Fra Skattetaten til NRK

Hallais.

Sigrid Synnøve Øberg, 24 år.

Sommeren 2019 var jeg ferdig på studiet mitt. Jeg valgte å flytte nordover til Bodø og jobbsøkinga hadde allerede pågått en stund.

Bilde av Sigrid

Jeg var ikke sikker på hvilke jobber jeg kunne få, eller i det hele tatt hva jeg ville gjøre. Jeg kunne ikke akkurat velge og vrake mellom relevante jobber her heller.

Siden det ikke var så mange jobber å velge mellom måtte jeg omstille meg litt og begynne å tenke litt bredere, sånn for å i det hele tatt finne noe å søke på.

Jeg hadde ikke sendt så mange søknader da jeg søkte på, og fikk en stilling i Skatteetaten.

Skatt, tenker du. Skatt!?

Det tenkte i hvert fall jeg. Er det noe jeg ikke kunne så var det skatt. Skattemeldinga hadde jeg sendt til pappa de siste årene, så han kunne se på den. Ikke var jeg interessert i å lære det heller.

Men sånn ble det da, jeg endte opp i Skatteetaten. Som veileder. I skatt.

Og vet dere hva, det tror jeg det er noe av det lureste jeg har gjort. Jeg mener oppriktig at alle burde jobbet et år i Skatteetaten.

I tillegg til å nå kunne ta vare på egen økonomi, så har jeg også lært mye om hvordan samfunnet fungerer. Gjennom veilederrollen fikk jeg øvd meg mye på samtaleteknikk, og jeg fikk være med på utviklingen av kompensasjonsordningen. Samtidig som jeg fikk meg et flott nettverk.

Det er så mange muligheter der ute. Skal jeg anbefale dere noe, så er det å ikke være alt for kresen når det kommer til jobb. Med bachelorgrad i Internasjonal Kommunikasjon så kan du passe inn i de aller fleste jobber, også jobber du aldri i livet hadde tenkt du var interessert i.

Etter et år begynte jeg å føle på at jeg ville gjøre noe annet. Takknemlig for året som hadde gått, var jeg klar for å ta et steg videre.

Jeg hadde en trygg og fast jobb, men valgte likevel å søke på et års vikariat, midt under en pandemi. Sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg.

Journalist i NRK Nordland. Helt ærlig hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli journalist heller.

Jeg har alltid slitt litt med prestasjonsangst, men da jeg søkte på denne jobben var det første gangen jeg tenke at dette skal jeg klare, for dette kan jeg. Om ikke, så har jeg et sterkt ønske om å lære meg det.

Det som er fint med NRK, er nemlig at det ikke bare er lokalavis-journalistikk. Måten vi jobber på, på kryss og tvers av kanaler, har vært et eventyr for meg de siste månedene.

Jeg har fått brukt min lidenskap innen fotografi, jeg har skrevet flere artikler, og jeg har møtt så mange flotte folk, med sterke, fine og tøffe historier. Jeg har også fått prøvd meg innen radio, og er nå å høre jevnlig på P1 (Nordland) når det er nyheter å melde. Og jaggu har jeg ikke fått bruk for litt av skatte-kunnskapene mine også.

Hos NRK har jeg fått mye tillit og blitt kastet ut av komfortsona mi støtt og stadig. Likevel står jeg støtt og er klar til neste utfordring.

Jeg står fortsatt for det å være modig og prøve seg på noe nytt. Kanskje høres det ikke ut som drømmejobben, men det er en jobb. Og en jobb fører til en annen. Og alle disse jobbene fører til at du får en enorm mengde kunnskap og erfaring.

What doesn’t kill you makes you stronger, am I right?

Her er noen av artiklene jeg har skrevet:

Denne er ganske ny og fin: https://www.nrk.no/nordland/xl/marit-skogsholm-og-tommy-ingebrigtsen-bor-pa-vokkoya-i-helligvaer-i-bodo-kommune-1.15388975?fbclid=IwAR2bFz0qGKnPYcBwLioRS6MuxYdZYeYCIrLd8l3LsHgsciKRVYMqMdov3ok

En av de første artiklene jeg skrev: https://www.nrk.no/nordland/frank-dahl-kombinerer-instagram-og-naturopplevelser-med-jobb-i-pbl-1.15209382

Overraskende mange er interessert i gamle hus? https://www.nrk.no/nordland/arkitekt-kjopte-hus-pa-buoya-i-rodoy-i-nordland-for-en-krone-1.15242771

Skrevet av Sigrid Synnøve Øberg

 

