosiale medier som facebook og instagram for varierende programmer og kanaler. Vi hadde ansvaret for facebook-sidene til blant annet MAX, FEM, Discovery Channel Norge og TLC. Det var varierte og spennende oppgaver, og innebar blant annet å se utallige timer med TV-serier for å finne morsomme klipp. Vi ble også presseansvarlige på forskjellige TV-programmer, slik at journalister fra blant annet VG, Dagbladet og mer lokale aviser som Glåmdalen, kunne kontakte oss hvis de lurte på noe, og kunne få tak i materiale og klipp til saker de holdt på med. Vi delte ansvaret for Ja, vi elsker camping, og Kamilla hadde ansvaret for blant annet RAS, mens Marte hadde ansvaret for Ambulansen. Dette var i starten både skummelt og utfordrende, men veldig gøy og lærerikt å få lov til å få et slikt ansvar.

Vi opplevde også at vi ble kastet ut i direktesending for Norwegian Horsefestival, som ble live-sendt på Eurosport sin facebook-side. Da tilbragte vi dagen på festivalen, og oppgaven vår var å assistere Heidi Skar, en av Eurosports kommentatorer/førstedame på hest.

Når det kommer til arbeidsmiljøet på praksisplassen, vil vi tørre å påstå at dette var en av de største grunnene til at vi trivdes så godt som vi gjorde disse tre månedene. Å bli tatt så godt i mot av en så morsom og utadvendt gjeng, er ikke noe man må ta for gitt. Fra dag én har de involvert oss i alt som har skjedd på arbeidsplassen, både sosialt og faglig, og lært oss masse nytt innenfor bransjen. De har vist oss tillit og gitt oss rom til både å lære, og å feile, og dermed vokse. Avdelingen vi satt i bestod av syv faste ansatte, og oss to praktikanter.

Marte sin bursdag ble feiret med banner, så det ikke skulle være noen tvil. Dette var fast innslag ved bursdager i avdelingen.

Paint ´n sip på jobben. Her fikk vi besøk av to male-instruktører som viste oss steg for steg hvordan vi malte, og stadig minnet oss på å skåle med et glass vin attåt.

Det vi har tatt med oss fra praksisperioden er masse kunnskap, nye kule erfaringer og ny innsikt i hvordan medie-bransjen fungerer. Hadde det ikke vært for BIK-studiet, Mari Kjos Hellum og Hanne McBride, ville vi aldri fått denne muligheten. Og vi ville gjort det om igjen tusen ganger. Til tross for at ukene noen ganger føles litt lange, er det definitivt verdt det.

 

Hilsen Kamilla og Marte

 

Min praksis i Nord-Norge

De fleste som studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold velger å ha sin praksis i Østfold eller Oslo-området, men det gjorde ikke jeg!

Da jeg skulle søke praksisplass bestemte jeg meg for å vende snuten hjemover til Nord-Norge. Etter nesten 4 år i Halden var det på tide, tenkte jeg.

Misforstå meg rett, det finnes mange spennende muligheter i Østfold og Oslo også, men for meg var det Bodø som fristet. Etter utdanningen har jeg planer om å flytte dit uansett, så det var bare fint å kunne dra tidligere. Praksistiden er jo en god mulighet til å bli kjent med både folk og by, og til å knytte et nettverk i området man vil søke jobb i.

BIK gir deg mange muligheter. Du kan få hjelp til å finne praksisplass, men du har også muligheten til å dra akkurat dit du vil, enten det er øst, vest, sør eller nord.

Etter noen år «sørafor» har jeg forstått at bare tanken på å flytte til en by som ligger lenger enn to timer unna hjemstedet er litt for skummel for de fleste, og at fordommene, spesielt mot Nord-Norge, er mange. Jeg mener det er på tide å innse at Norge er større enn Oslo og at man må starte å tenke på alle de spennende og unike mulighetene som finnes andre steder, også nord for polarsirkelen. Tenk så mye fint du får oppleve!

For eksempel kan man oppleve pilking, som jeg driver med her:)

Jeg endte altså opp som praktikant hos design- og kommunikasjonsbyrået Riktig Spor, midt i Bodø sentrum. Her har jeg drevet litt med foto, publisering på nett og sosiale medier, og vært flue på veggen i forskjellige møter.

