Karriereintervju: Hans Fredrik Cordt-Hansen

Hvem er du?

– Mitt navn er Hans Fredrik Cordt-Hansen. Jeg er 27 år gammel og tidligere student ved BIK. Jeg studerte ved BIK samtidig som jeg spilte håndball for Halden Topphåndball.

Hvilket BIK-kull er du?

– BIK17 🤩

Hva jobber du med? 

– Jeg jobber i NENT, kanskje bedre kjent som Viaplay, TV3, V4, osv. I NENT har jeg flere varierte arbeidsoppgaver. Blant disse oppgavene er digitaljournalistikk, kommentator og programleder.

Hva er det beste med jobben din?

– Det beste med jobben min er arbeidsmiljøet, samt de varierte arbeidsoppgavene vi har.

Hvordan var veien fra studiene til den jobben du har i dag?

– Den var egentlig ganske tilfeldig. Jeg kom over jobbannonsen samme dag som fristen gikk ut, og fikk slengt sammen en søknad. Heldigvis fikk jeg jobben, og stortrives i den.

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for jobben?

– Det å kommunisere både skriftlig og muntlig! Det lærte vi grundig på BIK, og det er også noe jeg har fått masse bruk for i jobben min. Mer konkret så handler det om evnen til å ordlegge seg på riktig måte for å oppnå det man ønsker.

Hans Fredrik: Intervju

Hans Fredrik (t.v.) sammen med tidligere lagkamerat fra Halden Topphåndball. Nåværende kaptein på Elverum og landslagsspiller, Thomas Solstad (t.h.)

 

Fra BIK-student til journalist

Jeg heter Ida Evelina Fossli Støten, jeg er 34 år gammel og en del av BIK18-kullet. Jeg har også en sønn på 14 (han er kanskje verdens beste), og en ganske ok samboer. Neida, han er også verdens beste (sånn i tilfelle han leser dette). Vi bor i Høysand, og stortrives der selv om vi egentlig er opprinnelige Rakstinger (eller jeg er fra Gudbrandsdalen da, hvis vi skal være nøyaktige).

Portrettbilde av Ida Evelina Fossli Støten

Hva jobber du med?

Jeg jobber som journalist. I Rakkestad avis, Fredrikstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad, bare sånn for å være sikker på å ha nok å gjøre.

Det beste med jobben min er helt klart alt det rare jeg får vært med på og alle de flotte menneskene jeg får møtt. Rareste så langt må være da jeg snek meg rundt i Rakkestad sentrum med ordføreren, for å dele ut en pris vinneren absolutt ikke visste de hadde vunnet.

Hva var veien fra studiene til jobben du har i dag?

Jeg hadde absolutt ikke en jobb som ventet på meg da jeg var ferdig utdannet. Jeg tok meg en god sommerferie, før jeg satte i gang med jobbsøking. Det var en ganske utfordrende prosess, for mens Norge fortsatt var korona-stengt var det ikke akkurat flust av jobber.

Min «drøm» er å jobbe som kommunikasjonsrådgiver, så jeg snakket med en bekjent som har nettopp denne jobben. Hun startet som journalist og «jobbet seg opp» til den stillingen hun har nå. En mandag sendte jeg derfor en e-post til fire redaktører. Innen torsdag samme uke hadde jeg fått jobb hos tre av dem og var ute på oppdrag.

Hva lærte du på BIK som var mest relevant for journalist-jobben?

Emnet «Tekst og retorikk» har definitivt kommet godt med. Det samme har «Kunsten å overbevise, «Interkulturell kommunikasjon» og «Profesjonell kommunikasjon».

Hva skulle du ønske du var klar over før du kom ut i arbeidslivet?

At alle på et eller annet tidspunkt tenker «shit, jeg er ikke voksen nok til dette!»

Hvilke tips har du til BIK-studenter? 

Det er absolutt ikke sikkert «drømmejobben» venter på deg når du er ferdig utdannet. Men ta kontakt med arbeidsgivere direkte, BIK-utdannelsen er veldig imponerende for mange arbeidsgivere.

Er det noe annet du ønsker å tilføye?

Eneste må være at jeg kunne ønske Mari fulgte med ut i arbeidslivet, også!

Skrevet av Ida Evelina Fossli Støten.

 

Karriereintervju: Hina Parveen

Hina Parveen, 27 år fra Moss.
BIK 2013

Kommunikasjonsrådgiver på folkeopplysningskampanjen Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv! hos Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.

