Lol, jeg har fått jobb!

Heisann!

Jeg har fått meg en jobb innen noe jeg ikke aner hva er.

Jeg gikk ut av BIK våren 2020 da jobbmarkedet rett og slett sugde. Jeg fant ingen interessante jobber der jeg bodde, så da søkte jeg meg på et helt nytt studium. Jeg er interessert i språk og teknologi, så et naturlig steg videre ble studiet IT og informasjonssystemer. Det var absolutt ikke det jeg forestilte meg.

Jeg ville lære koding og webutvikling, men dette studiet så mer på teknologi i sammenheng med samfunnet. Misforstå meg rett, det er kjempeinteressant, men det var absolutt ikke det jeg så for meg. Så mens jeg ventet på dagen for semesterets siste eksamen, bestemte jeg meg for å søke en jobb bare for å ha noe å gjøre. Og gjett hvem som ble kalt inn på intervju a. Denne berta!

bilde av Alise som smiler

Lang historie kort, så ga min interesse for teknologi og iver etter å lære nye ting meg en jobb innen noe jeg aldri hadde hørt om: adops.

Har du hørt om adops før? Det hadde i hvert fall ikke jeg før jeg begynte i jobben.

Første dagen hadde jeg ærlig talt ikke peiling på hvordan arbeidsdagen kom til å bli. Jeg visste at jeg skulle jobbe med annonser og kunder, men jeg forsto ikke helt i hvilke systemer og sammenhenger.

Organisk markedsføring er noe jeg har jobbet mye med. I hvert fall så mye man kan jobbe med det mens man studerer. Men nå skulle jeg plutselig over til betalt markedsføring og på et helt annet nivå. Her er det ikke jeg som utvikler det kreative med annonsene, men heller sjekker at det tekniske fungerer.

Så hva gjør egentlig en adops-manager? Vel, spør du meg, så spør jeg deg.  Neida, jeg begynner å få litt oversikt over hva jeg faktisk jobber med.

Jeg setter enkelt og greit inn annonser for nettaviser. Vi får bilder og landingssider, og setter det inn på riktig sted. For det meste går dette veldig lett, men noen ganger kan det være små feil som gjør at annonsen bare ikke vil kjøre. Da kommer jeg inn og fikser. I teorien. Foreløpig har jeg ikke peiling på hvordan man fikser enkelte problemer. Heldigvis har jeg et godt og sterkt team som lærer meg, sånn at jeg etter hvert kan løse ting på egenhånd.

Jeg interesserer meg veldig for teknologi og koding, noe som jeg får jobbe mye med. Igjen, så har jeg jo ingen peiling på hva jeg driver med. Men da er det jo så deilig at jeg har mange geniale folk rundt meg som kan lære meg! Og takk Gud for tålmodigheten deres altså! Jeg har stilt så mange «dumme» spørsmål fordi jeg rett og slett ikke har noe erfaring med adops. Jeg vet jo egentlig at det er svært få «dumme» spørsmål, men når man er ny så er det lett å føle at man maser. Men det viser jo bare at man vil lære og at man faktisk er interessert. Så hvis du kjenner på den følelsen selv, prøv å minne deg selv på det. Egentlig så er du bare ivrig, og det er jo en sykt god egenskap!

For man trenger faktisk ikke å kunne alt for å få en jobb. Ut ifra min erfaring vil jeg si at man trenger vilje til å lære, pågangsmot og naturligvis grunnleggende kunnskap om fagfeltet. Jeg kunne ikke akkurat hoppet inn som en barnehagelærer neste uke kun med litt pågangsmot. Det tror jeg hadde blitt grufullt for alle parter. Men jeg lover at jeg faktisk er kvalifisert for jobben jeg fikk altså.

Og her kommer moralen, for som vi alle vet så må jo en god historie ha en moral: Søk på alt som frister, for selv om du ikke kan absolutt alt, så kan du mer enn du tror etter tre år på BIK!

 

Skrevet av: Alise Zachrisson

 

 

 

 

 

 

Til tross for tvil fikk jeg jobben!

