Fra BIK til master i internasjonale relasjoner

I 2016 satt jeg med hendene i fanget og tenkte hva i alle dager jeg skulle gjøre. Planen min var lenge å bli politimann, men skjebnen ønsket visst noe annet. Jeg brukte denne kalde våren på å finne ut hva jeg hadde lyst til å studere. Etter mye sjelegransking hadde jeg kommet fram til at sykepleier var noe for meg. Mulighet for jobb og en variert hverdag var den type fristelser som jeg oppsøker. Av nysgjerrighet eller et hint fra sterkere krefter begynte jeg å titte på bachelor i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold. Kommunikasjonsarbeid var ikke noe jeg hadde tenkt på, men på mange måter virket faget likt sykepleier i at det var variert og muligheten for jobb var sterk. Valget ble hurtig tatt da jeg leste at bachelorgraden hadde obligatorisk utveksling og praksisarbeid, noe som har vært solid gull for min masterutdanning i internasjonale relasjoner som jeg nå tar ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet i Ås.

Bilde av Henrik Velde

Gjennom min tid på høgskolen i Halden hadde jeg utviklet en interesse for politikk, PR, journalistikk og hvor mektig media virkelig er. Dette og at jeg studerte internasjonal utvikling i California som en del av min utveksling, sementerte min interesse for global poltikk, og ikke bare fokus på lille kalde, og generelt lykkelige Norge. Jeg fant interesse i hvordan stater samhandler med hverandre, og hvordan spesielt enkelte stater har så utrolig mye påvirkning på hvordan global politikk blir gjennomført. Min interesse for media som den fjerde statsmakt var også med på å påvirke meg til å søke master i internasjonale relasjoner.

Mastergraden jeg valgte å ta krever at en sender inn et motivasjonsbrev ved siden av karaktersnitt som ligger på B i snitt. Med BIK-verktøyet i beltet var det ikke spesielt krevende. Mitt motivasjonsbrev var så fullt av retorikk at man kan nesten bruke det i en eksamensoppgave i seg selv, men uansett så kom jeg inn. Mange av fagene ved dette studiet krever mye kunnskap om hvordan verden er satt sammen og jeg tror at det har hjulpet meg utrolig mye å ha kunnskap og interesse for samfunnsfag fra før av. Mange av bøkene som skal leses i dette faget er skrevet av gamle menn som prøver å rettferdiggjøre sin egen utdannelse, noe som gjør at man må belage seg på mange flere timer med selvstudium enn man kanskje er vant med.

Man kan velge forskjellige fag ved masterstudiet så lenge de er relevante til ens egen utdannelse, men noen fag er obligatoriske. Jeg har valgt fag som utenrikspolitikk, piratvirksomhet og global politisk økonomi. Et fag var så spennende at jeg skal nå skrive masteroppgaven min om det, nemlig statssikkerhet.

Mange av disse valgfrie fagene har vært spennende og mye av min kunnskap fra BIK har hjulpet. Ofte mer enn jeg trodde selv. Fokuset på retorikk og evnen til å analysere og tolke hjalp meg i flere situasjoner hvor man skal tolke og danne egne meninger. Media har en enorm påvirkning på den internasjonale verdenspolitikken og det hjelper veldig å kunne forstå retorikken bak hva mange verdensledere og institutter sier. Det har også vært mye fokus på diskusjon og debatter i klasserommet på masteren. Jeg har vært så heldig å ha en lærer på BIK som ser verdien i klassediskusjoner, noe jeg satte veldig pris på. Som den yrkesprovokatøren jeg av og til kan være, hjalp det veldig for meg å ha erfaring med debatt og diskusjon slik vi har på BIK.

For alle som nå studerer internasjonal kommunikasjon, og som har ambisjoner for internasjonal politikk, samfunnsfag, eller drømmer om å bli diplomat eller journalist så kan jeg anbefale å ta en master i internasjonale relasjoner. NMBU gir mulighet for utveksling og mange finner spennende praksisplasser i svært store institusjoner som FNs hovedkvarter, ambassader og EU-parlamentet i Brussel. Da verdensituasjonen ble som den ble så har mange av mine medstudenter fått praksisplass i norske institusjoner som Norwegian Refugee Counsil eller på Stortinget for ulike partier. Om man skulle ønske å søke anbefaler jeg på det sterkeste at man belager seg på mye selvstudium, samt at man allerede har en interesse for akkurat denne typen fag. Statsvitenskap kan være svært spennende, men det kan også være krevende og komplisert. Jeg anbefaler også at man har gode engelskkunnskaper, slik man jo gjerne har fra BIK, da alle fagene i denne masteren er på engelsk.