Hina Parveen Intervju

Jeg jobber hovedsakelig med folkeopplysningskampanjen Snakk om selvmordstanker – det kan redde liv! skal rulles ut i Østfoldregionen. I denne jobben er det snakk om kommunikasjon på flere nivåer, mot flere målgrupper og på ulike plattformer. Det krever at man kan klare å tilpasse sine budskap slik at de treffer. Det beste med denne jobben er å samarbeide med mennesker på tvers av fagfelt og bransjer for å finne løsninger på hvordan vi kan jobbe med kampanjen på best mulig måte.

Jeg visste ganske tidlig at jeg hadde lyst til å studere og jobbe med kommunikasjon. Det er et åpent felt med mange muligheter, det gjorde BIK til et enkelt valg. Jeg har alltid fokusert mye på å opparbeide meg arbeidserfaring ved siden av studiene. Jeg hadde praksis hos Discovery Networks Norway gjennom BIK og valgte etter studiet å ta en master i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. I løpet av mastergraden min hadde jeg både verv i Røde Kors Ungdom, verv i studentforeningen Viadukt, praksis hos Ungt Entreprenørskap Oslo og startet et enkeltmannsforetak hvor jeg tok på meg oppdrag som fotograf og videograf. Jeg fikk også et frilansoppdrag gjennom Untold Insight for å jobbe med en nasjonal holdningskampanje for Røde Kors Ungdom sammen med fire andre frilansere. Det var etter oppdraget fra Untold Insight at jeg innså hvor spennende det er å jobbe med kampanjer. Det er variasjon i arbeidsoppgavene, kreative utfordringer og ingen kampanje er lik. Det var med andre ord ikke mye som skulle til for at jeg søkte på jobben jeg har i dag.

I BIK lærer vi helhetlig kommunikasjon. Vi lærer ikke kun å skrive pressemeldinger eller å oversette tekster og budskap fra norsk til engelsk. Det handler om å forstå hvordan alt henger sammen, for i praksis vil man erfare at de fleste kommunikasjonsfeltene på et eller annet tidspunkt glir over i hverandre.

Det er en realitet at praksis og arbeidserfaring veier tungt i arbeidslivet. En av de viktigste tingene jeg har lært er å ta vare på alt arbeidet du har gjort på praksisplassen og via forskjellige oppdrag. Det kan for eksempel være checklists over arbeidsoppgavene du gjorde måned for måned, skjermdump og pdf filer av nettsider og artikler du har skrevet samt et album med bilder og videoer du produserte. Det vil gjøre det lettere for deg i jobbsøkerprosesser hvor du konkret kan vise til relevant arbeid og erfaring.

Mitt tips til BIK-studenter er å utnytte både de forskjellige fagene dere skal ha i løpet av studiet og praksisplassmuligheten dere får maksimalt for å finne ut av hva du liker og ikke liker. Som kommunikatører er det nesten ingen begrensninger på hvor eller hva vi kan jobbe med. I tillegg sitter man igjen med enormt mye kunnskap om andre fagfelt og bransjer fordi det er vår jobb å forstå også å gjøre seg forstått.

 

Skrevet av Hina Parveen

 

Givende jobb med 2009-kidsa

Som for de aller fleste gikk ikke pandemimånedene noe spesielt bra for meg. Det hele startet jo med lockdown den 12. mars, og bare en uke etter det, ble jeg for første av mange ganger permittert fra jobben jeg hadde ved siden av studiene. Første gangen var så å si lik for alle. Alt stengte, samfunnet falt bort fra sin vanlige hverdag og alle og enhver isolerte seg som aldri før. Jeg begynte å jobbe igjen på sommeren, men det tok ikke lange tiden før alt raste igjen.

I januar ble jeg permittert. Dette varte i en måned og i februar begynte jeg på jobb enda en gang. Gleden varte ikke lenge for i mars ble jeg for tredje gang permittert. Denne gangen gjorde det rett og slett vondt i sjela. Nesten et helt år med usikkerhet gjør noe med en. Jeg begynte sakte, men sikkert å se på litt andre alternativer for hva jeg kunne fylle dagene med. Hvis jeg skal si meg ærlig, var det ikke enkelt å følge med på de digitale forelesningene så studiene var for det aller meste selvdrevne. Og når jeg sier selvdrevne mener jeg studering på alle mulige, rare tider på døgnet.