Fra BIK til master i internasjonale relasjoner

I 2016 satt jeg med hendene i fanget og tenkte hva i alle dager jeg skulle gjøre. Planen min var lenge å bli politimann, men skjebnen ønsket visst noe annet. Jeg brukte denne kalde våren på å finne ut hva jeg hadde lyst til å studere. Etter mye sjelegransking hadde jeg kommet fram til at sykepleier var noe for meg. Mulighet for jobb og en variert hverdag var den type fristelser som jeg oppsøker. Av nysgjerrighet eller et hint fra sterkere krefter begynte jeg å titte på bachelor i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Kommunikasjonsarbeid var ikke noe jeg hadde tenkt på, men på mange måter virket faget likt sykepleier i at det var variert og muligheten for jobb var sterk. Valget ble hurtig tatt da jeg leste at bachelorgraden hadde obligatorisk utveksling og praksisarbeid, noe som har vært solid gull for min masterutdanning i internasjonale relasjoner som jeg nå tar ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet i Ås.

Bilde av Henrik Velde

Gjennom min tid på høgskolen i Halden hadde jeg utviklet en interesse for politikk, PR, journalistikk og hvor mektig media virkelig er. Dette og at jeg studerte internasjonal utvikling i California som en del av min utveksling, sementerte min interesse for global poltikk, og ikke bare fokus på lille kalde, og generelt lykkelige Norge. Jeg fant interesse i hvordan stater samhandler med hverandre, og hvordan spesielt enkelte stater har så utrolig mye påvirkning på hvordan global politikk blir gjennomført. Min interesse for media som den fjerde statsmakt var også med på å påvirke meg til å søke master i internasjonale relasjoner.

Mastergraden jeg valgte å ta krever at en sender inn et motivasjonsbrev ved siden av karaktersnitt som ligger på B i snitt. Med BIK-verktøyet i beltet var det ikke spesielt krevende. Mitt motivasjonsbrev var så fullt av retorikk at man kan nesten bruke det i en eksamensoppgave i seg selv, men uansett så kom jeg inn. Mange av fagene ved dette studiet krever mye kunnskap om hvordan verden er satt sammen og jeg tror at det har hjulpet meg utrolig mye å ha kunnskap og interesse for samfunnsfag fra før av. Mange av bøkene som skal leses i dette faget er skrevet av gamle menn som prøver å rettferdiggjøre sin egen utdannelse, noe som gjør at man må belage seg på mange flere timer med selvstudium enn man kanskje er vant med.

Man kan velge forskjellige fag ved masterstudiet så lenge de er relevante til ens egen utdannelse, men noen fag er obligatoriske. Jeg har valgt fag som utenrikspolitikk, piratvirksomhet og global politisk økonomi. Et fag var så spennende at jeg skal nå skrive masteroppgaven min om det, nemlig statssikkerhet.

Mange av disse valgfrie fagene har vært spennende og mye av min kunnskap fra BIK har hjulpet. Ofte mer enn jeg trodde selv. Fokuset på retorikk og evnen til å analysere og tolke hjalp meg i flere situasjoner hvor man skal tolke og danne egne meninger. Media har en enorm påvirkning på den internasjonale verdenspolitikken og det hjelper veldig å kunne forstå retorikken bak hva mange verdensledere og institutter sier. Det har også vært mye fokus på diskusjon og debatter i klasserommet på masteren. Jeg har vært så heldig å ha en lærer på BIK som ser verdien i klassediskusjoner, noe jeg satte veldig pris på. Som den yrkesprovokatøren jeg av og til kan være, hjalp det veldig for meg å ha erfaring med debatt og diskusjon slik vi har på BIK.

For alle som nå studerer internasjonal kommunikasjon, og som har ambisjoner for internasjonal politikk, samfunnsfag, eller drømmer om å bli diplomat eller journalist så kan jeg anbefale å ta en master i internasjonale relasjoner. NMBU gir mulighet for utveksling og mange finner spennende praksisplasser i svært store institusjoner som FNs hovedkvarter, ambassader og EU-parlamentet i Brussel. Da verdensituasjonen ble som den ble så har mange av mine medstudenter fått praksisplass i norske institusjoner som Norwegian Refugee Counsil eller på Stortinget for ulike partier. Om man skulle ønske å søke anbefaler jeg på det sterkeste at man belager seg på mye selvstudium, samt at man allerede har en interesse for akkurat denne typen fag. Statsvitenskap kan være svært spennende, men det kan også være krevende og komplisert. Jeg anbefaler også at man har gode engelskkunnskaper, slik man jo gjerne har fra BIK, da alle fagene i denne masteren er på engelsk.