Grunnet Covid-19 ble min praksisplass kansellert og jeg måtte ta mye av min undervisning over Zoom. Jeg skriver nå for tiden om antiterror-verktøy og får veiledning fra verdensledende eksperter innenfor dette feltet. NMBU er en skole med mange kunnskapsrike lærere og svært mange engasjerte studenter og akademikere som er like ivrige på å lære bort som de er på å lære. Jeg mener at min bakgrunn fra BIK har hjulpet meg med å studere et fag jeg virkelig interesserer meg for. Jeg anbefaler alle BIK-studenter å velge en master i internasjonale relasjoner.

 

Skrevet av: Henrik Velde

 

Panikkmaster

La oss snu klokken tilbake til mars 2020. For oss studentene på sisteåret i BIK begynner bekymringene å tikke inn. Hos flere blir praksissituasjonen snudd på hodet og min praksis blir avbrutt en måned for tidlig. Jeg forsøker å holde motivasjonen oppe og heller fokusere på bacheloroppgaven min. Dagene og ukene går. Det hjelper ikke at jeg kun kan sitte og skrive inne på hybelen min, dag inn og dag ut. Allikevel er det en annen sak som gjør meg mer nervøs.. Hva skjer når bacheloren er ferdig?

Koronapandemien gjør at arbeidsledigheten stiger. Spesielt studentenes deltidsjobber blir utsatt og for oss som er avsluttende studenter virker det som månedene etter studieslutt vil by på store utfordringer, uten noe innspill rundt dette fra regjeringen. Både for meg og flere av mine medstudenter var ønsket om å jobbe etter endt bachelor stort. Men som flere av oss kom til å oppleve, ble de mange jobbsøknadene fort avslått.

Bilde av Daniela Dahle

For min del ble Plan B iverksatt i all hast. Vel, egentlig i panikkmodus! Bare dager før fristen for å søke på studier, søkte jeg om plass på en helt fersk master i medieutvikling (medier og kommunikasjon) på OsloMet. Det ble gjort med blandede følelser og et snev av motvillighet, for jeg var jo så klar for arbeidslivet! Men, jeg ble tvunget til å innse at det var eneste utvei fra potensiell arbeidsledighet i flere måneder fremover. Etter endt bachelor var jeg vel fremme i hjembyen min Oslo der jeg ventet nervøst på svar – og kom til slutt inn på masteren!

Nå har jeg fullført mitt første semester og kjenner på at de forvirrende følelsene har forsvunnet. Jeg har kommet til et powerhousemiljø med studenter fra hele landet, som er flinke til forskjellige ting innenfor kommunikasjon og tilføyer nye tanker og ideer til grunnlaget som ble skapt gjennom BIK. Hadde ikke situasjonen vi befant oss i gitt meg et «push», er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta sjansen senere i det hele tatt.

Å begynne på en master innen kommunikasjon, der man virkelig kan være kreativ og tilpasse sin karrierevei, er noe jeg ikke ville vært foruten. Ikke minst tok det ikke lang tid å forstå hva en slik master vil bety når vi er tilbake til normalen og for alvor skal ut på jobbmarkedet.

Livet er ikke alltid slik du planlegger eller forutser at det skal bli, og det siste året er et prakteksempel på det. Men, ved å våge å forlate komfortsonen og endre kurs, har 2020 vist seg å ikke være så håpløst likevel.

 

Skrevet av: Daniela Dahle

 

Fra BIK til master i samfunnskommunikasjon

Hvem er du?

  • Anniken Heimstøl, 23 år fra Skien – studerer for tiden i Kristiansand.

Hvilken master går du?

  • Jeg går master i samfunnskommunikasjon ved Universitet i Agder (UiA).

Bilde av Anniken Heimstøl

Hvorfor valgte du akkurat denne masteren?