Jeg husker hvor nervøs jeg var før jeg skulle starte. Hadde litt prestasjonsangst kan man vel si, livredd for å ikke kunne bidra med noen ting. Men til min store overraskelse har det gått helt fint og jeg kan visst mye mer enn det jeg trodde. Kanskje er det fordi man kan en god del, og at mye er selvsagt for oss nå, at det føles som at man ikke kan noen ting? Opplevelsen har i hvert fall gjort meg tryggere på meg selv og min kompetanse og jeg begynner å bli klar … i hvert fall klarere … til å finne meg en jobb.

Tidligere BIK-studenter har sagt til meg at praksistiden går fort, men aldri trodde jeg at det skulle gå så fort! Nå nærmer det seg slutten for de fleste, og jeg har bare en uke igjen før bacheloroppgaven tar over på fulltid. Bacheloroppgaven min skal handle om hvordan man kan bruke sosiale medier til å få flere til å komme på Bodø Glimts hjemmekamper. Så patriotisk har jeg altså blitt på bare et par måneder. Heia Glimt!

Av Sigrid Synnøve Øberg

 

Hvordan ha en litt bedre utveksling

Tidlig januar, 2018, la mine to studievenner Anders Nilsen, Jørgen Rosten Syversen, og jeg ut på en reise til Newcastle Upon Tyne, nordøst-England. Denne reisen var for oss vårt utvekslingssemester, en reise via Høgskolen i Østfold til et nytt land og en ny kultur. Vi valgte ett semester, fra vinteren 2018 til sommerferien snek seg opp på oss.

Utveksling viste seg å være en opplevelse vi ikke ville ha vært foruten. Det jeg sitter igjen med er alle våre nye erfaringer, våre internasjonale venner som strekker seg fra São Paulo til Toronto, og en fem-stjerners vurdering som kunde hos Uber. Opplevelsene du får gjennom utvekslingssemesteret ditt vil du bære med deg videre. For min del inkluderte dette brede opplevelser, som å se bandet Franz Ferdinand live til å se en Newcastle United – Chelsea fotballkamp på hjemmebane.

Men alt dette kommer gjerne ikke av seg selv. Etter en lang, kald dag i januar med et forsinket fly til Dublin, en ekstra flybillett til Manchester, en konfiskert flaske whisky og en taxiregning på to tusen pund, sto Anders, Jørgen og jeg i Shieldfield, et sentralt område i Newcastle. Vårt nye hjem for de neste fem månedene. Hva skjer så videre, hva lærte jeg og hvilke tips kan jeg gi den som kommer etter?

Planlegg, planlegg, planlegg!
Det er mye du skal ha gjort klart før du våkner opp din første dag i et nytt land, og det er mye som blir dyrt om du ikke er forberedt.
Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk bekreftet at jeg skulle til Newcastle, var å søke opp hvilke events og happenings som foregår i området når du er der. På kort tid satt jeg med en liste over ting å glede seg til gjennom hele utvekslingssemesteret mitt, enten det skulle være konserter, fotballkamper, teater eller kunst. Hvis du ikke reiser alene, så vil det lønne seg å planlegge med dine reisekamerater om å finne et sted å bo sammen eller i nærheten av hverandre, gjerne i nærheten av andre studenter også. Er det campus for skolen, finnes det studenthybler? Undersøk god tid i forveien for å sikre deg en god plass!
Det har sine fordeler å bo alene, men av erfaring anbefaler jeg å finne et kollektiv. Du vil være omringet av studenter i samme situasjon som deg, og kanskje får du også noen nye venner for livet! Ta forresten også en tur innom IKEA når du er kommet deg i hus. Kjøp håndklær og sengetøy der borte, spar plass i kofferten. Etter noen måneder bortreist er det stor sjanse for at du tar med mer tilbake til Norge enn du tok med frem.

Undersøk byen
Uavhengig av hvor du velger å ha ditt opphold, vil du oppleve en forskjell i kultur og miljø fra hva du er vant med. Et kjapt søk etter byens historie kan gi deg et innblikk i byen du skal flytte til, og vil alltid være en god isbryter hos de lokale menneskene.
Prøv å danne deg et bilde av hva slags by det er du reiser til. Hvis du bor i en studentby kan det være kult å ta kontakt med studenter som allerede bor der og spørre dem om byen. De lokale var ikke sjenerte for å hjelpe oss internasjonale! Søk litt etter utvalg av uteliv, anerkjente restauranter eller museum. Kanskje har de et kulturtilbud du ikke får opplevd hjemme?