Endelig. Etter flere titalls søknader og mye frustrasjon – fikk jeg jobb! «Er du ambisiøs og har gode kommunikasjonsevner?» var overskriften i stillingsannonsen, og jeg skjønte raskt at denne jobben ville jeg ha. Å jobben skulle allikevel vise seg at var vanskeligere enn å bryte seg inn i den amerikanske kongressen.

Bilde av Ingrid

Det føltes i hvert fall sånn.
Personlighetstest, skrive- og korrekturtest, et par intervjuer og noen telefonsamtaler skulle til før jobben var i boks. Jeg er nå ansatt i full stilling som prosjektleder og tekstforfatter hos JS Norge. Det var litt av en prosess, og mot slutten av det hele begynte jeg å ane en viss tvil fra deres side. Det var bare en følelse jeg fikk, men også noe jeg etter hvert fikk bekrefta.

Å ansette en fersking i en sånn type stilling forstår jeg at virker usikkert. Det trygge valget er jo naturligvis å ansette noen med god erfaring fra samme område. Til tross for tvil fikk jeg jobben, fordi mine personlige egenskaper veide tyngre. Hadde jeg vært så mye som en hårsbredd mindre selvsikker i denne søknadsprosessen, kan jeg garantere at noen andre hadde fått jobben. Men, de ga meg en sjanse – og alle må jo starte et sted.

Jeg er litt stolt over å ha klart å få en jobb som det ikke lå i korta at skulle bli min!

Så hva består arbeidsdagen min av da? Først og fremst, er JS Norge en bedrift som lager interaktive brosjyrer. Min oppgave som prosjektleder og tekstforfatter, er å lede brosjyreprosjektet fra det havner i mine hender –  til det er ferdig. Jeg skal også skrive tekstene i brosjyrene.

Nå har jeg fullført tre uker her, og for tiden får jeg god og grundig opplæring i mine arbeidsoppgaver. Noen oppgaver har jeg begynt å gjøre alene, andre får jeg veiledning på og resten har jeg ikke prøvd enda. Så langt stortrives jeg, og merker at dette er en jobb hvor mine interesser og personlige egenskaper kan blomstre. I tillegg er det et motiverende og godt arbeidsmiljø her. Tenk at min første «ordentlige» jobb, skulle bli en så kul jobb!

Jeg er ingen jobbsøkerekspert, men jeg har gjort meg noen erfaringer som jeg vil dele med dere avslutningsvis.

  • Jobbmarkedet er beintøft. Som om ikke det å være nyutdanna er vanskelig nok, så fikk vi en pandemi på kjøpet. Det er det som kalles sånn 2 for 1, og jeg digger det ikke.
  • Dere aner ikke hvor mye og ofte jeg har vært frustrert for at jeg ikke har fått jobb. Jeg har lagt ned masse arbeid, og skrevet ulike søknader til ALLE jeg har søkt på. Mange har ikke tatt seg bryet med å svare meg en gang.
  • Jeg har alltid vært meg selv, og har vært helt ærlig på mine styrker og svakheter. Jeg har selvfølgelig prøvd å vinkle svakhetene til positiver, men ingen vil jobbe et sted hvor du må forfalske personligheten din «for å passe inn». Nei, da passer du ikke inn der uansett.
  • Har du jobberfaring fra et annet sted? Uansett hva, bruk det for ALT det er verdt, det gjorde jeg.

 

Skrevet av Ingrid Anette Bakke

 

Panikkmaster

La oss snu klokken tilbake til mars 2020. For oss studentene på sisteåret i BIK begynner bekymringene å tikke inn. Hos flere blir praksissituasjonen snudd på hodet og min praksis blir avbrutt en måned for tidlig. Jeg forsøker å holde motivasjonen oppe og heller fokusere på bacheloroppgaven min. Dagene og ukene går. Det hjelper ikke at jeg kun kan sitte og skrive inne på hybelen min, dag inn og dag ut. Allikevel er det en annen sak som gjør meg mer nervøs.. Hva skjer når bacheloren er ferdig?

Koronapandemien gjør at arbeidsledigheten stiger. Spesielt studentenes deltidsjobber blir utsatt og for oss som er avsluttende studenter virker det som månedene etter studieslutt vil by på store utfordringer, uten noe innspill rundt dette fra regjeringen. Både for meg og flere av mine medstudenter var ønsket om å jobbe etter endt bachelor stort. Men som flere av oss kom til å oppleve, ble de mange jobbsøknadene fort avslått.