  • Valget stod mellom tre mastergrader som jeg søkte på. En i Trondheim, en i Volda og den jeg for øyeblikket holder på med i Kristiansand. En av grunnene til at jeg valgte studiet i Kristiansand var den gode blandingen av fag. Masterstudiet i Trondheim følte jeg ble for akademisk, med fag som hørtes veldig tørre og ensformige ut. Masterstudiet i Volda hadde spennende fag, men der følte jeg at det var veldig mye å velge i og at noen av fagene manglet dybde. Masterstudiet i Kristiansand hadde akkurat den blandingen jeg var ute etter. En del fag jeg var kjent med fra bacheloren, fag jeg ikke hadde vært borti før og fag som var dirkete knyttet til masteroppgaven og hvordan den skal skrives. Det var også en praksisperiode på seks uker, som virket veldig fristende med tanke på nettverksbygging og erfaring.
  • Det var også viktig for meg at jeg følte at jeg kunne bruke masterutdanningen til noe uten at jeg låste meg til et spesifikt fagfelt jeg skulle jobbe innenfor senere. Samfunnskommunikasjon er en spesialisering innen kommunikasjon – men det er mange forskjellige felt man kan jobbe med innen denne retningen.

Hva var veien fra BIK til masterstudiet du tar i dag?

  • Jeg har alltid vært interessert i å ta en masterutdanning, litt fordi det er det veldig mange gjør og litt fordi jeg følte at jeg ikke var klar for arbeidslivet. Siste året på bacheloren følte jeg at jeg ikke var ferdig som student – jeg ville gå videre med min utdanning. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen kommunikasjon var veien å gå.
  • De siste ukene i praksis dyttet meg også i retning av videre utdanning, fordi jeg så hvor stor variasjonen var, utdanningsmessing, blant de som jobbet der.
  • For å finne ut litt mer om hvilken masterutdanning jeg trodde passet best, begynte jeg å tenke på de fagene jeg syntes var mest interessante og hvorfor. De fleste fagene jeg syntes var spennende handlet om kommunikasjon – ofte kommunikasjon i/gjennom media og nye/forskjellige kommunikasjonsformer. Derfor tenkte jeg at en spesialisering innen samfunnskommunikasjon og/eller nye medier passet bra.
  • I begynnelsen var det vanskelig å få oversikt over hvilke masterutdanninger som virket mest aktuelle for meg. Det ble mye om og men, og jeg snakket med studieveilederen på BIK for å få litt hjelp til å velge. Til slutt stod valget mellom tre masterutdanninger jeg syntes hørtes interessante ut. Deretter sammenlignet jeg fagene og utbyttet ved disse masterutdanningene. Valget falt til slutt på masterstudiet i Kristiansand.

Hva lærte du på BIK som er mest relevant for masteren?

  • Er det noe du helt klart drar nytte av på masternivå, er det alt du har lært om hvordan du skal skrive en oppgave. Dette var det spesiell fokus på fra første stund på BIK, og det er jeg veldig glad for. Ta med deg alle gode tips du kan! Det er dessverre noen bachelorgrader som ikke fokuserer nok på dette – heldigvis er ikke BIK en av dem og du vil stille godt forberedt når du skal strukturere oppgavene dine.
  • Du får bruk for retorikk. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syntes retorikk var kjedelig i begynnelsen, og det er fortsatt ikke mitt favorittfag, men det er greit å kjenne litt til emnet. Jeg merket selv at faget ble mer interessant når jeg forstod hvordan jeg kunne bruke det. De fleste kommunikasjonsfag bruker en form for retorikk og da er det greit å ha litt forkunnskaper. Når det er sagt, er det ikke et krav at man skal kunne masse om retorikk. Unntaket er spesielle tilfeller, hvor masterstudiet krever forkunnskaper i form av beståtte fag.

Hva skulle du ønske du var klar over før du begynte på masteren?

  • Mitt masterstudium hadde mye pensum første semester og det var vanskelig å skulle lese ca. 100+ sider noen uker fordi det var det som var forventet. Arbeidsmengden var krevende å vende seg til og det var også vanskelig å stå i. Noen uker har man bare ikke noe motivasjon og det kan føles overveldende, men da kan du ta en pustepause.
  • Det tar tid å venne seg til hvordan ting gjøres ved et nytt studiested – og du må regne med en innkjøringsperiode. Derfor kan det ta noen uker før du føler at du har fått oversikt og kommet inn i en rutine.

Hvilke tips har du til BIK-studentene?