What’s up, WhatsApp?
Introduksjonsuken er det beste vinduet du har for å etablere deg selv i studentmiljøet, og trolig der du vil møte de nye vennene dine under semesteret. Vi nordmenn tar ikke gullmedalje i det å være utadvendt, men legg inn en innsats for å delta i de ulike tilbudene din skole har å tilby for nye studenter! Du vil være omringet av andre internasjonale studenter, like ferske som du er. Bruk anledningen til å introdusere deg selv og bli kjent!
I internasjonale miljøer er det ofte appen WhatsApp som blir brukt for å få tak i hverandre. Alt sladder og prat foregår der, enten det er privat med nye studievenner eller for å planlegge reiser ut på byen eller sightseeing.
Om det er en planlagt fest, eller en reise til en nabo-by, var det gjennom WhatsApp vi fikk høre det. Bruk tid på å prate med dine venner, både under oppholdet og når du er tilbake igjen. Sett av et kvarter til å ringe hjem til foreldrene dine også, de savner deg.

Du er ikke flink til å lage mat
La oss ikke lyve, du er ingen Michelin-kokk, men kostholdet ditt fortjener mer enn brødskiver til middag og den samme pasta penne-retten tre ganger i uken. Det kan være vanskelig med matlaging når utvalget i butikken kan variere veldig fra det du er vant til. Hva er en vanlig gulost når du ikke finner Norvegia-pakken i hyllene? Hvorfor står ikke melken i kjøledisken?
Til tross for utfordringene du møter på i din lokale matbutikk, så er en matplan med dine reise-venner, nye venner eller en lokal date både en lur og morsom løsning. Planlegg å lage mat for hverandre noen ganger i uken! Å lage mat for dine venner er alltid mer gøy enn å lage alene, og vips så har du noe hjemmelagd og varmt foran deg, pluss at du er noe kokke-erfaring rikere.

Konklusjon
Utveksling tilbyr en helt unik opplevelse jeg anbefaler på det sterkeste å gripe. Forhåpentligvis har du plukket opp noen tips du kan ta med deg på reisen som gjør det litt enklere å etablere seg i en ny by.
Undersøk byen på forhånd, finn et gøyalt sted å bo med andre studenter, finn ut hva som skjer i området og hopp i det! Sist, men ikke minst, ikke glem å følge med på studiene. Lykke til med din utveksling!

Sander Brage Berg

 

Ola & Henrik Make America Great Again. Siste del.

Så var vår tid over. Etter å ha bodd et år i California, har tiden kommet da vi måtte rette vårt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene før vår avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med våre venner. Vi prøvde en siste gang å få oppleve så mye som mulig før vår hjemreise. Fra gåturer i fjellet til rolige kvelder med venner og pizza. Mye skulle gjøres og alt sammen skulle skje med eksamener hengende over oss. Et spørsmål både jeg og Ola sitter igjen med er: klarte vi faktisk å gjøre America great agian?

Eksamen traff hardt.

Som maur på en piknik, kom den krypene opp for å ødelegge. Vi jobbet hardt med vår dokumentarfilm som skulle filmes, redigeres og tilpasses for det generelle publikum, noe som var svært strevsomt, men gøy. Ola jobbet hardt med å bli den nye Andy Warhol med sine kunsteristiske fotografier av hender, og som de modellene vi er, så ble det mange bilder av oss. Vi holdt begge på med vårt og det ble mange lange netter på biblioteket for å studere. Likevel fikk vi sjansen i helgene til å reise på noen turer.

Vi fikk med oss Vegard og kjørte til en nasjonalpark.

Der skulle vi bestige et fjell i stekende varme, med kondorer flyvende over oss. Som de stolte nordmenn vi er, begynte vi å klatre opp fjellet. Selv ikke en klapperslange på størrelse med en arm skulle stoppe oss fra å nå fjellet. Min diett har gått på amerikansk mat det siste året, så kondisjonen var ikke på topp. Jeg tror det eneste som hveste mer enn slangen var oss 3 mens vi trasket opp fjellkanten i 25 grader.