Bilde av Daniela Dahle

For min del ble Plan B iverksatt i all hast. Vel, egentlig i panikkmodus! Bare dager før fristen for å søke på studier, søkte jeg om plass på en helt fersk master i medieutvikling (medier og kommunikasjon) på OsloMet. Det ble gjort med blandede følelser og et snev av motvillighet, for jeg var jo så klar for arbeidslivet! Men, jeg ble tvunget til å innse at det var eneste utvei fra potensiell arbeidsledighet i flere måneder fremover. Etter endt bachelor var jeg vel fremme i hjembyen min Oslo der jeg ventet nervøst på svar – og kom til slutt inn på masteren!

Nå har jeg fullført mitt første semester og kjenner på at de forvirrende følelsene har forsvunnet. Jeg har kommet til et powerhousemiljø med studenter fra hele landet, som er flinke til forskjellige ting innenfor kommunikasjon og tilføyer nye tanker og ideer til grunnlaget som ble skapt gjennom BIK. Hadde ikke situasjonen vi befant oss i gitt meg et «push», er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta sjansen senere i det hele tatt.

Å begynne på en master innen kommunikasjon, der man virkelig kan være kreativ og tilpasse sin karrierevei, er noe jeg ikke ville vært foruten. Ikke minst tok det ikke lang tid å forstå hva en slik master vil bety når vi er tilbake til normalen og for alvor skal ut på jobbmarkedet.

Livet er ikke alltid slik du planlegger eller forutser at det skal bli, og det siste året er et prakteksempel på det. Men, ved å våge å forlate komfortsonen og endre kurs, har 2020 vist seg å ikke være så håpløst likevel.

 

Skrevet av: Daniela Dahle

 

Fra BIK til master i samfunnskommunikasjon

Hvem er du?

  • Anniken Heimstøl, 23 år fra Skien – studerer for tiden i Kristiansand.

Hvilken master går du?

  • Jeg går master i samfunnskommunikasjon ved Universitet i Agder (UiA).

Bilde av Anniken Heimstøl

Hvorfor valgte du akkurat denne masteren?

  • Valget stod mellom tre mastergrader som jeg søkte på. En i Trondheim, en i Volda og den jeg for øyeblikket holder på med i Kristiansand. En av grunnene til at jeg valgte studiet i Kristiansand var den gode blandingen av fag. Masterstudiet i Trondheim følte jeg ble for akademisk, med fag som hørtes veldig tørre og ensformige ut. Masterstudiet i Volda hadde spennende fag, men der følte jeg at det var veldig mye å velge i og at noen av fagene manglet dybde. Masterstudiet i Kristiansand hadde akkurat den blandingen jeg var ute etter. En del fag jeg var kjent med fra bacheloren, fag jeg ikke hadde vært borti før og fag som var dirkete knyttet til masteroppgaven og hvordan den skal skrives. Det var også en praksisperiode på seks uker, som virket veldig fristende med tanke på nettverksbygging og erfaring.
  • Det var også viktig for meg at jeg følte at jeg kunne bruke masterutdanningen til noe uten at jeg låste meg til et spesifikt fagfelt jeg skulle jobbe innenfor senere. Samfunnskommunikasjon er en spesialisering innen kommunikasjon – men det er mange forskjellige felt man kan jobbe med innen denne retningen.

Hva var veien fra BIK til masterstudiet du tar i dag?

  • Jeg har alltid vært interessert i å ta en masterutdanning, litt fordi det er det veldig mange gjør og litt fordi jeg følte at jeg ikke var klar for arbeidslivet. Siste året på bacheloren følte jeg at jeg ikke var ferdig som student – jeg ville gå videre med min utdanning. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen kommunikasjon var veien å gå.
  • De siste ukene i praksis dyttet meg også i retning av videre utdanning, fordi jeg så hvor stor variasjonen var, utdanningsmessing, blant de som jobbet der.
  • For å finne ut litt mer om hvilken masterutdanning jeg trodde passet best, begynte jeg å tenke på de fagene jeg syntes var mest interessante og hvorfor. De fleste fagene jeg syntes var spennende handlet om kommunikasjon – ofte kommunikasjon i/gjennom media og nye/forskjellige kommunikasjonsformer. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen samfunnskommunikasjon og/eller nye medier passet bra.
  • I begynnelsen var det vanskelig å få oversikt over hvilke masterutdanninger som virket mest aktuelle for meg. Det ble mye om og men, og jeg snakket med studieveilederen på BIK for å få litt hjelp til å velge. Til slutt stod valget mellom tre masterutdanninger jeg syntes hørtes interessante ut. Deretter sammenlignet jeg fagene og utbyttet ved disse masterutdanningene. Valget falt til slutt på masterstudiet i Kristiansand.