Grunnet Covid-19 ble min praksisplass kansellert og jeg måtte ta mye av min undervisning over Zoom. Jeg skriver nå for tiden om antiterror-verktøy og får veiledning fra verdensledende eksperter innenfor dette feltet. NMBU er en skole med mange kunnskapsrike lærere og svært mange engasjerte studenter og akademikere som er like ivrige på å lære bort som de er på å lære. Jeg mener at min bakgrunn fra BIK har hjulpet meg med å studere et fag jeg virkelig interesserer meg for. Jeg anbefaler alle BIK-studenter å velge en master i internasjonale relasjoner.

 

Skrevet av: Henrik Velde

 

Hun var uredd og satset!

Hvem er du, og hva jobber du med?

– Mitt navn er Marte Thomassen Askeland, jeg er 27 år og jobber som markedskoordinator i Tønsberglivet. Tønsberglivet er et omdømme- og byutviklingsselskap, som fungerer som en arena hvor næringslivet sammen med kommunen jobber for å utvikle Tønsberg til en levende og attraktiv by i regionen. Hovedmålet er å styrke Tønsbergregionens bosteds-, nærings- og besøksattraktivitet.

Bilde av Marte

Hva er det beste med jobben din?

– Det aller beste med jobben er at hver dag er forskjellig. Min rolle som markedskoordinator med fokus på byliv betyr at jeg hele tiden må være oppdatert og opptatt av hva som rører seg i byen. Dette betyr blant annet at jeg hele tiden må ha løpende dialog med våre medlemsbedrifter, hvor vi har alt fra butikker og kafeer, til kjøpesenteret og restaurantbransjen her i Tønsberg. Det å bli kjent med de som driver her i byen, har vært utrolig givende. En av hovedjobbene mine er å skape attraktive kampanjer og arrangementer som trekker handel til byen, og er med på å øke omsetningen til næringslivet. Dette betyr at jeg får lov til å være kreativ, og finne nye og spennende løsninger og kampanjer. For eksempel i mars når hele Norge stengte ned, skulle vi akkurat til å ha Handelens dag i byen. Men ved å være kreativ, kom vi frem til at å gjennomføre Nett-handelens dag, med hjemkjøring av varer, var en bedre løsning som fortsatt kunne gjennomføres. Det er også et fantastisk og spennende læringsmiljø i jobben, både via gode kollegaer og de vi samarbeider med, – men spesielt siden man blir litt «kastet ut i det» når man hele tiden ønsker å finne nye ideer å gjennomføre. Det har gitt meg en bratt læringskurve det siste året, og jeg har vært så heldig å ha fine kollegaer som veileder og gir råd ved hvert steg.

Hva var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

– Jeg var nok ekstremt heldig med timing og nettverk da jeg fant denne jobben. Jeg hadde akkurat levert bacheloren min skriftlig, og dro hjem på besøk til min mamma i Tønsberg, som er byen jeg er fra. Da begynte vi å snakke om fremtiden, og jeg hadde regelmessig sjekket både på nav.no og finn.no for stillingsutlysninger. Jeg hadde kun sett én stilling jeg ønsket meg, som virket helt perfekt. Men jeg følte meg ikke kvalifisert. Så snakket jeg med en karriereveileder på noe vi har i Tønsberg som heter Gründerhuset, og hun ba meg være uredd og søke. Et par dager etter muntlig høring av bacheloren, fikk jeg en telefon fra min nåværende sjef om at de ønsket å tilby meg stillingen. Jeg tenkte meg ikke om ett sekund en gang, og sa ja! Og det er jeg så utrolig glad for den dag i dag.

Hvilke tips har du til BIK-studenter?

– Nettverk! Da jeg startet andreåret på studiet skulle Mari akkurat til å lansere boken sin «En uke i Glenn Johansens liv», og spurte om ikke fire av oss studentene ønsket å lage en markedsføringskampanje for henne. Dette ga meg nettverk i Tiden Forlag, som var en av referansene jeg oppga når jeg søkte jobben. Jeg var også så heldig at jeg hadde praksis i TVNorge i fire måneder, og der fikk jeg gode referanser som kunne tas med videre, og ikke minst en knallgod og morsom erfaring å ha med seg. I tillegg førte jeg opp vår lærer Mari som referanse. Så de tre påkrevde referansene, var relevante referanser jeg fikk opparbeidet meg under studiet, og ikke bare fra tidligere deltidsjobber. Det er det som er fint med BIK, at man får hjelp til å opparbeide seg et nettverk som kan være uvurderlig etter endt studium! Men det gjelder å ta de sjansene man får tilbudt. Det er også utrolig viktig å være uredd, og satse. Jeg trodde ikke jeg var kvalifisert nok for denne stillingen, men slo ut flere søkere som var eldre og mye mer erfarne enn meg. Men Mari sa så klokt under en forelesning «man kan lære en jobb, man kan ikke lære en ny personlighet». Så kjemi med ny arbeidsgiver og hvordan man presenterer seg generelt, er utrolig viktig. Mye av det jeg har lært det siste året, er at det handler om å stupe inn i nye utfordringer, også har man de rundt seg som en fallskjerm dersom det skulle gå galt. Mari og gode venner var min fallskjerm under studietiden, og nå er fantastiske kollegaer i Tønsberglivet min fallskjerm.