Portrettbilde av Dea Sadiku

Til vanlig er jeg opptatt av å ha en full hverdag med mye å gjøre og det å ikke ha muligheten til det lenger var verre enn alt annet. En dag mens jeg snakket med mamma, diskuterte jeg bekymringene mine. Hva jeg var redd for og det må sies var mye. Jeg følte ikke lenger at noe jeg gjorde var givende nok. Mamma nevnte med det at de trenger vikarer på skolen hun jobber på. Og det traff meg. Mamma hadde jo vært på jobb nesten hele tiden gjennom pandemien. Hun foreslo da at jeg skulle dra innom skolen og snakke med ledelsen der, om det var behov for noe.

Jeg dro innom og tok en prat med avdelingssjefen for mellomtrinnet. At jeg endte opp der var jo litt tilfeldig fra min side, men det viste seg å være stort behov for noen der. Både som assistent i klasserommene og vikarer generelt. Lærere spesielt har under hele pandemien vært utsatt for smitte på daglig basis og kanskje mest av alt for smitte som er vanskelig å spore. Jeg endte opp med å få så å si fast arbeidstid på 6. trinn, altså 2009-kidsa som de likte å si.

De første dagene med barn som ikke kjenner til deg, går litt sakte. Noen var skeptiske til en ny voksenfigur i klasserommet, mens andre likte det bedre. Generelt var elevene tilbakeholdne. Som tiden gikk, ble jeg bedre og bedre likt. Elevene åpnet seg opp til meg og så på meg som en del av hverdagen deres i klasserommet. Med tanke på at jeg var litt yngre enn de fleste lærerne deres turte de også å si litt mer til meg enn vanlig. Jeg ble litt som storesøsterfiguren i rommet. En de kunne komme til for å få hjelp, snakke med og uttrykke seg til som skjønte litt mer av hva de slet med. Dagene ble fort fylt med latter og moro. Elevene mente jeg var gøy å få undervisning fra, og skal jeg være dønn ærlig elsket jeg det. Barna hørte jo etter på samme måte som jeg hørte på dem. Og sånn dannet vi en god kommunikasjonslinje mellom oss. Jeg gledet meg rett og slett til å komme på jobb fordi elevene jeg hadde var så gode og kollegaene mine også var veldig mottakelige.

Etter hvert som tiden gikk, fikk jeg også til å være med på utviklingen av flere av elevene jeg hadde ansvaret for. Blant annet fikk jeg en av elevene mine som virkelig ikke var glad i å skrive historiefortelling, til å skrive en kort historie under skriveøkten deres. Før dagen var omme fikk jeg ikke lest hele, han som skrev var usedvanlig gira for å få den tilbake. Siste skoledag kom brått og denne dagen fikk også elevene historiene sine tilbake. Elevene jeg hadde hjulpet var kjempeglade for tilbakemeldingene de hadde fått, men spesielt han jeg hjalp litt ekstra. Han ville vise tilbakemeldingen til moren sin så den fikk jeg ikke røre. Historien derimot, den skulle jeg få i gave. Jeg fikk ikke lov til å lese den før dagen var omme så det venta jeg med, men da jeg fikk lese den var det rett og slett jeg som var helten i historien til eleven min. Kort sagt hadde han skrevet en historie inspirert av Marvel, men byttet ut karakterene med kompisene sine og lagt meg inn som egen helt. Superhelten Dea med andre ord. Det gjorde stort inntrykk på meg at han hadde sett på meg som helten i hverdagen sin og arket med historien har jeg faktisk i pc-dekselet mitt hver dag.

Siste skoledag var også en litt lei dag for elevene for de visste ikke om jeg fikk være med dem til neste år. Jeg hadde dessverre ikke et godt nok svar å gi dem heller, men jeg forsikret dem om at hvis jeg ikke fikk tiden til å jobbe like mye året som kom så ville jeg garantert komme på besøk. Jeg fikk en del klemmer, og sånn begynte sommerferien min, med følelsen av jeg hadde gjort hverdagen til en gjeng 12-åringer bedre, samtidig som de hadde gjort meg glad, optimistisk og til et bedre selv.

I etterkant av ferien har jeg faktisk fått muligheten til å være vikar for de samme elevene jeg hadde i fjor. Og ikke for å overdrive, men barna løp ned bakken når de så meg komme. Hele klassen gikk i ring rundt meg og gledet seg allerede i skolegården til å begynne timen jeg skulle undervise de i.

 

Skrevet av Dea Sadiku

 

Karriereintervju: Elisabeth Strømme

Som voksen åpnet det seg en mulighet for å studere, og for Elisabeth Strømme var BIK et soleklart valg, etter først et år med Engelsk årsstudium på HIØ. Tre år senere, omringet av fantastiske medstudenter og forelesere var hun i 2016 ferdig på BIK – og siden den gang har hun bygget seg opp en allsidig bakgrunn innenfor kommunikasjon, markedsføring og salg, både fra det private og det offentlige.