Hva lærte du på BIK som er mest relevant for masteren?

  • Er det noe du helt klart drar nytte av på masternivå, er det alt du har lært om hvordan du skal skrive en oppgave. Dette var det spesiell fokus på fra første stund på BIK, og det er jeg veldig glad for. Ta med deg alle gode tips du kan! Det er dessverre noen bachelorgrader som ikke fokuserer nok på dette – heldigvis er ikke BIK en av dem og du vil stille godt forberedt når du skal strukturere oppgavene dine.
  • Du får bruk for retorikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes retorikk var kjedelig i begynnelsen, og det er fortsatt ikke mitt favorittfag, men det er greit å kjenne litt til emnet. Jeg merket selv at faget ble mer interessant når jeg forstod hvordan jeg kunne bruke det. De fleste kommunikasjonsfag bruker en form for retorikk og da er det greit å ha litt forkunnskaper. Når det er sagt, er det ikke et krav at man skal kunne masse om retorikk. Unntaket er spesielle tilfeller, hvor masterstudiet krever forkunnskaper i form av beståtte fag.

Hva skulle du ønske du var klar over før du begynte på masteren?

  • Mitt masterstudium hadde mye pensum første semester og det var vanskelig å skulle lese ca. 100+ sider noen uker fordi det var det som var forventet. Arbeidsmengden var krevende å vende seg til og det var også vanskelig å stå i. Noen uker har man bare ikke noe motivasjon og det kan føles overveldende, men da kan du ta en pustepause.
  • Det tar tid å venne seg til hvordan ting gjøres ved et nytt studiested – og du må regne med en innkjøringsperiode. Derfor kan det ta noen uker før du føler at du har fått oversikt og kommet inn i en rutine.

Hvilke tips har du til BIK-studentene?

  • Det er viktig å tenke på at en masterutdanning er en spesialisering – så det nytter ikke å begynne på en master og tenke at man ikke trenger å gjøre en innsats. Hvis du har kommet deg gjennom en bachelor uten å legge ned mye arbeid får du deg en stygg overraskelse på masternivå.
  • Tenk nøye gjennom om et masterstudium er riktig for deg. Siden man har utviklet seg akademisk gjennom en bachelorgrad blir ikke masterstudiet en veldig brå overgang – men arbeidsmengden er tyngre og du står i større grad på egne ben.
  • Sist, men ikke minst, hvis du ikke har lyst til å ta en masterutdanning– ikke gjør det. Jeg ønsker å ta et masterstudium og føler meg stort sett motivert til å fullføre løpet. Å tvile litt er helt normalt, men hvis du føler at du ikke har lyst, så ikke kast bort tiden din på å gjøre noe du ikke har motivasjon til å fullføre. På grunn av pandemien og usikkerheten i arbeidsmarkedet, kan det være fristende å ta en utdanning man egentlig ikke er motivert for. Tenk derfor nøye igjennom før du treffer ditt valg.

Masse lykke til!

 

 

Stol på det du har lært!

Du lurer sikkert veldig på hvordan livet etter BIK kommer til å bli? Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke har noe fasitsvar på det. Det jeg derimot har er noen tips til deg som BIK-student om hvordan du kan utnytte praksistiden din fullt ut.

Bilde av Iselin

Jeg som alle andre tidligere BIK-studenter måtte ut i praksis siste semester på studiet. Jeg endte opp med en praksisplass hos Flyktninghjelpen. Etter endt praksis og overstått bacheloroppgave tok jeg meg en velfortjent sommerferie. Det ble ikke en lang sommerferie for jeg var veldig sulten på en fast jobb. Jeg mener, hvem er vel ikke det etter endt studium?