På toppen av fjellet kunne vi nesten se helt til Stillehavet. Jeg og Vegard setter ikke like mye pris på gleden ved høyder. Som Vegard sier, «Vi frykter ikke høyden, vi frykter å falle» Ola har ikke fått med seg at han kan falle, og løper rundt som den fjellgeiten han er.

Helgen etter dro vi på en «batting cage». Det er en sted der en maskin skyter baseballer på deg og du skal slå dem. Ballen kommer mot deg i 112 kilometer i timen, og det kan være vanskelig å treffe dem. Baseball var noe vi alle begynte å spille mere av, og vi kjøpte oss våre egne hansker også, bare for å kunne kaste litt, utenfor der vi bodde. Veldig gøy å bare stå og kaste sammen med 3 andre.

Det begynte å sette seg inn i oss, noen måneder etter at vi ankom til USA: Vi savnet norsk mat. Alt fra kjøttkaker og poteter til Grandiosa og Urge. Gleden av å spise fritert mat hadde dødd ut for lenge siden og suget på vaffelhjerter hadde gravd seg ned i magen vår. Om vi kanskje ikke gledet oss helt til å forlate Monterey, så gledet vi oss iallfall til maten som var hjemme.

Vi hadde begynt å få med oss hvordan varmen hadde truffet Norge, og vi begynte å glede oss til å kjenne litt varme selv. Det var aldri kaldt der vi bodde, men riktig varmt ble det aldri heller. Med en jevn temperatur på 17 grader kunne man aldri helt bli varm. Som de fagkyndige mennene vi er, kom vi fram til at det var noe miskommunikasjon med varmen vi ble fortalt om, og varmen som faktisk var.

Det var en sorg å måtte ta farvel med mange av våre venner der nede.

Mange kan vi kanskje se igjen, men mange forsvinner nok til sine egne land. Det var et mareritt å måtte vaske seg ut av rommene våre, da vi begge hadde samlet opp mye over året vi var der nede. En ting vi har gjort mye av i California, er å spre norsk innflytelse. Ved å spre det gode ord om våre skikker, kultur og eventyr har vi kanskje lokket noen amerikanere eller andre internasjonale til å besøke Norge. Som vi så pent sier til oss selv: «Vi bruker bare litt retoriske grep, for å promotere vårt land» Med så mye promotering som vi har gjort der nede, skal vi ikke se bort fra en framtidig stilling som ambassadører eller diplomater. Ser vi tilbake på alle tingene vi gjorde I USA, vil jeg si at det har vært et helt fantastisk år. Vi har fått sett og gjort så utrolig mye spennende på bare et år, med så mange nye venner, opplevelser og inntrykk vil vår tid i California være noe vi alltid kan se tilbake på. På mange måter vil jeg si at vi gjorde America great agian, ettersom mangelen på litt norsk kultur hadde ebbet ut fra den amerikanske sjel. Vi delte vår kultur og tradisjoner med dem, og fikk det samme tilbake, noe vi begge satte utrolig pris på. Amerikanere er fantastiske mennesker og de vil alltid ha sin plass hos oss begge.

 

New Zealand på kryss og tvers, med bobil og kortstokk

Vi bestemte oss tidlig for at vi hadde lyst å dra til New Zealand i løpet av semestret vi var på utveksling i Brisbane. Fra slutten av mars til midten av april har studentene i Brisbane midsemester-break, så da passet det godt for oss å reise. Etter så mye varme og sol skulle det bli deilig med natur og frisk fjelluft.

Vi var sju studenter som skulle dra sammen. Fire IT-studenter, en lærerstudent, meg som BIK-student fra Halden og et nytt bekjentskap fra sivilingeniørlinjen på NTNU i Trondheim. Vi ville leie en bobil og kjøre rundt på både nord- og sørøya, altså en tur fra Aukland til Queenstown, og til slutt ende opp i Christchurch for så å ta flyet tilbake til Australia. Dette skulle ta ti dager, så vi visste at vi hadde en del kjøring fremfor oss. Men, det var verdt både penger og timene i bilen. Det ble en av de koseligste og morsomste turene jeg har vært med på!

Vi fløy grytidlig til Aukland den 4 april, en flytur på tre timer. Vel fremme på New Zealand prøvde vi å orientere oss frem til bobilutleien, noe som bare det er en prosess. Det kreves mye planlegging som vi heldigvis hadde gjort på forhånd. Her er det snakk om depositum og forsikring som skal betales, du må ha internasjonalt sertifikat og være klar over at man også her kjører på venstre side. Jeg, som ikke er noe fan av å kjøre bil og særlig ikke bobil, var glad for å slippe å kjøre i det hele tatt. Du får nemlig kun lov til å kjøre bobilen hvis du er registrert som sjåfør hos bobilselskapet.