Bilde av Elisabeth StrømmeNylig har Elisabeth fått seg jobb som nabokontakt hos Bane NOR, en stilling Elisabeth ikke tidligere hadde hørt om. Det skulle vise seg å være en viktig rolle nå som Bane NOR bygger nytt 10 km dobbeltspor på strekningen fra Sandbukta i nord til Såstad i Rygge i sør, inkludert to tunneler og en ny jernbanestasjon i Moss på ca. 800 meter.

    Som nabokontakt er min rolle å være et bindeledd mellom de ansatte, det som foregår i prosjektet, og ut mot interessenter og naboer, forteller hun.

Det er et intenst prosjekt med mange berørte, og det er Elisabeth som har ansvar for å holde kontakten med bl.a. naboene. Hun forteller at det var rart å starte i den omfattende jobben digitalt i disse korona tider, men som med alt annet tar hun utfordringer på strak arm.

  Jeg trives best når det er hektisk og mye gjøre, sier hun.

Fakta om prosjektet

  • 10 kilometer med nytt dobbeltspor.
  • Skal gi dobbelt så mange togavganger.
  • Ny reisetid på 30 minutter mellom Moss og Oslo.
  • Byggestart var i 2019.
  • Prosjektet har styringsramme på 14,9 milliarder kroner.
  • Utbyggingen skal være ferdig høsten 2026. 

Hun har en klar anbefaling til BIK studenter:

  Arbeidserfaring er GULL når det er stor konkurranse, påpeker Elisabeth.

Selv har hun testet ut mye forskjellig, og har vært innom flere prosjektlederstillinger m.m innen salg, markedsføring og kommunikasjon. Etter praksis i Barnekreftforeningen i Oslo gikk hun videre til svangerskapsvikariat der. Hun har bl.a. jobbet som læreplassjeger for Østfold fylkeskommune og markedsansvarlig i Gardena, som er en del av Husqvarna. Og plutselig jobbet hun som studieveileder på Høgskolen i Østfold hvor hun selv har fullført sin Bachelor i Internasjonal Kommunikasjon.  

Hun forteller at det har vært verdifullt med mange ulike stillinger innen kommunikasjon og markedsføring. Erfaringen hun har opparbeidet seg gjennom disse stillingene har vært avgjørende når hun har konkurrert med unge ambisiøse på arbeidsmarkedet. Selv om hun nå har det som plommen i egget i nåværende stilling hos Bane NOR, ga studiene på HIØ henne mersmak, og hun håper det åpner seg en mulighet for å ta en mastergrad på deltid i nær fremtid. For som hun selv sier, en blir aldri utlært. 

Elisabeth avslutter med en klar oppfordring til dagens studenter, etter årene som student på BIK/HIØ og etter mange opp og nedturer i et tøft arbeidsmarked; GI ALDRI OPP, når en dør lukkes – åpnes en ny!   

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 

Fra BIK-student til salgssupport- og logistikkoordinator

Inga Charlotte er en mamma på snart 27 år, og samboer med Mathias. Den travle livsstilen som mamma for en liten jente på under et år kan for mange virke begrensede i karrierejakten, men ikke for Inga. Hun er en positiv, løsningsorientert dame som elsker utfordringer både på privaten og arbeidsfronten. Hun gikk BIK13, og er i dag nylig ansatt hos Borregaard. Selv om hun nå jobber som salgssupport- og logistikkoordinator, ved siden av den allerede omfattende jobben som mor, drømmer hun fortsatt om å oppnå mer. Hun vil utvikle seg i jobben, muligens videreutdanne seg innen logistikk- eller ingeniørfag, og har også et ønske om å flytte til et større hus på landet.

Bilde av Inga Charlotte

Borregaard er en leverandør av ulike produkter og jobben hennes er hovedsakelig å finne de beste logistikkløsningene for kundene. Variasjonen i arbeidet er noe Inga verdsetter høyt. Arbeidsoppgavene hennes går ut på alt som inngår i det å eksportere bedriftens varer til kunder i hele verden, og arrangerer både sjø- og bilfrakt. Det står sjeldent stille da arbeidsdagene er hektiske, og det er alltid noe som kan gjøres.

– Man svinger seg rundt fra en kunde i ett land, til en kunde i et annet land.

Veien fra studium til en jobb man trives i kan være utfordrende, noe Inga selv ikke legger skjul på.

– På dette punktet er det ærligheten som lever lengst. Jeg søkte mange jobber før jeg fikk jobben jeg har i dag.