Skrevet av Marte Thomassen Askeland

 

Masterstudium etter BIK

Portrettbilde av Anders
Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

Av Anders Harlem Nilsen

 

UiA – livet som masterstudent på det glade Sørlandet

Hei, mitt navn er Karuna Fagerstrøm og jeg studerer master i samfunnskommunikasjon på Universitetet i Agder, nærmere bestemt i Kristiansand.

Master var egentlig noe jeg hadde utelukket, da jeg tenkte at jeg kom til å føle meg fornøyd med tre år på BIK, men man skal aldri si aldri, for her er jeg. Etter jeg leverte min bacheloroppgave i vår, kjente jeg på følelsen av at selv om jeg hadde lært mye i Halden, ville jeg lære mer, og jeg var rett og slett ikke klar for å gå ut i arbeidslivet. Derfor søkte jeg etter masterstudier og endte opp i Kristiansand, noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fra venstre: Karuna Fagerstrøm og Oda Skarning Olsen.

Sørlandet er jo for mange kjent som et sommerparadis og jeg var så heldig at jeg fikk flyttet ned med kjæreste og hund i starten av juli. Da fikk jeg virkelig se hvorfor alle østlendingene strømmer til Sørlandet hver gang gradestokken kryper over 20. Her nøt vi varmen, badet og flyttet inn, så alt var klart til studiestart i august.

Fadderuke, venner og studiehverdag

12. august braket det løs med en fadderuke som jeg ikke har sett maken til. Konserter, aktiviteter, pub til pub og utallige sene kvelder resulterte i gode vennskap allerede fra første stund. Siden vi nå er blitt voksne (??) og studerer master, fikk vi første dagen (til min store skuffelse), beskjed om at vår klasse ikke var tildelt en faddergruppe. Men frykt ei, vi kom oss på vors og moro likevel, hele uka igjennom. En god venninne fra mitt BIK-kull, Oda, valgte også å studere samme masterstudium som meg og sammen overlever vi Sørlandets overraskelser uke etter uke.

Studentmiljøet på UiA legger stor vekt på inkludering og jeg har vært heldig å komme inn i en herlig gjeng som fremdeles, i det grå oktoberværet, drar ut sammen, trener sammen og finner på mye gøy.

Det trenger man midt oppi lesing av metode, medier i offentligheten og retorikkens verden. Første eksamen leverte vi allerede denne uken, altså i begynnelsen av oktober og det venter enda to spicy eksamener før vi kan puste lettet ut noen uker med jul i blåfjell, julebrus og julegaver!

Selv om studiehverdagen her byr på utfordringer, er jeg evig takknemlig for at jeg endte opp i nettopp Kristiansand. Å være i et godt studentmiljø er gull verdt og UiA byr på mye gøy utenom studiene som blant annet kor, som jeg selv har blitt med i. Her er det virkelig noe for enhver smak når det gjelder studentorganisasjoner og disse er klare til å ta imot deg, fra første stund. Vi har også en linjeforening, Rhetorica, som tilbyr kvelder og seminarer med mye bra faglig påfyll.

Alt i alt vil jeg gi UiA og Sørlandet 10 av 10, og jeg har kun vært her nede i et par måneder, tenk det!

 

Skrevet av: Karuna Fagerstrøm

 

Stresser du med utveksling?

Søknadsfristen for de som skal utveksle nærmer seg med stormskritt, og i denne perioden er det ikke unormalt å sitte med mange forskjellige spørsmål. Kjenner du deg igjen? Les videre!

Mina og Sofie fra BIK17 har vært på utveksling i Australia, og har i denne podcasten prøvd å svare på de spørsmålene du måtte ha. Perfekt for deg som skal gå på QUT i Brisbane!