  • Det er viktig å tenke på at en masterutdanning er en spesialisering – så det nytter ikke å begynne på en master og tenke at man ikke trenger å gjøre en innsats. Hvis du har kommet deg gjennom en bachelor uten å legge ned mye arbeid får du deg en stygg overraskelse på masternivå.
  • Tenk nøye gjennom om et masterstudium er riktig for deg. Siden man har utviklet seg akademisk gjennom en bachelorgrad blir ikke masterstudiet en veldig brå overgang – men arbeidsmengden er tyngre og du står i større grad på egne ben.
  • Sist, men ikke minst, hvis du ikke har lyst til å ta en masterutdanning– ikke gjør det. Jeg ønsker å ta et masterstudium og føler meg stort sett motivert til å fullføre løpet. Å tvile litt er helt normalt, men hvis du føler at du ikke har lyst, så ikke kast bort tiden din på å gjøre noe du ikke har motivasjon til å fullføre. På grunn av pandemien og usikkerheten i arbeidsmarkedet, kan det være fristende å ta en utdanning man egentlig ikke er motivert for. Tenk derfor nøye igjennom før du treffer ditt valg.

Masse lykke til!

 

 

Master etter BIK – i Brighton

Noen ganger tar livet vendinger med resultater man aldri kunne forestilt seg. På slutten av 2019 fikk jeg oppleve det.

Jeg har «alltid» sagt at jeg ønsket å ta en master, men i hva, hvor og når forble et spørsmål som hang over meg lenge. Flere og flere begynte å mase på meg om at det var snart eller aldri, og jeg følte et lite press da jeg egentlig ikke hadde lyst til å flytte hjemmefra i det hele tatt. Likevel fikk jeg én tilfeldig dag satt ræva i gir og bestemte meg for at det var på tide. Da landet jeg fort (ved en tilfeldighet) på valget om å dra til kystbyen Brighton i England, for å ta en MSc Marketing med spesialisering i Branding and Communications.

Det er ingen hemmelighet at jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Derfor var ikke min største bekymring da jeg plutselig stod på flyplassen alene at jeg snart skulle i gang med et nytt akademisk tungt år, men om jeg kom til å møte noen som ville gjøre tiden hjemmefra levelig. Til min store glede skulle dette raskt vise seg å være en ubegrunnet bekymring, noe bekymringer ofte er. Den første uka var tilrettelagt kun for internasjonale studenter, og selv om jeg ikke lenger har kontakt med noen av dem jeg møtte i min introduksjonsgruppe, havnet jeg i løpet av de første dagene inn i en stadig større vennegjeng. Mange av disse møter jeg fremdeles flere ganger i uka.

Uke 2 i Brighton begynte selve studiene og selv om min spesialisering ikke starter før 2.semester, har jeg allerede hatt fag som «Responsible Marketing», «Marketing Metrics» og «Marketing Planning & Strategy». I sistnevnte, som helt klart har vært favoritten så langt, har vi gruppevis arbeidet praktisk med å utvikle en strategisk markedsføringsplan for en Startup-bedrift, noe som har vært både morsomt og utfordrende. Selv om noen ting kanskje gjøres litt annerledes her i England enn de ville bli gjort hjemme, kan regne med å sitte igjen med akkurat den samme følelsen begge steder, slik som «WTF er det jeg egentlig skal gjøre her?» og «Hva er det hun/han snakker om» og «Kommer jeg til å bli ferdig med dette i tide?» – for selvfølgelig er det ikke bare en fryd å studere.

Jeg har forelsket meg hardt i Brighton, og selv om det så langt hovedsakelig har vært grått og vått, har jeg aldri angret på valget mitt. Jeg tok til og med et nyttårsbad på stranden! I Brighton er det alltid noe som skjer, og skulle du bli lei av byen i perioder er det lett å kaste seg på bussen eller toget til en annen by eller et annet land hvis det frister. Selv har jeg vært og badet på taket av et spa i Bath, gått på jakt etter Banksy-verk i Bristol, drukket mulled wine i London og gått om kapp med regnet langs vakre «Seven Sisters». Jeg har også deltatt på den «verdenskjente» Bonfire Night i nabobyen Lewes. For 2020 er målet å få reist litt rundt også ellers i Europa.

Da jeg flyttet hit var jeg sikker på at jeg skulle gjøre ferdig masteren og flytte rett hjem igjen, slik planen min alltid hadde vært. Nå vet jeg derimot ikke lenger hvor jeg ønsker å være etter fullførte studier, til min families store skrekk. Selvfølgelig er det dager hvor ikke alt er like kult og flott, men jeg, som forventet å bruke mye tid på å lengte hjem, har kun kjent på hjemlengsel én gang på tre måneder. Og det var etter å ha sett et bilde av snø.

Så med andre ord, det blir spennende å se hva som skjer de neste månedene!

