Generasjon Hæ? «Hvordan overleve intervju»

Jentene fra Generasjon Hæ?

Intervju kan være grusomt, men vi har overlevd to. Her har du noen tips til hvordan du skal takle ditt eget.

Alise har vært på praksisintervju hos Grønn Jobb i Fredrikstad, mens Emma har vært på interesseintervju i en annen bedrift. Begge jentene endte med å få praksisplassene. Jentene kommer med gode tips til hvordan du kan forberede deg til jobbintervju. Blant annet er det viktig å være forberedt, og vite hva bedriften driver med. Du må også være forberedt på spørsmål som «fortell om deg selv», «hva er dine svake sider» og «hvorfor skal vi ansette deg». Til slutt forteller jentene hva de har gjort for å hjelpe miljøet siden sist.

 

Praksis på rød løper

Etter to og et halvt år som BIK-studenter har man blitt testet i alt man kan tenke seg; fra tekstskriving, retorikk og analyser – til å utfordre seg selv på utvekslingsopphold. Det har vært mange våkenetter, stressende perioder, skuffelser og gleder. Men, det siste halvåret på studiet kommer den siste ildprøven; praksis.

Da vi fikk tilbud om praksis i TVNorge ble vi veldig glade, men også veldig redde. Plutselig skulle vi kommunisere på vegne av ikke bare et av Norges store mediekonsern, men også et stort internasjonalt selskap. TVNorge viste seg å være en del av Discovery Communications, som eier kanaler som TVNorge, FEM, MAX, TLC, Discovery Channel, Eurosport og mange flere, så her skulle det bli nok å gjøre. Vi følte oss som små fisk som ble kastet ut i et stort hav.

2. januar 2019 reiste vi til Nydalen for første gang, for å starte i praksis. Vi ble møtt i resepsjonen av mediesjefen i Discovery Networks Norway, Hanne McBride, som også var vår kontaktperson i praksisperioden. Første dagen gikk til å få unnagjort alt det formelle papirarbeidet, omvisning i lokalene og til å hilse på alle våre nye kolleger. Etter dette ble vi tildelt vår plass i lokalet, der vi skulle sitte og gjøre alt arbeidet de neste tre månedene. Men vi lærte også denne dagen at mediebransjen er hektisk og at det stadig dukker opp arbeidsoppgaver, da vi allerede første dagen ble spurt om vi kunne være SoMe-ansvarlige på premierefesten til 4-stjerners middag, som var dagen etter.

Med tanke på at dette var første gangen vi hadde gjort noe lignende, visste vi ikke helt hva vi ble kastet ut i. Vår oppgave på denne premierefesten skulle være å intervjue deltagerne i programmet, og legge det ut på instagram. Med tanke på at dette er 4-stjerners middag, var det veldig mange kjente fjes på festen, og vi ble helt ærlig veldig star-strucked. Vi brukte derfor starten av festen til å stå som veggpynt og manne oss opp til intervjuene. Så kom vendepunktet, Lilli Bendriss gikk inn døra. Da slo det oss at for å snakke med denne fantastiske dama, måtte vi skjerpe oss. Etter dette, gikk kvelden og de resterende intervjuene som smurt.

Tilbake på jobb dagen etter, startet praksisen for fullt. 4-stjerners middag ble ikke den eneste premierefesten vi skulle dekke, i løpet av de neste månedene var vi på tre til. Her hadde vi varierende oppgaver, alt fra sosiale-medier-ansvarlige til å håndtere pressen, være presseansvarlige og ha ansvar for gjestelistene slik at ingen uvelkommen snek seg inn.

 

Vi gjorde jo litt mer enn bare å henge med kjendiser på premierefester, hehe. Hverdagen vår gikk primært ut på å redigere bilder og videoer til sosiale medier som facebook og instagram for varierende programmer og kanaler. Vi hadde ansvaret for facebook-sidene til blant annet MAX, FEM, Discovery Channel Norge og TLC. Det var varierte og spennende oppgaver, og innebar blant annet å se utallige timer med TV-serier for å finne morsomme klipp. Vi ble også presseansvarlige på forskjellige TV-programmer, slik at journalister fra blant annet VG, Dagbladet og mer lokale aviser som Glåmdalen, kunne kontakte oss hvis de lurte på noe, og kunne få tak i materiale og klipp til saker de holdt på med. Vi delte ansvaret for Ja, vi elsker camping, og Kamilla hadde ansvaret for blant annet RAS, mens Marte hadde ansvaret for Ambulansen. Dette var i starten både skummelt og utfordrende, men veldig gøy og lærerikt å få lov til å få et slikt ansvar.

Vi opplevde også at vi ble kastet ut i direktesending for Norwegian Horsefestival, som ble live-sendt på Eurosport sin facebook-side. Da tilbragte vi dagen på festivalen, og oppgaven vår var å assistere Heidi Skar, en av Eurosports kommentatorer/førstedame på hest.