Dersom du skal reise til USA, kan vi anbefale reisebrevene som er skrevet av Henrik og Ola fra BIK16.

Reisebrevene finner du her:Bilde av Henrik på utveksling.
Henrik&Ola USA 1
Henrik&Ola USA 2
Henrik&Ola USA 3
Henrik&Ola USA 4
Henrik&Ola USA 5

 

 

Klikk her for å lese Sanders tips til en god utveksling i Newcastle.Bilde av Sander på utveksling.

Alise har skrevet to saker med gode tips til deg som vil reise til Australia.
Alises første reisebrev
Alises gode Australia-tips

Bilde av Alise som klapper en koala.

Håper dette innlegget var til hjelp – lykke til med søknadsprosessen!

 

Skrevet av Horvath, Knutsen & Skalle

 

En liten oppmuntring fra en uteksaminert og avdanket BIK-er

Meg under den årlige BIK-debatten.

Kjære alle nåværende BIK-ere uansett hvor dere ligger i løypa. For tre år siden begynte jeg på BIK, direkte fra videregående skole. Jeg ankom studiet som en ung og uerfaren jypling, jeg trodde jeg visste alt og regnet med at dette skulle bli en dans på roser. Jeg visste overhodet ikke hva jeg ville bli, eller hva jeg gikk til, men jeg er en person som må ha noe å gjøre hele tiden, så et friår var uaktuelt.

Det å vite hva man skal bli i ung alder, det er faktisk veldig vanskelig, det er utallige muligheter. Man har dem som har visst siden de er fem år at de vil bli brannmann, men jeg var ikke en av dem. Jeg var rådvill, men tenkte at BIK virket interessant, og etter jeg kom inn, bestemte jeg meg for å gi det en sjanse.

Det første året var relativt hardt for min del. Jeg syntes flere av oppgavene og forelesningene var vanskelige og utfordrende, og for en fyr som har vært vant til å ta ting ganske kjapt, var det et skikkelig slag i magen. Jeg klarte liksom ikke å se at dette var noe jeg kunne jobbe med senere, jeg så ingen fremtid og ble nok noe umotivert. Men jeg er ingen «quitter», så jeg bestemte meg for å stå i det. Faren min har alltid sagt til meg «få deg et fag, så kan du ta ting derfra, da har du alltids noe å falle tilbake på», så jeg valgte å følge hans råd. Noe som i ettertid har vist seg å være noe av det beste jeg har gjort.

Etter en litt treg start på min bachelorutdannelse, og en endring i arbeidsinnsats, moral og holdninger, begynte det å se lysere ut for min del. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon og jeg så at dette er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske utviklingen. Jeg skjønte rett og slett at kommunikasjon er noe det er behov for i alle sektorer og områder av samfunnet og at dette virkelig var noe å satse på. Hvem hadde trodd at litt innsats og positiv innstilling kunne hjelpe? 😉

En del av BIK-studiet som jeg ikke kan gi nok skryt er utvekslingsbiten og praksisperioden. Dette er ting som gir deg gode opplevelser og ikke minst erfaring å putte på CV-en. Mitt utvekslingsopphold i Newcastle var ikke noe annet enn en stor suksess. Her lærte jeg meg mer om krisekommunikasjon, kreativ og kritisk skriving og fenomener som skjer i sosiale medier. I tillegg til at jeg lærte ekstremt mye om meg selv, da dette er første gangen jeg flyttet ut fra «gutterommet».

På Racecourse I Newcastle.

Tidligere i år fikk jeg gleden av å være i praksis i Public Affairs and Communication (PAC) -avdelingen hos Coca-Cola, det siste semesteret på BIK. Her lærte jeg utrolig mye, var med på jobbreiser/møter og fikk understreket at selv om jeg har lært mye på skolebenken i løpet av tre år, så er «learning by doing»-prinsippet overhodet ikke en bløff. Det er superviktig å få prøve seg i arbeidslivet før man er ferdig utdannet, og jeg takker BIK for muligheten jeg fikk der.

På tur med Coca-Cola til Paris, under praksisperioden.

Nå som jeg har levert og bestått min bacheloroppgave og faktisk er ferdigutdannet, kunne jeg ikke tenkt meg en annen utdannelse enn denne. I løpet av tre år har det utviklet seg fra å være noe jeg ikke kunne se en fremtid i, til å bli det eneste jeg vil drive med. Jeg har uansett bestemt meg for å gå videre med en mastergrad for å fordype meg litt mer i den spennende verdenen av kommunikasjon.