Av Caroline Nøland

 

Masterstudium etter BIK

Portrettbilde av Anders
Etter tre lærerike år på BIK, ble jeg til slutt ferdig utdannet etter at jeg leverte min bacheloroppgave i 2019. BIK lærte meg utrolig mye om retorikk, kommunikasjonsfaget generelt og forberedte meg på alt kommunikasjonsverdenen har å by på. Jeg så verdien og viktigheten av god kommunikasjon, og at det er et yrke som vokser med utviklingen av verden og den tekniske/digitale utviklingen. Det ga meg et såpass godt inntrykk at jeg ikke følte meg helt ferdig etter bachelorgraden. Derfor fikk jeg lyst til å ta en mastergrad.

Jeg har alltid likt å skrive, og har alltid vært interessert i media på generell basis. Jeg fant derfor masterstudiet Master i journalistikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, som ligger midt i hjertet av Oslo sentrum. Der kom jeg inn og flyttet derfor direkte til Oslo for å starte på masteren.

Masteren er en toårig-utdannelse, hvor du første året har seks 10-poengs fag og andre året skriver masteroppgaven din. Masterstudiet gir deg spesialisert innsikt i vitenskapelige metoder, samt kunnskap om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Man starter allerede de første dagene å tenke på masterprosjektet som skal skrives året etter.

Det er også veldig fokusert på dette med digitalisering av mediene og medieutvikling. Det finnes et lignende studium på Universitetet i Oslo, men jeg vil si at det på OsloMet er litt mer kreativt rettet og ikke så tungt teoretisk og metodisk. Man lærer også om hvordan journalistikken påvirker samfunnet, forholdet mellom kjønn og journalistikk og kvantitative og kvalitative metoder innenfor medieforskning. Man lærer også å være kritisk og å utøve journalistikk både praktisk og på akademisk nivå. Som nevnt er det fremtidsrettet og fra og med 2020 skal faktisk studiet bytte navn til Master i medieutvikling, nettopp for å få med disse som har bachelorgrader enten fra medier og kommunikasjon, eller andre type kommunikasjonsstudier.

Jeg går nå inn i det andre semesteret på første året, og er hittil strålende fornøyd. Jeg kan på det sterkeste anbefale dette videre. Det kan være lett å tenke at når man blir utdannet journalist, må man jobbe i avis eller massemedier, men slik er det absolutt ikke. Journalistutdannelse er ekstremt etterspurt i PR- og kommunikasjonsbransjen og man vil kunne få jobb i alle mulige typer bedrifter og organisasjoner som driver med kommunikasjon, informasjon, reklame og/eller formidling.

Jeg personlig har fått jobb som PR-intern i medie- og kommunikasjonsbyrået Mindshare ved siden av studiene og stortrives med det.

Av Anders Harlem Nilsen

 

UiA – livet som masterstudent på det glade Sørlandet

Hei, mitt navn er Karuna Fagerstrøm og jeg studerer master i samfunnskommunikasjon på Universitetet i Agder, nærmere bestemt i Kristiansand.

Master var egentlig noe jeg hadde utelukket, da jeg tenkte at jeg kom til å føle meg fornøyd med tre år på BIK, men man skal aldri si aldri, for her er jeg. Etter jeg leverte min bacheloroppgave i vår, kjente jeg på følelsen av at selv om jeg hadde lært mye i Halden, ville jeg lære mer, og jeg var rett og slett ikke klar for å gå ut i arbeidslivet. Derfor søkte jeg etter masterstudier og endte opp i Kristiansand, noe jeg absolutt ikke angrer på!

Fra venstre: Karuna Fagerstrøm og Oda Skarning Olsen.

Sørlandet er jo for mange kjent som et sommerparadis og jeg var så heldig at jeg fikk flyttet ned med kjæreste og hund i starten av juli. Da fikk jeg virkelig se hvorfor alle østlendingene strømmer til Sørlandet hver gang gradestokken kryper over 20. Her nøt vi varmen, badet og flyttet inn, så alt var klart til studiestart i august.

Fadderuke, venner og studiehverdag

12. august braket det løs med en fadderuke som jeg ikke har sett maken til. Konserter, aktiviteter, pub til pub og utallige sene kvelder resulterte i gode vennskap allerede fra første stund. Siden vi nå er blitt voksne (??) og studerer master, fikk vi første dagen (til min store skuffelse), beskjed om at vår klasse ikke var tildelt en faddergruppe. Men frykt ei, vi kom oss på vors og moro likevel, hele uka igjennom. En god venninne fra mitt BIK-kull, Oda, valgte også å studere samme masterstudium som meg og sammen overlever vi Sørlandets overraskelser uke etter uke.