Tidligere hadde hun en deltidsjobb som selger hos en elektronikkjede, før hun fikk jobb som speditør. Etter nesten fire år i jobben som speditør tok hun en sjanse da hun fant en stillingsannonse utlyst av Borregaard, der de søkte etter en logistikkoordinator. Inga mener at utdannelsen hos BIK, sammen med relevant erfaring fra bransjen, var avgjørende for å appellere til en internasjonal bedrift slik som Borregaard.

BIK har mange varierte fag som inngår i de ulike aspektene av internasjonal kommunikasjon, og karrieremulighetene etter utdanningen er derfor mange. Inga ønsker å presisere at det å ha god evne til å kommunisere internasjonalt i seg selv har vært mest relevant i hennes jobb.

– Når man kommuniserer med businessfolk verden over er det viktig med god etikette og riktig fremtreden tilpasset de forskjellige landene. Jeg vil også i stor grad trekke frem det skriftlige, rettskriving og formell skriving som veldig viktig i enhver jobb, samt de engelske fagene jeg har hatt.

Noe hun har erfart etter BIK er at tingene man lærer på studiet har en praktisk funksjon i arbeidslivet, og er overførbart på mange måter. I etterkant av fullført utdanning skulle hun ønske at hun, som student, var klar over at jakten på den rette jobben kan være en tidskrevende prosess. Selv om man kanskje ikke får napp ved de første søknadene mener hun det er utrolig viktig å ikke gi opp. Inga forteller at BIK er en interessant og «bred» studielinje, og at dette er veldig bra da studentene blir kvalifisert til mange yrker.

– Vit at det er MANGE forskjellige jobbmuligheter etter utdannelsen. Det handler om å få arbeidsgivere til å forstå dette når dere skriver levende og ekte søknader – legg sjela di i det formelt, men ekte!

I ånden av eksamensperioden mange kriger seg igjennom i disse dager ønsker Inga å påpeke at hjernen trenger tid til å bearbeide all informasjonen man har pugget. Ut fra egen erfaring oppfordrer hun derfor kandidatene til å ta en rolig og avslappende dag før eksamen.

 

Fra master i merkevare til rebrandingprosjekt i Nordens største bedriftshelsetjeneste

Da jeg skrev her sist for over ett år siden begynte jeg innlegget med «noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg.» Det kan man vel mildt sagt si at var oppsummeringen av resten av 2020.

Heldigvis er ikke det overraskende nødvendigvis noe dumt.

Bilde av Caroline
Nå skal jeg ikke si at fjoråret bare var positivt for meg. Snarere tvert imot. Mitt år i England som masterstudent (som var blant mine 5 beste måneder så langt) ble mye kortere enn først planlagt, og mesteparten av masterskrivingen min ble gjort fra pikerommet hjemme hos pappa. Kanskje ikke så selvstendig og sosialt som jeg hadde håpet og drømt om, men jeg fikk i alle fall levert til slutt.

Jeg var også heldig og fikk en jobb før både tiden min som masterstudent, og mine 10 dager i hjemreisekarantene, var over.

 

Jeg har nå fått fast stilling som digital markedsfører for Avonova (tidligere Stamina Helse) som er Nordens største leverandør av bedriftshelsetjenester, men det var ingen garanti at jeg skulle få jobb der. Da jeg var i siste runden med intervjuer og caseoppgaver «tapte» jeg på målstreken mot en som hadde lenger erfaring enn meg. Heldigvis hadde jeg visst gjort så godt inntrykk at de hadde lyst til å tilby meg også en midlertidig kontrakt, med mål om fast stilling. Noen måneder senere sitter jeg her med fast jobb.

Her i Avonova har jeg en ganske variert hverdag, med mye muligheter for personlig utvikling. De siste månedene har jeg blant annet fått bedre kjennskap til CMSet HubSpot og Google My Business, fått delta på oppstarten av webinarer i regi av markedsføringsavdelingen, og skrevet om smittevern og kundereferanser. På grunn av at jeg er den av oss med best kjennskap til Adobe-programmene, har jeg dessuten fått leke meg med litt grafisk design til ulike oppdrag.

Fremover blir jeg trolig ansvarlig for nettsidene, tekstforfatting og SEO, og «Google-universet».