Jeg har også klart å få meg en jobb. Jeg så at Mindshare, et kommunikasjons- og mediebyrå i Oslo som har 7000 ansatte på verdensbasis, søkte nyutdannede folk. Det er en internship-stilling (men betalt) som fokuserer på medieovervåking, PR, sosiale medier m.m. Og jeg tenkte at det er jo midt i blinken for meg som skal studere videre, for det å ha en jobb innenfor det man driver med mens man studerer er absolutt ikke dumt. Jeg søkte, og ble tatt inn på jobbintervju, før jeg til slutt, blant 80 søkere, fikk jobben! Noe jeg selvfølgelig er veldig fornøyd med.

Det er vemodig at jeg nå er ferdig, men jeg drar fra BIK med en jobb innen kommunikasjon, mye gode minner/erfaringer og mye kunnskap. Jeg er også klokere, mer ambisiøs, målrettet og mer voksen. Så stå på, heia BIK!

Av Anders Harlem Nilsen

 

Intervjuet fra helvete

Siri møtte opp en time før intervjuet hos Markedspartner startet. Hun hilste på resepsjonisten, skrev seg inn, og satte seg til å vente. Og ventet. Og ventet. Intervjuet skulle startet for ti minutter siden, men fortsatt satt hun der alene. Til slutt gikk Siri til resepsjonisten og spurte når intervjuet skulle starte. Til svar fikk hun at Siri hadde registrert seg feil, og at de som skulle intervjue henne satt klare, og at hun var for sen. Herfra gikk det bare nedover.

På karrieredagen som ble avholdt for BIK-studenter i april i år, kom BIK-student Siri Enoksen i kontakt med Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner. Kort tid etter hadde Siri et intervju hos et av Norges største kompetansemiljø innen inbound marketing, for stillingen «Digital markedsfører». Og dette på tross av at hun ikke var ferdig med studiene engang!

Siri måtte gjennomføre totalt tre tester. To av disse var stresstester, på den ene fikk hun førtifem spørsmål om seriekobling av lysbrytere, men bare tretti sekunder på hvert spørsmål. Hvis du svarte riktig gikk du videre. Siri gikk aldri videre.

-Den andre stresstesten gikk mye bedre, følte jeg. Faktisk var jeg sikker på at jeg hadde nailet den, sier Siri.

Også her skulle det vise seg at Siri tok feil. Intervjuerne forklarte Siri at hun slett ikke hadde gjort det så bra på denne heller.

-Da insisterte jeg på å få vite hva jeg hadde gjort feil, for jeg ble så nysgjerrig!, forteller Siri.

Og det digget intervjuerne!

Det viser seg altså at man kan kapre drømmejobben, dersom man takler nederlag på en god måte. Siri understreker også at de to som intervjuet henne var veldig hyggelige! I mai startet Siri i stillingen 50%, og når hun er ferdig med bacheloren i juni, går hun 100% inn i stillingen som markedssjefens høyre hånd. Siri trives svært godt hos Markedspartner, som hun beskriver som en fremtidsrettet arbeidsplass.

 

Karrieredag på BIK, 4.april 2019

Vi arrangerte nemlig en egen karrieredag for BIK-studenter i april i år, slik at studentene skulle få møte næringslivet og få noen gode råd før de skal ut i jobb. Ved årets karrieredag møtte, som tidligere nevnt, Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner, samt de tidligere BIK-studentene Fredrik Lund, Christine Engh Hansen, Steven Bye og Anneli Lund. Det ble paneldiskusjon, mulighet for å danne seg verdifullt nettverk, og å lære av tidligere studenter som har vært i samme situasjon.

Her ser dere Frode Ødmann Andersen fra Markedspartner

Frode fra Markedspartner hadde med seg ledige stillinger på karrieredagen, og flere av BIK-studentene benyttet seg av sjansen til å snakke med ham om dem, og søke på dem.

Her ser dere Fredrik Lund og Ola Valdresstuen fra Techweb

Fredrik fra BIK14 satt i panelet og forklarte hva som er viktig når man søker jobb som nyutdannet. Han jobber i Techweb, der også Ola fra BIK16 fikk seg jobb. Fredrik var på besøk i undervisningen på BIK i fjor, der Ola var student, og Fredrik ansatte Ola på flekken! (Her ser man hvor lurt det kan være å møte opp i timene:)

Her er Christine Engh Hansen fra BIK12-kullet, som for tiden jobber hos Dominos pizza, men ganske snart går over i en stilling hos mediebyrået Mindshare

Christine satt i panelet og fortalte at det er viktig å trives på jobb, ha en arbeidsmengde man kan leve med over tid og at lønna ikke nødvendigvis betyr så mye som man skulle tro!