Studentmiljøet på UiA legger stor vekt på inkludering og jeg har vært heldig å komme inn i en herlig gjeng som fremdeles, i det grå oktoberværet, drar ut sammen, trener sammen og finner på mye gøy.

Det trenger man midt oppi lesing av metode, medier i offentligheten og retorikkens verden. Første eksamen leverte vi allerede denne uken, altså i begynnelsen av oktober og det venter enda to spicy eksamener før vi kan puste lettet ut noen uker med jul i blåfjell, julebrus og julegaver!

Selv om studiehverdagen her byr på utfordringer, er jeg evig takknemlig for at jeg endte opp i nettopp Kristiansand. Å være i et godt studentmiljø er gull verdt og UiA byr på mye gøy utenom studiene som blant annet kor, som jeg selv har blitt med i. Her er det virkelig noe for enhver smak når det gjelder studentorganisasjoner og disse er klare til å ta imot deg, fra første stund. Vi har også en linjeforening, Rhetorica, som tilbyr kvelder og seminarer med mye bra faglig påfyll.

Alt i alt vil jeg gi UiA og Sørlandet 10 av 10, og jeg har kun vært her nede i et par måneder, tenk det!

 

Skrevet av: Karuna Fagerstrøm

 

No worries, mate

For mange var det å få jobb med en gang etter fullført BIK-studium det viktigste. Jeg var ikke helt klar for A4-livet ennå. Er fortsatt ikke helt klar for det. Jeg valgte å flytte til Australia på et Working Holiday Visa rett etter endt studium. Opprinnelig skulle mitt Australia-opphold bare vare dette året. Så tenkte jeg at jeg nok ville reise et annet sted for å ta en mastergrad. Har alltid hatt en rastløs reisende sjel og tenkte at ønsket om å bo i enda et annet land –hva med USA? – ville bli stort etterhvert. Dette skjedde ikke.

Jeg er nå i siste semester av en master i «business advanced» med en spesialisering i internasjonal turisme og «hospitality management».

Kulturen, varmen og livet her nede er fantastisk og jeg stortrives. Akkurat i dette øyeblikk skriver jeg en masteroppgave om et emneknagg-fenomen innen turisme her nede – CUintheNT. Dette er en turistkampanje laget for å få flere besøkende til delstaten Northern Territory som spiller på banneordet: cunt. Oppgaven min handler om hvorvidt dette er lurt eller ikke. Jeg har deltidsjobb som reisekonsulent for ryggsekkreisende, og Australia er rett og slett mitt nye hjem.

Ikke vær redd for å gripe muligheter som kommer mot deg! BIK ga meg et fantastisk utgangspunkt i både akademiske kunnskaper og engelskkunnskaper som gjør livet i utlandet helt fantastisk. Drømmen om humanitært arbeid er nær hjertet – men en ny drøm om permanent oppholdstillatelse «down under» og PhD i turisme har også oppstått. Neste år står jeg igjen mellom to valg – enten blir det doktorgrad i turisme eller så blir det jobb innenfor et felt som både er voksende og en perfekt kombinasjon med mine kunnskaper innen kommunikasjon.

Følg hjertet og følg drømmen. Og ikke vær redd for å gå en litt annen vei enn hva alle andre gjør.

Skrevet av Ida Kristine Fjelldal

 

Fra BIK i Halden til master i London – til jobb i Fredrikstad!

Jeg traff ikke rett studium i første omgang og prøvde meg først på arkeologi ved både NTNU og UiO. Da jeg omsider skjønte at arkeologi kun var en interesse og ikke en fremtidig karriere for meg, søkte jeg meg over til Høgskolen i Østfold og begynte på bachelorstudiet i Internasjonal kommunikasjon. Dette har jeg ikke angret på siden! Jeg fikk enda mer blod på tann etter et flott praksisopphold hos UDI (Utlendingsdirektoratet) – hvor jeg fikk prøve meg på alt fra internkommunikasjon og foto, til artikkelskriving, og jeg fikk se på nært hold hvordan UDI taklet flyktningkrisen i 2015. Dette møtet med arbeidslivet gjorde meg sikker på at jeg hadde valgt riktig studium.