Jeg hadde allerede søkt på mange stillinger før sommeren startet, men som de fleste opplevde var det ikke noen positive tilbakemeldinger å få. Det hjelper ikke å være midt i en pandemi når markedet er tøft for nyutdannede fra før av. Jeg hadde egentlig mistet motet helt, og kastet heller all energien min inn i taxi-jobben jeg allerede hadde.

En dag fikk jeg plutselig en mail. Det var en fra Flyktninghjelpen. Jeg tenkte ikke så mye over det og fortsatte dagen min, men etter noen timer ble jeg veldig nysgjerrig på hva de lurte på. Det var en person jeg ikke hadde møtt før, bare så vidt hatt en samtale med, som tilbød meg en jobb. Hun hadde hørt fine ting om meg og arbeidet mitt fra da jeg var i praksis. Vi hadde en samtale senere den dagen og jeg sikret meg en 40% stilling frem til desember i en tid hvor så mange sliter med å skaffe seg en jobb. Jeg var i ekstase!

Jeg begynte i en stilling spesielt tilpasset meg, jeg har kun hjemmekontor og en mulighet til å jobbe når det måtte passe meg så lenge jeg møter fristene satt på oppgavene jeg får tildelt. Er ikke det drømmescenario, så vet ikke jeg. Dette ga meg også muligheten til å fortsette med taxi-jobben min som normalt.

Min stillingstittel er Video Editing Assistant, og i den stillingen jobber jeg hovedsakelig med videoredigering. Jeg klipper sammen videoer fra bunnen av, modifiserer til andre formater og kan korte ned eller endre handling på eksisterende videoer. I tillegg oversetter jeg mye fra engelsk til norsk, men kan også få oppdrag om å modifisere en video til svensk eller tysk. Da følger det gjerne med et dokument med oversettelsen klar, slik at jeg plassere den rett inn i videoen.

Det jeg syns er det beste med hele jobben er at vi har et godt samarbeid, selv om jeg aldri ser noen av de jeg jobber med, og at de kan komme til meg med hasteoppdrag. Selv om det bare er en midlertidig stilling så hjelper det veldig at jeg får brukt og holdt ferdighetene mine ved like.

Mine beste tips til deg som BIK-student er:

  • Utvid nettverket ditt, her er praksis en veldig nyttig plattform.
  • Vær med på alt som skjer i praksis, selv om det kanskje virker kjedelig. Dette kan vise de du er i praksis hos at du er nysgjerrig og villig til å lære.
  • Still masse spørsmål til de du er i praksis hos, og len deg litt på de i klassen din. Da mener jeg hvis du ikke direkte vil spørre de i praksis om du lurer på noe så er det smart å snakke med de i klassen din.
  • Følg med i timene, det er kanskje klisjé, men det er så ekstremt viktig. Du får virkelig bruk for det du lærer i timene.

Tilslutt vil jeg bare si «leave your mark», det kan virkelig utgjøre en stor forskjell. Ikke vær redd og stol på det du har lært!

Skrevet av Iselin Chantelle Karlsen

 

Å få jobb under en pandemi

Tenk dere å være ferdig utdannet fra BIK og klar for arbeidslivet året 2020. For det er jo ikke nok å bo i en storby med skyhøy konkurranse fra før, men med ca. 30 000 andre arbeidsledige i Oslo på grunn av korona, var det mildt sagt en utfordring i arbeidsmarkedet.

Men i midten av september fikk jeg tilbud om å jobbe i et engasjement som kommunikasjonsrådgiver i bystyrets sekretariat i Oslo kommune! En viktig faktor til at jeg fikk denne jobben var praksisplassen jeg hadde i UDI. Det som er helt fantastisk med å få jobbe med kommunikasjon er at arbeidsoppgavene er varierte og man får bryne seg på mange spennende utfordringer. Blant annet produserer jeg videoer, lager brosjyrer, oppdaterer Oslo kommunes nettsider, har redaktøransvar for intranett og poster i sosiale medier.