Noen uker, i dagene før kampanjer, kan dagene være svært hektiske, mens i uker hvor jeg nesten ikke har noen oppgaver har jeg lov til å bruke tid på kurs, opplæringsvideoer på Youtube og liknende. Målet mitt nå er å bli bedre på å skrive for søkemotorene, og på å tegne og illustrere. Det er en stor fordel da man selvfølgelig aldri blir utlært, men jeg får tid til å fokusere på å lære mer om ting som kan være nyttig og interessant innen markedsføringsfeltet. Fremover skal jeg trolig også bli sendt på et lite skrivekurs. Det blir forhåpentligvis nyttig både for firmaet og meg (jeg må dessverre innrømme at etter et år med masterstudier på engelsk er den kreative skrivingen min litt rusten. Buhuu! – kan jeg kalle det en yrkesskade?).

Det jeg likevel synes er aller kulest, er også grunnen til at jeg søkte på jobben i utgangspunktet. Jeg tok min master i markedsføring, med fokus på merkevare og kommunikasjon. Selv om jeg ironisk nok føler at jeg ikke lærte så mye om merkevare gjennom masteren, får jeg svært nyttig praktisk erfaring som resultat av at Avonova er midt i et stort rebranding-prosjekt. Firmaet har ikke bare nylig blitt slått sammen med et svensk firma, men får i sin helhet en helt ny profil. Gjennom dette prosjektet skal firmaet blant annet også få nye nettsider som jeg trolig vil bidra med å utforme, og jeg deltar om dagen i flere workshops for å bestemme firmaets nye tone-of-voice og bildebruk fremover.

Det blir derfor mye spennende å ta fatt i også i tiden som kommer. Jeg gleder meg!

Så på tross av et jojo-år sitter jeg i alle fall igjen en master, en ny og spennende jobb, og en del gode (og kanskje noen dårlige) erfaringer rikere.

 

Skrevet av Caroline Nøland

 

 

Fra BIK til eget byrå!

Etter endt studium har Anneli Lund (31) hatt en innholdsrik reise i arbeidsmarkedet. Hun begynte å jobbe med byTiMo, et norsk klesmerke. Her jobbet hun på hovedkontoret, primært i showrommet, men også med å koordinere agenter i utlandet, salg, presse, økonomi og diverse oppgaver.

Bilde av Anneli Lund

Derfra gikk det videre til United Influencers hvor primæroppgavene hennes var PR for Louis Vuitton og Emma S. i det norske markedet. Samt PR, event og prosjektledelse, merkevarebygging og management.

– Det var ganske artig. Men jeg erfarte også at franskmenn – de er det vanskelig å jobbe med. Her kommer det vi lærte om Hofstedes value dimension inn. De har en kultur og et hierarki system som er helt ulikt det norske.

Etter dette forsøkte hun å importere varer fra Bali til Norge sammen med pappaen sin. Det funket dårlig, så hun tok en prosjektleder utdanning og søkte seg videre.

Hun landet en jobb som prosjektleder for Mulighetsriket. Et markedsføringsprosjekt for å skape vekst i næringslivet i Østfold. Der hun satt med 21 sjefer, en styringsgruppe og en kommunikasjonsgruppe.

– Det var to ekstremt artige og hektiske år. Fikk utrettet masse, og gråt litt når engasjementet var over.

Så bar det videre til å bli Markedsføreren. Som «Markedsføreren», driver Anneli selv med markedsføring, PR og kommunikasjon, og jobber med masse spennende og kreative mennesker og prosjekter.

– Jeg har kommet dit at jeg vil gjøre de tingene jeg er best på og som jeg har lyst til. Ikke være låst til kjedelige rutinepregede oppgaver på en kjip kontorpult fra 08-16.

Det hun liker best med jobben sin er at hun styrer sin egen hverdag. Hun får jobbe med de tingene hun har lyst til, og får hjelpe de kundene hun ønsker å bruke tiden sin på.

Hun er også PR- og markedssjef og partner i et selskap hvor teamet utelukkende består av utviklere og programmerere med masse kompetanse innenfor IT, maskinlæring og kunstig intelligens.

Hun lærte utrolig mye på BIK som hun har hatt med seg på reisen hit, og hun har fått bruk for nesten alt.

Her er Anneli sine 7 beste tips til deg som studerer BIK:

  1. Lær deg å se hva som ligger bak fasaden. Bli kjent med bedriften og kulturen du skal inn i. Føles det feil, så er det helt sikkert det.
  2. Det spiller ingen rolle hva du jobber med. Så lenge du føler at du bruker tiden din på noe som betyr noe for deg.
  3. Aldri tenk at du har mislykkes fordi du ikke fikk en relevant jobb med en gang.
  4. Du skal jobbe til du er nesten 70 år, og du vil bli dritt lei jobben og yrket ditt. Men – det er mye bedre å være dritt lei og tjene masse penger enn å være dritt lei og tjene lite penger. Det er lov å være økonomisk motivert.
  5. Det er din personlighet og fremtoning som tar deg lengst. Jeg har en E og en D på karakterkortet.
  6. Har du skikkelig lyst på jobben? Da ringer du. Vær frempå, selg inn deg selv.
  7. Får du en fot innenfor et sted – bruk den muligheten!