I 2016 begynte jeg på en mastergrad i Media, Power and Public Affairs ved Royal Holloway University of London, en master BIK-studenter er direkte kvalifiserte for. Dette er noe av det beste jeg har gjort! Jeg fikk møtt så uendelig mange forskjellige og unike mennesker fra hele verden! Dermed ble det en kjempeerfaring i hvor like og ulike vi mennesker faktisk er på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg opplevde selv for første gang å være i posisjon som minoritet – den eneste nordmannen i egen omgangskrets og undervisning (skolen skryter selv av å huse hele 7 nordmenn!). Dette var en fin opplevelse, det å ikke kunne støtte seg på likesinnede som snakker samme språk gjorde meg enda mer selvstendig enn tidligere. I tillegg lærte jeg utrolig masse om politikk og politisk forståelse sett fra flere perspektiv, om sosiale medier og samspillet med politikken, og selvfølgelig en god dose engelsk språk og britisk kultur.

Da jeg kom hjem var jeg nok ikke helt forberedt på hvor vanskelig det kan være å få jobb innen kommunikasjonsbransjen som nyutdannet. Man kan fort treffe på dilemmaet med for lite erfaring som gjør det vanskelig å få arbeid, noe jeg gjorde, og som førte til 9 måneder som arbeidsledig. Dette var en lang og litt tung periode, men det endte heldigvis bra.

Jeg fikk i juni 2018 tilbud om å jobbe som konsulent i Fredrikstad kommune, hvor jeg bl.a. bistår kommunikasjonsrådgiver på kulturavdelingen. Jeg har også fått arbeide mye med prosjektarbeid – med The Tall Ships Races som foregår i juli i Fredrikstad neste år, og med Kulturnatt – som brakte løs 14. september.

Det er utrolig hvor mye det har å si å få kommet seg ut i arbeidslivet og få praktisert det man har lært under studiene! Det er først da man forstår at studiene er kun starten – det er i arbeidslivet du får skikkelig praksis!

 

Nye venner og ny kultur – bli med Juliane bak den kinesiske mur

大家好! Jeg heter Juliane, jeg er tidligere BIK-student, og bor for tiden i Kina, hvor jeg tar en master i Contemporary Chinese Studies, ved University of Nottingham Ningbo China. Universitetet er den kinesiske campusen til det britiske universitet. Alle fagene jeg har er relatert til kinesisk historie, business, kultur, politikk og språk. Etter jeg hadde fullført bacheloren i internasjonal kommunikasjon i 2016, var jeg overhodet ikke klar for å søke jobb. Jeg måtte oppleve noe kult. Noe skikkelig kult. Så da begynte jeg å lære kinesisk. Jeg har vært interessert i Kina i flere år nå, og mye av grunnen til det er nok fordi jeg ser hvor betydningsfull Kina er i verden og for Norge, samt hvor viktig det er å tilegne seg kunnskap om landet og hvordan ting fungerer her.

Det å ha muligheten til å skille seg ut i en bunke med CV-er når jeg skal søke jobb, var viktig for meg. For hvem andre gidder vel å bruke mange uendelige timer på å pugge kinesiske tegn, eller kjenne frustrasjonen vokse fordi mange av de kinesiske ordene høres helt like ut?

Jeg er veldig glad jeg valgte å studere i Kina, for Kina er så annerledes, og det er så utrolig mye å oppleve her. Bare det å leve i en by hvor det er kinesiske tegn overalt, er skikkelig kult!

Her bor alle på campus, og utvalget i mat er enormt (og sykt billig!!). Campus er veldig stort og fint, og man har alt man trenger i kort avstand fra hybelen. Studentlivet får en helt annen betydning enn i Norge. Her opplever jeg et mye mer tettknyttet studentsamfunn, hvor det skjer ting hele tiden.

Kulturforskjellene er til tider ganske store, men hey, det er jo det som gjør det så sinnssykt spennende! Her er det null fokus på trafikksikkerhet, hvor det er helt normalt med 3 voksne mennesker på en liten el-scooter, uten hjelm. Det er også helt normalt med menn som spytter overalt, eller kinesere som bruker munnbind, eller paraplyer når det er sol. Her foregår også mye gjennom telefonen. Nettshopping er den store tingen, og nå handler kineserne nesten alt de trenger gjennom en app kalt Taobao. Wechat Pay og Alipay er to av de populære, velutviklede og tilrettelagte digitale betalingsløsningene, som ikke kan sammenlignes med Vipps engang. Du klarer deg så å si ikke uten alle disse appene, de gjør livet så utrolig mye enklere.  Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg valgte å studere i Kina, og nyter hver eneste dag!