Anneli Lund fra BIK11 jobber nå som prosjektkoordinator for Mulighetsriket Østfold

Anneli satt også i panelet og la vekt på at man må tørre å skille seg ut når man søker på stillinger. Selv tok hun opp telefonen og ringte direkte til sjefen, hvor hun forklarte at hun var rett kvinne for jobben. Og det lønte seg jo:)

Steven Bye fra BIK15 satt også i panelet, han har fått jobb i Valgdirektoratet og vi har nettopp publisert en sak om ham her på bloggen, les den gjerne.

Karrieredagen ble en såpass stor suksess at den vil bli et årlig arrangement for alle BIK-studentene. Og som du har lest over: Det lønner seg å møte opp!

 

Praksis på rød løper

Etter to og et halvt år som BIK-studenter har man blitt testet i alt man kan tenke seg; fra tekstskriving, retorikk og analyser – til å utfordre seg selv på utvekslingsopphold. Det har vært mange våkenetter, stressende perioder, skuffelser og gleder. Men, det siste halvåret på studiet kommer den siste ildprøven; praksis.

Da vi fikk tilbud om praksis i TVNorge ble vi veldig glade, men også veldig redde. Plutselig skulle vi kommunisere på vegne av ikke bare et av Norges store mediekonsern, men også et stort internasjonalt selskap. TVNorge viste seg å være en del av Discovery Communications, som eier kanaler som TVNorge, FEM, MAX, TLC, Discovery Channel, Eurosport og mange flere, så her skulle det bli nok å gjøre. Vi følte oss som små fisk som ble kastet ut i et stort hav.

2. januar 2019 reiste vi til Nydalen for første gang, for å starte i praksis. Vi ble møtt i resepsjonen av mediesjefen i Discovery Networks Norway, Hanne McBride, som også var vår kontaktperson i praksisperioden. Første dagen gikk til å få unnagjort alt det formelle papirarbeidet, omvisning i lokalene og til å hilse på alle våre nye kolleger. Etter dette ble vi tildelt vår plass i lokalet, der vi skulle sitte og gjøre alt arbeidet de neste tre månedene. Men vi lærte også denne dagen at mediebransjen er hektisk og at det stadig dukker opp arbeidsoppgaver, da vi allerede første dagen ble spurt om vi kunne være SoMe-ansvarlige på premierefesten til 4-stjerners middag, som var dagen etter.

Med tanke på at dette var første gangen vi hadde gjort noe lignende, visste vi ikke helt hva vi ble kastet ut i. Vår oppgave på denne premierefesten skulle være å intervjue deltagerne i programmet, og legge det ut på instagram. Med tanke på at dette er 4-stjerners middag, var det veldig mange kjente fjes på festen, og vi ble helt ærlig veldig star-strucked. Vi brukte derfor starten av festen til å stå som veggpynt og manne oss opp til intervjuene. Så kom vendepunktet, Lilli Bendriss gikk inn døra. Da slo det oss at for å snakke med denne fantastiske dama, måtte vi skjerpe oss. Etter dette, gikk kvelden og de resterende intervjuene som smurt.

Tilbake på jobb dagen etter, startet praksisen for fullt. 4-stjerners middag ble ikke den eneste premierefesten vi skulle dekke, i løpet av de neste månedene var vi på tre til. Her hadde vi varierende oppgaver, alt fra sosiale-medier-ansvarlige til å håndtere pressen, være presseansvarlige og ha ansvar for gjestelistene slik at ingen uvelkommen snek seg inn.

 

Vi gjorde jo litt mer enn bare å henge med kjendiser på premierefester, hehe. Hverdagen vår gikk primært ut på å redigere bilder og videoer til sosiale medier som facebook og instagram for varierende programmer og kanaler. Vi hadde ansvaret for facebook-sidene til blant annet MAX, FEM, Discovery Channel Norge og TLC. Det var varierte og spennende oppgaver, og innebar blant annet å se utallige timer med TV-serier for å finne morsomme klipp. Vi ble også presseansvarlige på forskjellige TV-programmer, slik at journalister fra blant annet VG, Dagbladet og mer lokale aviser som Glåmdalen, kunne kontakte oss hvis de lurte på noe, og kunne få tak i materiale og klipp til saker de holdt på med. Vi delte ansvaret for Ja, vi elsker camping, og Kamilla hadde ansvaret for blant annet RAS, mens Marte hadde ansvaret for Ambulansen. Dette var i starten både skummelt og utfordrende, men veldig gøy og lærerikt å få lov til å få et slikt ansvar.