Bilde av Sofie

Min tid på BIK har vært veldig viktig for meg i jobbprosessen, spesielt med tanke på arbeidsoppgavene i seg selv, men praksisen min i UDI var det som «sealed the deal». I UDI fikk jeg mye relevant erfaring med publisering i intranett, videoredigering, klarspråk og mediehåndtering. Det hjelper jo også at man har med seg en verdifull referanse, kommunikasjonssjefen i UDI, og et utvidet nettverk, nemlig kollegene fra praksis. Selv om det offentlige har spesielle krav til ansettelsesprosesser, kjenner de ansatte ofte mange mennesker i miljøet og kan være verdifulle for å lære mer om bransjen (i det private er nettverk ofte avgjørende).

Erfaringen med jobbsøking fra en som faktisk nylig var jobbsøker gjør at jeg vil dele noen relevante tips:

  • Ring arbeidsplassen – Det er helt jævlig og i starten snubler du, men lag deg et manus og ta de telefonene.
  • Lag deg faste rutiner – Det hjelper faktisk på motivasjonen om man søker jobb innen et tidsrom og gir seg selv fri og pauser.
  • Hold LinkedIn oppdatert – Jeg ble faktisk headhuntet til en stilling via LinkedIn, så ikke undervurder en god profil.
  • Knytt nettverk – Dette er ikke alltid folk du kjenner, men noen du kjenner via-via. Det ga meg god forståelse for hvordan markedet fungerer og kanskje de kjenner noen på utkikk etter en kandidat?
  • Skaff deg en karriereveileder. Min hjalp meg «naile» intervjuet med gode tips og triks.

Ikke vær redd for å kontakte folk (meg for den saks skyld!), som har utvidet sitt nettverk og har vært på samme sted selv. Ikke minst: ikke gi opp! Det høres ut som en ekstrem klisjé, men det er faktisk sant at man får seg en jobb. (Jeg tilbrakte mange sene kvelder med å fundere på nettopp dette.) Lykke til!

Send meg gjerne mail: sofie.n.skeie@gmail.com eller kontakt meg på facebook!

 

Skrevet av Sofie Nygaars Skeie

 

 

Hva fa*en skjer nå?

Hurra, bacheloroppgaven er levert! Det eneste som gjenstår er å forsvare oppgaven. En halvtime er siste mulighet for å vise hva jeg er god for. Jeg er ikke så nervøs for det, ikke fordi jeg ikke tar det seriøst, men fordi jeg har såpass mye tro på meg selv og egne evner. For er det én ting jeg har bevist for meg selv, og mange andre, så er det at jeg er god i det jeg driver med.

Bilde av Ingrid som holder et skilt hvor det står "ansett meg - please!"

Ikke gi opp oss som er nyutdannede, ber Ingrid (27).

Jeg har hatt et ganske optimistisk syn på fremtiden min det siste året. Jeg har ikke vært så bekymra for om jeg skulle få jobb eller ikke, for det kommer til å ordne seg til slutt. Men, så skjedde det noe. I takt med at Covid-19 la seg som et teppe over verden, så økte min usikkerhet. Det jeg hadde sett for meg som en spennende vår og sommer med jobbsøking, ble i stedet erstatta med det store spørsmålet «Hva fa*en skjer nå da?».
I det sekundet oppgava mi er ferdig forsvart og karakteren utdelt, så er jeg ikke student lenger. Da er jeg arbeidsledig og 100% jobbsøkende. Men, med så mange bedrifter som har måttet lukke dørene over en lengre periode, og noen for godt, er det en enda større kamp om de ledige stillingene.

Akkurat det gjør meg usikker fordi jeg innser at jeg er nyutdanna, og jeg har ikke masse erfaring innenfor mitt felt enda. Jeg er redd for at ingen skal gi meg en sjanse fordi dette ikke er en tid hvor bedrifter har råd til å «ta sjanser». En del av meg forstår at det sikkert virker mest fornuftig å ansette de med lang fartstid innenfor et felt, men jeg har en bønn å komme med.

Kjære arbeidsgivere, nå er vi mange nyutdanna som klør i fingrene etter å bruke våre rykende ferske utdannelser. Vi er fulle av entusiasme, talent og pågangsmot. Vi jobber hardt, vi er fleksible, tilpasningsdyktige og helt oppdaterte på hva som er dagsaktuelt. Vær så snill, ikke legg oss nederst i søknadsbunken fordi vi er ferske. Jeg vet med sikkerhet at du aldri hadde angra på å ansette meg, eller noen andre avgangsstudenter ved mitt studium. Bidra med å dempe vårt usikre syn på fremtiden, for vi er faktisk fremtiden.