Vår flotte bobil!

Etter gjennomgang av bobil og matinnkjøp prøvde vi å finne nærmeste campingplass for å overnatte, det viste seg ikke å være spesielt vanskelig. De fleste av oss var slitne og ville sove tidlig, så det ble en tidlig kveld. Neste morgen våknet vi til strålende sol og det ble en hyggelig frokost ute. Planen for dagen var å besøke Hobbiton og Rotorua. Hobbiton er kjent fra J.R.R Tolkiens bøker Lord of the Rings og The Hobbit, og er også et faktisk område der de har spilt in scener til filmene. Veldig kult og spennende for de som er interessert, kanskje ikke like kult og spennende for dem som ikke er det. Her tilbrakte vi noen timer før vi dro videre til Rotorua, som er et historisk område der Maui-folket stammer fra. Her fantes den verdenskjente Pohutu Geyser, en av de største geysirene i verden! Denne ville vi se på. I tillegg fikk vi oppleve en Kiwipark, gjørmebasseng, varme kilder etc. Dette er også en skole der du kan lære deg treskjæring, veving etc.

Gjengen i et av Hobbiton husene.

Ellers ble det ikke så lang visitt på nordøya, for allerede neste dag tok vi båten over fra nord til sørøya. En båttur jeg ikke kommer til å glemme med det første. Denne turen var fire timer lang og cirka halvveis, midt ute på åpent hav, så opplyser kapteinen at det er en nødsituasjon på båten og at vi må evakuere. Bare noen minutter senere sier kapteinen igjen at båten er i ferd med å synke. Mannskapet står klar med utstyr for evakuering, men ingen ser ut til å ha panikk. Og etter en liten stund igjen sier kapteinen at dette bare var en øvelse. Etter denne «koselige» opplevelsen gikk vi så i land på Picton og det ble noen timer kjøring i mørket til neste campingplass. Morgenen etter fant vi ut at vi var i nærheten av en kjent strand ved navn Hokitika. Her skulle det finnes nesten helt grønne steiner, såkalte Jadesteiner, som vi kunne selge og tjene penger på hvis vi fant noen. Men vi hadde ikke lykken på vår side og fikk dra fra stranda steinløse. Men fikk derimot tatt veldig mange fine bilder. Det var også planlagt mye kjøring også denne dagen, så da vi kom fram til campingplassen med varme badebasseng, spa og gratis Wifi, så var det helt klart verdt litt kjøring. Her koste vi oss veldig.

Målet for dag fem var å besøke Franz Joseph, en berømt isbre, og samtidig få oppleve litt turmiljø. Etter dager med kun strålende sol fikk vi nå masse regn, men det ble fortsatt en fin tur! Det sluttet å regne da vi vel var på plass inne i bobilen, så dagens kjøring ble en vakker tur. Vi stoppet på mange steder for å ta bilder av den fine naturen, spilte kort og spiste lunsj ute i solen før vi endte opp i Wanaka. Dette var en liten, vakker by med en veldig stor attraksjon – et tre som vokser i vannet. Da vi kom frem, relativt sent på ettermiddagen, var det masse mennesker som stod på stranden for å ta bilde av treet.

Det berømte treet i Wanaka.

Vi møtte høsten i Wanaka, nesten alle trærne var oransje og det var skikkelig kaldt. Så det ble til å ta på seg masse klær. Så, de som tenker seg til New Zealand på denne årstiden, husk å ta med varme klær! Det blir kaldt, jeg lover. Etter en kald natt, da vi lå med alle klærne på oss, våknet vi tidlig og kjørte mot Queenstown. Her skulle vi være i to til tre dager, for her fantes det mye å gjøre! Her var det også like kaldt som i Wanaka. Ut mot ettermiddagen kom vi frem og vi bestemte oss for å se oss rundt i byen. Vi spiste mat på en italiensk restaurant, som ikke var særlig god etter min mening. Deretter tok vi gondol opp på et fjell for å se på utsikten over byen, mens noen av oss bestemte oss for å kjøre gokart rundt på fjellet. Her var det også mulig å paraglide og kjøpe suvenirer. Etter disse små eventyrene måtte vi finne et sted å campe. Det var enklere sagt enn gjort, så vi endte til slutt opp på et forlatt lite sted, uten strøm, vann eller do. Vi hadde en streng regel i bobilen om at ingen fikk bruke do, fordi alle nektet å tømme den når turen var ferdig. Så da fikk vi bare bite i det sure eplet og gå på do ute.