Vi opplevde også at vi ble kastet ut i direktesending for Norwegian Horsefestival, som ble live-sendt på Eurosport sin facebook-side. Da tilbragte vi dagen på festivalen, og oppgaven vår var å assistere Heidi Skar, en av Eurosports kommentatorer/førstedame på hest.

Når det kommer til arbeidsmiljøet på praksisplassen, vil vi tørre å påstå at dette var en av de største grunnene til at vi trivdes så godt som vi gjorde disse tre månedene. Å bli tatt så godt i mot av en så morsom og utadvendt gjeng, er ikke noe man må ta for gitt. Fra dag én har de involvert oss i alt som har skjedd på arbeidsplassen, både sosialt og faglig, og lært oss masse nytt innenfor bransjen. De har vist oss tillit og gitt oss rom til både å lære, og å feile, og dermed vokse. Avdelingen vi satt i bestod av syv faste ansatte, og oss to praktikanter.

Marte sin bursdag ble feiret med banner, så det ikke skulle være noen tvil. Dette var fast innslag ved bursdager i avdelingen.

Paint ´n sip på jobben. Her fikk vi besøk av to male-instruktører som viste oss steg for steg hvordan vi malte, og stadig minnet oss på å skåle med et glass vin attåt.

Det vi har tatt med oss fra praksisperioden er masse kunnskap, nye kule erfaringer og ny innsikt i hvordan medie-bransjen fungerer. Hadde det ikke vært for BIK-studiet, Mari Kjos Hellum og Hanne McBride, ville vi aldri fått denne muligheten. Og vi ville gjort det om igjen tusen ganger. Til tross for at ukene noen ganger føles litt lange, er det definitivt verdt det.

 

Hilsen Kamilla og Marte

 

Min praksis i Nord-Norge

De fleste som studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold velger å ha sin praksis i Østfold eller Oslo-området, men det gjorde ikke jeg!

Da jeg skulle søke praksisplass bestemte jeg meg for å vende snuten hjemover til Nord-Norge. Etter nesten 4 år i Halden var det på tide, tenkte jeg.

Misforstå meg rett, det finnes mange spennende muligheter i Østfold og Oslo også, men for meg var det Bodø som fristet. Etter utdanningen har jeg planer om å flytte dit uansett, så det var bare fint å kunne dra tidligere. Praksistiden er jo en god mulighet til å bli kjent med både folk og by, og til å knytte et nettverk i området man vil søke jobb i.

BIK gir deg mange muligheter. Du kan få hjelp til å finne praksisplass, men du har også muligheten til å dra akkurat dit du vil, enten det er øst, vest, sør eller nord.

Etter noen år «sørafor» har jeg forstått at bare tanken på å flytte til en by som ligger lenger enn to timer unna hjemstedet er litt for skummel for de fleste, og at fordommene, spesielt mot Nord-Norge, er mange. Jeg mener det er på tide å innse at Norge er større enn Oslo og at man må starte å tenke på alle de spennende og unike mulighetene som finnes andre steder, også nord for polarsirkelen. Tenk så mye fint du får oppleve!

For eksempel kan man oppleve pilking, som jeg driver med her:)

Jeg endte altså opp som praktikant hos design- og kommunikasjonsbyrået Riktig Spor, midt i Bodø sentrum. Her har jeg drevet litt med foto, publisering på nett og sosiale medier, og vært flue på veggen i forskjellige møter.

Jeg husker hvor nervøs jeg var før jeg skulle starte. Hadde litt prestasjonsangst kan man vel si, livredd for å ikke kunne bidra med noen ting. Men til min store overraskelse har det gått helt fint og jeg kan visst mye mer enn det jeg trodde. Kanskje er det fordi man kan en god del, og at mye er selvsagt for oss nå, at det føles som at man ikke kan noen ting? Opplevelsen har i hvert fall gjort meg tryggere på meg selv og min kompetanse og jeg begynner å bli klar … i hvert fall klarere … til å finne meg en jobb.

Tidligere BIK-studenter har sagt til meg at praksistiden går fort, men aldri trodde jeg at det skulle gå så fort! Nå nærmer det seg slutten for de fleste, og jeg har bare en uke igjen før bacheloroppgaven tar over på fulltid. Bacheloroppgaven min skal handle om hvordan man kan bruke sosiale medier til å få flere til å komme på Bodø Glimts hjemmekamper. Så patriotisk har jeg altså blitt på bare et par måneder. Heia Glimt!

Av Sigrid Synnøve Øberg