Du finner Anneli på instagramkontoen @markedforeren, hvor hun deler enda fler tips!

Skrevet av Ida Madeleine Bergman

 

Lol, jeg har fått jobb!

Heisann!

Jeg har fått meg en jobb innen noe jeg ikke aner hva er.

Jeg gikk ut av BIK våren 2020 da jobbmarkedet rett og slett sugde. Jeg fant ingen interessante jobber der jeg bodde, så da søkte jeg meg på et helt nytt studium. Jeg er interessert i språk og teknologi, så et naturlig steg videre ble studiet IT og informasjonssystemer. Det var absolutt ikke det jeg forestilte meg.

Jeg ville lære koding og webutvikling, men dette studiet så mer på teknologi i sammenheng med samfunnet. Misforstå meg rett, det er kjempeinteressant, men det var absolutt ikke det jeg så for meg. Så mens jeg ventet på dagen for semesterets siste eksamen, bestemte jeg meg for å søke en jobb bare for å ha noe å gjøre. Og gjett hvem som ble kalt inn på intervju a. Denne berta!

bilde av Alise som smiler

Lang historie kort, så ga min interesse for teknologi og iver etter å lære nye ting meg en jobb innen noe jeg aldri hadde hørt om: adops.

Har du hørt om adops før? Det hadde i hvert fall ikke jeg før jeg begynte i jobben.

Første dagen hadde jeg ærlig talt ikke peiling på hvordan arbeidsdagen kom til å bli. Jeg visste at jeg skulle jobbe med annonser og kunder, men jeg forsto ikke helt i hvilke systemer og sammenhenger.

Organisk markedsføring er noe jeg har jobbet mye med. I hvert fall så mye man kan jobbe med det mens man studerer. Men nå skulle jeg plutselig over til betalt markedsføring og på et helt annet nivå. Her er det ikke jeg som utvikler det kreative med annonsene, men heller sjekker at det tekniske fungerer.

Så hva gjør egentlig en adops-manager? Vel, spør du meg, så spør jeg deg.  Neida, jeg begynner å få litt oversikt over hva jeg faktisk jobber med.

Jeg setter enkelt og greit inn annonser for nettaviser. Vi får bilder og landingssider, og setter det inn på riktig sted. For det meste går dette veldig lett, men noen ganger kan det være små feil som gjør at annonsen bare ikke vil kjøre. Da kommer jeg inn og fikser. I teorien. Foreløpig har jeg ikke peiling på hvordan man fikser enkelte problemer. Heldigvis har jeg et godt og sterkt team som lærer meg, sånn at jeg etter hvert kan løse ting på egenhånd.

Jeg interesserer meg veldig for teknologi og koding, noe som jeg får jobbe mye med. Igjen, så har jeg jo ingen peiling på hva jeg driver med. Men da er det jo så deilig at jeg har mange geniale folk rundt meg som kan lære meg! Og takk Gud for tålmodigheten deres altså! Jeg har stilt så mange «dumme» spørsmål fordi jeg rett og slett ikke har noe erfaring med adops. Jeg vet jo egentlig at det er svært få «dumme» spørsmål, men når man er ny så er det lett å føle at man maser. Men det viser jo bare at man vil lære og at man faktisk er interessert. Så hvis du kjenner på den følelsen selv, prøv å minne deg selv på det. Egentlig så er du bare ivrig, og det er jo en sykt god egenskap!

For man trenger faktisk ikke å kunne alt for å få en jobb. Ut ifra min erfaring vil jeg si at man trenger vilje til å lære, pågangsmot og naturligvis grunnleggende kunnskap om fagfeltet. Jeg kunne ikke akkurat hoppet inn som en barnehagelærer neste uke kun med litt pågangsmot. Det tror jeg hadde blitt grufullt for alle parter. Men jeg lover at jeg faktisk er kvalifisert for jobben jeg fikk altså.

Og her kommer moralen, for som vi alle vet så må jo en god historie ha en moral: Søk på alt som frister, for selv om du ikke kan absolutt alt, så kan du mer enn du tror etter tre år på BIK!