 

 

 

Julies tips til masterstudium

Har du lyst til å bo i et annet land eller to i Europa? Har du lyst på klassekamerater fra hele verden? Synes du det er litt for lite med bare EN master når man kan ta to på samme tid? Da er kanskje master i internasjonal kommunikasjon noe for deg!

På MIC (Master International Communication) kan du nemlig få alt dette. Da kan du velge å være ett semester i to av de følgende landene: England, Nederland, Italia eller Litauen, og få en mastergrad fra hvert av de to universitetene du velger. Jeg gikk selv første semester på Hanze University of Applied Sciences i Groningen, Nederland, og andre semester på Leeds Beckett University i Leeds, England. Tredje og siste semester skriver man en masteroppgave.

Dette programmet går i samarbeid med Geert Hofstedes Consortium. Syns du navnet hørtes litt kjent ut? Ja, det er han der med alle de dimensjonene. Som snakka om maskuline og feminine kulturer og sånt. Og det er bare å ta med seg den boka, for det vil bli mer om det der (men du kan jo alt allerede, så det er da bare deilig å kunne slappe av litt i et fag, syns i alle fall jeg). Og er du heldig kan du møte selve Geert i egen person. Han er ikke lenger lærer, som er forståelig siden han er 88 år, men han holder fortsatt forelesninger nå og da.

Det jeg likte godt med programmet, var at det var mye praktisk i fagene, spesielt i andre semester. Hvor du i grupper skal lage faktiske kommunikasjonsplaner for faktiske klienter, og kan i egen person oppleve all den frustrasjonen det innebærer. Jeg har jobbet for tre forskjellige klienter, og opplevde de som aldri klarte å bestemme seg, de som aldri svarte deg, og de som syntes alt var bra uansett hvor dårlig det var. Det har seg sånn at dette er hvordan det kommer til å være i virkeligheten, så det er veldig greit å vite hvordan en selv takler alt dette før man havner i en situasjon hvor man faktisk kan få sparken.

Også masteroppgaven er til dels praktisk. Man skal jobbe med en klient som man velger selv, og oppgaven lager man selv. Det må bare handle om kommunikasjon i en internasjonal sammenheng på en eller annen måte. Jeg jobbet med Universitetet i Stavanger for å forbedre deres digitale kommunikasjon mot internasjonale studenter.

Ellers må jeg si at det jeg likte best med hele programmet, er hvor mye av verden jeg har fått se, og jeg snakker ikke bare om England og Nederland her. Jeg har fått gode venner fra hele verden, som betyr gratis sofa å sove på i hele verden. Jeg har for eksempel, i tillegg til Italia og Litauen, fått reise til Sør-Korea og Japan, og har mange planer for mer i fremtiden. Sånn går det når man tilfeldigvis bor med en haug asiater.

Noen råd og advarsler til de som vurderer dette studiet. Studenthybler i Nederland har ikke den beste standarden for å si det pent. Koselige som de jeg bodde med var, man blir ganske lei av å dele bittelite kjøkken, to doer og to dusjer (bare en med varmt vann) med 14 andre personer. Finn noe privat! På den andre siden, helt omvendt i England. Studenthybler er dyrere enn privat, men med god grunn. God standard, helt eget bad, og man deler kjøkken og stue med to-tre andre. Var som å flytte til en annen verden. Og siden alt er inkludert er det ikke spesielt dyrere allikevel.

Jeg ble veldig glad i både Groningen og Leeds, og drar gjerne tilbake igjen til begge steder. Det er  også disse byene flest velger. Groningen har et søtt og vakkert sentrum med mye liv, og Leeds har masse en kan gjøre og mye god mat, selv om byen ikke nødvendigvis ser så bra ut. Det var i Leeds jeg likte meg best, selv om jeg ikke klarer å sette fingeren på hvorfor. At det bare var 20 minutter fra min absolutt favorittby, York, skadet i alle fall ikke.

Jeg anbefaler dette programmet på det sterkeste. Tar du alle sjansene du får, kan du oppleve så mye mens du tar denne masteren, pluss at du får to mastere på ett og et halvt år, eller to år som meg hvis du trenger litt mer tid. Fagene er litt like dem vi har hatt på bacheloren i internasjonal kommunikasjon, men det følte jeg bare ga meg et lite forsprang. Da håper jeg at alle som velger denne masteren vil få det like fint som meg, og det er selvfølgelig bare å kontakte meg på Facebook hvis det er noe mer dere lurer på!

Julie Strømsvold