I en vanskelig tid må noen ha tro på oss, for den erfaringa «alle» søker, den får vi ikke som arbeidsledige.

Skrevet av: Ingrid Anette Bakke

 

Jente vs vintage – dating på 50-tallet!

I den første episoden av Jente vs. Vintage tar Josefine opp temaet om dating på 50-tallet i USA og om det er noe vi kan lære av et par generasjoner tilbake om dating. Er det ting vi har glemt som fortsatt burde være en selvfølge i dag? Det som var en selvfølge før har blitt litt luksus nå, som høflighet overfor andre, er det noe vi bør få tilbake? Og er det ting som bør forbli i fortiden, som at jenter ikke skal få lov til å starte samtaler og heller ikke få be ut en date?

 

 

Hvordan er det å være ung og i risikogruppa?

Viser Alise, som er sakens hovedperson.

Jeg har astma. Vanligvis betyr det ganske lite, men nå kan det faktisk ta livet av meg.

Jeg er i praksis hos Grønn jobb og har hjemmekontor i kollektivet på Remmen for tiden. Som oppdrag i praksis skulle jeg skrive en artikkel om Coronaviruset, eller covid-19 som det heter. Da leste jeg over hvem som var i risikogruppene. Eldre mennesker, folk med kronisk hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk. Jeg hadde lest dette flere ganger, men jeg skjønte ikke at dette gjaldt meg.

Jeg vet jo egentlig at astma er en kronisk lungesykdom. Men hjernen min kobla ikke at astma er en kronisk lungesykdom, også i denne sammenhengen. Hver gang jeg leser «kronisk lungesykdom» tenker jeg lungekreft eller KOLS.

Men så leste jeg på WHO sine sider at folk med astma er en del av risikogruppa. Jeg stoppa da jeg leste det. Astma? Hva er så farlig med det? Jeg har jo det. Shit, kommer jeg til å dø hvis jeg får viruset?

Fram til da hadde jeg tenkt at Corona ikke var så farlig. De fleste klarer seg fint om de får det. Før tenkte at jeg ville klare meg helt fint om jeg fikk det, så lenge jeg ikke smittet andre. For det er flere i familien min som har høyere risiko enn meg. Jeg klarte ikke helt å sette meg selv i samme gruppe som dem.

Samtidig har jeg en relativt mild form for astma, så hvor ille kan det være hvis jeg får det? Jeg kjenner også litt på tanken om jeg bare er overdramatisk.

Det er jo bare astma, liksom.

Likevel er jeg redd for å bli syk. Jeg vil ikke la frykten hindre meg, men jeg kjenner at jeg er mer på vakt nå enn før. Jeg bor med 10 andre i et kollektiv. Hva hvis en av dem er i kontakt med noen som har viruset? Hva er oddsen for at jeg kan få det via dem?

Heldigvis er de alle flinke til å følge retningslinjene. De vasker hendene litt ekstra ofte, for min skyld.

Men bekymringa henger igjen.

Så folkens. Hvis du tenker at viruset ikke er så farlig, så har du helt rett. Det er tross alt svært lav dødsrate. Men vær så snill og følg retningslinjene FHI har utgitt. De er gitt av en grunn. De er laget for å beskytte de sårbare, sånne som meg. Ikke gå rundt og smitt andre, bare fordi det ikke er så farlig for deg. Det er farlig for meg. Og mange andre.

At du vasker hendene dine kan faktisk redde livet mitt.

Av Alise Zachrisson

 

Linnéa Müllers 5 minutters filosofi-podkast!

 

I anledning kvinnedagen publiserer vi Linnéas podkastepisode om feminisme! Behovet for å kjempe for kvinners rettigheter var nødvendig, men kjemper feminismens sak på feil premisser? Maskuline egenskaper var og er de som anses som verdifulle i samfunnet. Derfor blir kvinners feminine biologiske sider undertrykket. Kvinner må oppføre seg mer som menn for å få verdi, og har dermed glemt hvem de er.