 

Skrevet av: Alise Zachrisson

 

 

 

 

 

 

Fra Skattetaten til NRK

Hallais.

Sigrid Synnøve Øberg, 24 år.

Sommeren 2019 var jeg ferdig på studiet mitt. Jeg valgte å flytte nordover til Bodø og jobbsøkinga hadde allerede pågått en stund.

Bilde av Sigrid

Jeg var ikke sikker på hvilke jobber jeg kunne få, eller i det hele tatt hva jeg ville gjøre. Jeg kunne ikke akkurat velge og vrake mellom relevante jobber her heller.

Siden det ikke var så mange jobber å velge mellom måtte jeg omstille meg litt og begynne å tenke litt bredere, sånn for å i det hele tatt finne noe å søke på.

Jeg hadde ikke sendt så mange søknader da jeg søkte på, og fikk en stilling i Skatteetaten.

Skatt, tenker du. Skatt!?

Det tenkte i hvert fall jeg. Er det noe jeg ikke kunne så var det skatt. Skattemeldinga hadde jeg sendt til pappa de siste årene, så han kunne se på den. Ikke var jeg interessert i å lære det heller.

Men sånn ble det da, jeg endte opp i Skatteetaten. Som veileder. I skatt.

Og vet dere hva, det tror jeg det er noe av det lureste jeg har gjort. Jeg mener oppriktig at alle burde jobbet et år i Skatteetaten.

I tillegg til å nå kunne ta vare på egen økonomi, så har jeg også lært mye om hvordan samfunnet fungerer. Gjennom veilederrollen fikk jeg øvd meg mye på samtaleteknikk, og jeg fikk være med på utviklingen av kompensasjonsordningen. Samtidig som jeg fikk meg et flott nettverk.

Det er så mange muligheter der ute. Skal jeg anbefale dere noe, så er det å ikke være alt for kresen når det kommer til jobb. Med bachelorgrad i Internasjonal Kommunikasjon så kan du passe inn i de aller fleste jobber, også jobber du aldri i livet hadde tenkt du var interessert i.

Etter et år begynte jeg å føle på at jeg ville gjøre noe annet. Takknemlig for året som hadde gått, var jeg klar for å ta et steg videre.

Jeg hadde en trygg og fast jobb, men valgte likevel å søke på et års vikariat, midt under en pandemi. Sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg.

Journalist i NRK Nordland. Helt ærlig hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli journalist heller.

Jeg har alltid slitt litt med prestasjonsangst, men da jeg søkte på denne jobben var det første gangen jeg tenke at dette skal jeg klare, for dette kan jeg. Om ikke, så har jeg et sterkt ønske om å lære meg det.

Det som er fint med NRK, er nemlig at det ikke bare er lokalavis-journalistikk. Måten vi jobber på, på kryss og tvers av kanaler, har vært et eventyr for meg de siste månedene.

Jeg har fått brukt min lidenskap innen fotografi, jeg har skrevet flere artikler, og jeg har møtt så mange flotte folk, med sterke, fine og tøffe historier. Jeg har også fått prøvd meg innen radio, og er nå å høre jevnlig på P1 (Nordland) når det er nyheter å melde. Og jaggu har jeg ikke fått bruk for litt av skatte-kunnskapene mine også.

Hos NRK har jeg fått mye tillit og blitt kastet ut av komfortsona mi støtt og stadig. Likevel står jeg støtt og er klar til neste utfordring.

Jeg står fortsatt for det å være modig og prøve seg på noe nytt. Kanskje høres det ikke ut som drømmejobben, men det er en jobb. Og en jobb fører til en annen. Og alle disse jobbene fører til at du får en enorm mengde kunnskap og erfaring.

What doesn’t kill you makes you stronger, am I right?

Her er noen av artiklene jeg har skrevet:

Denne er ganske ny og fin: https://www.nrk.no/nordland/xl/marit-skogsholm-og-tommy-ingebrigtsen-bor-pa-vokkoya-i-helligvaer-i-bodo-kommune-1.15388975?fbclid=IwAR2bFz0qGKnPYcBwLioRS6MuxYdZYeYCIrLd8l3LsHgsciKRVYMqMdov3ok

En av de første artiklene jeg skrev: https://www.nrk.no/nordland/frank-dahl-kombinerer-instagram-og-naturopplevelser-med-jobb-i-pbl-1.15209382

Overraskende mange er interessert i gamle hus? https://www.nrk.no/nordland/arkitekt-kjopte-hus-pa-buoya-i-rodoy-i-nordland-for-en-krone-1.15242771

Skrevet av Sigrid Synnøve Øberg