Når det kommer til arbeidsmiljøet på praksisplassen, vil vi tørre å påstå at dette var en av de største grunnene til at vi trivdes så godt som vi gjorde disse tre månedene. Å bli tatt så godt i mot av en så morsom og utadvendt gjeng, er ikke noe man må ta for gitt. Fra dag én har de involvert oss i alt som har skjedd på arbeidsplassen, både sosialt og faglig, og lært oss masse nytt innenfor bransjen. De har vist oss tillit og gitt oss rom til både å lære, og å feile, og dermed vokse. Avdelingen vi satt i bestod av syv faste ansatte, og oss to praktikanter.

Marte sin bursdag ble feiret med banner, så det ikke skulle være noen tvil. Dette var fast innslag ved bursdager i avdelingen.

Paint ´n sip på jobben. Her fikk vi besøk av to male-instruktører som viste oss steg for steg hvordan vi malte, og stadig minnet oss på å skåle med et glass vin attåt.

Det vi har tatt med oss fra praksisperioden er masse kunnskap, nye kule erfaringer og ny innsikt i hvordan medie-bransjen fungerer. Hadde det ikke vært for BIK-studiet, Mari Kjos Hellum og Hanne McBride, ville vi aldri fått denne muligheten. Og vi ville gjort det om igjen tusen ganger. Til tross for at ukene noen ganger føles litt lange, er det definitivt verdt det.

 

Hilsen Kamilla og Marte

 

Min praksis i Nord-Norge

De fleste som studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold velger å ha sin praksis i Østfold eller Oslo-området, men det gjorde ikke jeg!

Da jeg skulle søke praksisplass bestemte jeg meg for å vende snuten hjemover til Nord-Norge. Etter nesten 4 år i Halden var det på tide, tenkte jeg.

Misforstå meg rett, det finnes mange spennende muligheter i Østfold og Oslo også, men for meg var det Bodø som fristet. Etter utdanningen har jeg planer om å flytte dit uansett, så det var bare fint å kunne dra tidligere. Praksistiden er jo en god mulighet til å bli kjent med både folk og by, og til å knytte et nettverk i området man vil søke jobb i.

BIK gir deg mange muligheter. Du kan få hjelp til å finne praksisplass, men du har også muligheten til å dra akkurat dit du vil, enten det er øst, vest, sør eller nord.

Etter noen år «sørafor» har jeg forstått at bare tanken på å flytte til en by som ligger lenger enn to timer unna hjemstedet er litt for skummel for de fleste, og at fordommene, spesielt mot Nord-Norge, er mange. Jeg mener det er på tide å innse at Norge er større enn Oslo og at man må starte å tenke på alle de spennende og unike mulighetene som finnes andre steder, også nord for polarsirkelen. Tenk så mye fint du får oppleve!

For eksempel kan man oppleve pilking, som jeg driver med her:)

Jeg endte altså opp som praktikant hos design- og kommunikasjonsbyrået Riktig Spor, midt i Bodø sentrum. Her har jeg drevet litt med foto, publisering på nett og sosiale medier, og vært flue på veggen i forskjellige møter.

Jeg husker hvor nervøs jeg var før jeg skulle starte. Hadde litt prestasjonsangst kan man vel si, livredd for å ikke kunne bidra med noen ting. Men til min store overraskelse har det gått helt fint og jeg kan visst mye mer enn det jeg trodde. Kanskje er det fordi man kan en god del, og at mye er selvsagt for oss nå, at det føles som at man ikke kan noen ting? Opplevelsen har i hvert fall gjort meg tryggere på meg selv og min kompetanse og jeg begynner å bli klar … i hvert fall klarere … til å finne meg en jobb.

Tidligere BIK-studenter har sagt til meg at praksistiden går fort, men aldri trodde jeg at det skulle gå så fort! Nå nærmer det seg slutten for de fleste, og jeg har bare en uke igjen før bacheloroppgaven tar over på fulltid. Bacheloroppgaven min skal handle om hvordan man kan bruke sosiale medier til å få flere til å komme på Bodø Glimts hjemmekamper. Så patriotisk har jeg altså blitt på bare et par måneder. Heia Glimt!

Av Sigrid Synnøve Øberg

 

-Derfor er denne praksisplassen helt perfekt for meg

Johanna Martinsen (23) går sitt tredje år på BIK-studiet, og har i den anledning sin praksisperiode hos Norsk Filmklubbforbund (NFK). NFK er hodet av alle filmklubbene i Norge, og de distribuerer filmer for andre filmklubber rundt om i landet.
Da vi reiste inn til Oslo for å intervjue Martinsen, hadde hun allerede sitt eget lille kontor hvor hun jobbet i fred og ro med ulike arbeidsoppgaver.