På vei til Queenstown.

Ellers hadde vi en avtale om at de som kjørte bil slapp å lage mat, og de som lagde mat trengte ikke ta oppvasken. Grei deal.

Morgenen etter ble det strikkhopping og tur i Kiwiparken. Kiwi er nasjonaldyret på New Zealand og de er veldig stolte over det. De er veldig flinke til å passe på disse dyrene, da de er en truet dyreart. Her møtte vi regnværsdag nummer to og det var enda kaldere enn regnværsdag nummer en. Jeg gikk rundt med tre lag med klær og en Helly Hansen-jakke, og frøs fortsatt. Vi tok en tur til nærmeste badeland for å endelig få ta en dusj og samtidig kose oss i bassenget – veldig morsomt! Etter det ble det samme campingplass som forrige natt, inkludert et mer mislykket forsøk på å lage mat. Kylling og ris som ble grøt. Men det fikk bare bli sånn, og det ble mer snacks til middag den dagen.

Nå hadde vi ikke så mange dager igjen og et av våre siste stopp var å dra til Mount Cook, et veldig kjent fjellområde på New Zealand. Bilturen dit var magisk. Supervakkert miljø med store snødekkete fjell, laguneblått vann og strålende sol møtte oss her. Det var til og med snø på bakken! Så det ble veldig mange stopp for å ta bilder denne dagen. Fylt av inntrykk kom vi frem til Mount Cook og hadde muligheten å velge mellom to forskjellige campingplasser, en med strøm og en uten. Vi valgte den uten, da den var billigere. Men da vi fikk vite at det skulle være ti minusgrader skiftet vi fort mening og valgte å bytte, til tross for prisen. Vi orket ikke å fryse igjen. Denne dagen ble middagen vellykket og det ble filmkveld i den varme bobilen.

For en utsikt!

På regnværsdag nummer tre, altså nest siste dag før vi skulle reise tilbake til Brisbane, tok vi en fjelltur i Mount Cook området. Vi var skuffet over været, men dro likevel fortsatt ut på tur. Til tross for regnværet, som etter hvert gikk over til sol, så ble det en fin tur som også den endte opp ved en isbre med laguneblått vann. Vi tok oss tilbake til bobilen og kjørte til en café og spiste litt mat for så å kjøre videre til Christchurch der vi skulle sove. Vi var litt triste over at turen snart var over, men gledet oss til å kunne sove i ordentlige senger igjen, og ha tilgang til dusj og do. Det ble Dominos (Pizza) og brødskiver til middag, da vi nesten ikke hadde noe mat igjen, og en tidlig kveld på oss alle. Dagen etter ble det utvasking av bobil for så å levere den tilbake. Dette tok lenger tid enn det vi trodde så vi fikk dårlig tid da vi skulle til flyet. Vi stresset oss gjennom Security for så å få beskjed om at flyet var nesten en time forsinket. Da kunne vi puste litt ut, spise litt mat og nyte det siste av New Zealand for denne gang.

Det er egentlig veldig vanskelig å beskrive og forklare hvordan turen var, en slik tur må man nesten oppleve selv. Det ble mange inntrykk på kort tid. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å dra, og det ble en vellykket tur!

Så, her er noen siste råd fra meg hvis du ønsker å dra til New Zealand:

* Ha med ekstrapenger (uansett om du skal reise eller ikke), det er veldig greit å ha penger for å kunne oppleve ting når du først er på utveksling. Det er mye du vil se.

* Ordne forsikring og internasjonalt førerkort.

* Google masse før dere drar og legg opp en ordentlig kjørerute, så dere ikke kjører mye feil. Diesel er dyrt.

* Organisere arbeidsoppgavene, så som matlaging og oppvask.

* Ha med varme klær og regntøy.

* Husk at ting kan ta lenger tid enn det du tror.

* Kjøp en kortstokk, den blir mye brukt!

 

 

Iselin Dahl