-Akkurat det jeg jobber med nå, er at jeg legger ut filmer i katalogen deres. Jeg får en liste over filmtitler tilsendt på e-mail. Videre må jeg finne informasjon om filmen, og legge ut trailer på nettsiden deres. Det som er spesielt med filmklubben er at de har mange flere filmer enn de du ser på kino. Er du litt filmnerd, så er du med i en filmklubb.

På spørsmål om hva som var viktig for henne da hun skulle velge praksisplass, forteller Martinsen at det viktigste var å finne noe som var spennende i forhold til hva hun interesserer seg for. Det var også viktig å havne på et valg som passet henne som person.

-Jeg fortalte Mari Hellum hva jeg syns er spennende, og hun fant en bra plass til meg. Jeg er veldig sjenert, og liker ikke å synes for mye. Alle oppgavene jeg gjør hos NFK er tilpassa til meg, og hvordan jeg er. Derfor er denne plassen helt perfekt for meg.

I løpet av praksisperioden har Martinsen også rukket å være med på en filmfestival i Tromsø, og forteller at hun traff regissørene til en kjent islandsk film fra i år.

-Tromsø var et eventyr. Og nå skal jeg også være med på filmtreff i Bergen. Jeg vet ikke så mye om det ennå, men at det blir nerdete, er det ingen tvil om!

Mens hun var i Tromsø, filmet hun oppholdet som en del av et filmprosjekt hun holder på med.

-Jeg skal lage en film om NFK og min praksisperiode. Veilederen min kom med en ide om å lage en film om NFK, og så begynte jeg på det. Jeg har begynt å filme med mobilen, men jeg har også litt mer fancy utstyr. Jeg lånte med meg en mikrofon fra BIK til Tromsø.

Har du noe tips til oss andre BIK-studenter som skal ut i praksis?

-Når du begynner i praksis må du ha en bra innstilling. Alt går på innstillingen din. Hvis du tenker at «dette skal jeg klare, her skal jeg gjøre en bra jobb», og i tillegg bruker det du har lært på skolen, så kommer du til å få en bra praksisperiode. Alt dere lærer på skolen kommer dere til å få bruk for. Uansett om det er noen kjedelige emner, så får dere bruk for det senere. Dere lærer å snakke, og å engasjere dere. Jeg hadde aldri klart å komme til en praksisplass om ikke det var for skolen. Bruk det dere har lært.

Tekst: Amalie Edvardsen Sibayan & Caroline Jeanett Skauen

 

Fra BIK i Halden til master i London – til jobb i Fredrikstad!

Jeg traff ikke rett studium i første omgang og prøvde meg først på arkeologi ved både NTNU og UiO. Da jeg omsider skjønte at arkeologi kun var en interesse og ikke en fremtidig karriere for meg, søkte jeg meg over til Høgskolen i Østfold og begynte på bachelorstudiet i Internasjonal kommunikasjon. Dette har jeg ikke angret på siden! Jeg fikk enda mer blod på tann etter et flott praksisopphold hos UDI (Utlendingsdirektoratet) – hvor jeg fikk prøve meg på alt fra internkommunikasjon og foto, til artikkelskriving, og jeg fikk se på nært hold hvordan UDI taklet flyktningkrisen i 2015. Dette møtet med arbeidslivet gjorde meg sikker på at jeg hadde valgt riktig studium.

I 2016 begynte jeg på en mastergrad i Media, Power and Public Affairs ved Royal Holloway University of London, en master BIK-studenter er direkte kvalifiserte for. Dette er noe av det beste jeg har gjort! Jeg fikk møtt så uendelig mange forskjellige og unike mennesker fra hele verden! Dermed ble det en kjempeerfaring i hvor like og ulike vi mennesker faktisk er på tvers av kulturer og landegrenser. Jeg opplevde selv for første gang å være i posisjon som minoritet – den eneste nordmannen i egen omgangskrets og undervisning (skolen skryter selv av å huse hele 7 nordmenn!). Dette var en fin opplevelse, det å ikke kunne støtte seg på likesinnede som snakker samme språk gjorde meg enda mer selvstendig enn tidligere. I tillegg lærte jeg utrolig masse om politikk og politisk forståelse sett fra flere perspektiv, om sosiale medier og samspillet med politikken, og selvfølgelig en god dose engelsk språk og britisk kultur.

Da jeg kom hjem var jeg nok ikke helt forberedt på hvor vanskelig det kan være å få jobb innen kommunikasjonsbransjen som nyutdannet. Man kan fort treffe på dilemmaet med for lite erfaring som gjør det vanskelig å få arbeid, noe jeg gjorde, og som førte til 9 måneder som arbeidsledig. Dette var en lang og litt tung periode, men det endte heldigvis bra.

Jeg fikk i juni 2018 tilbud om å jobbe som konsulent i Fredrikstad kommune, hvor jeg bl.a. bistår kommunikasjonsrådgiver på kulturavdelingen. Jeg har også fått arbeide mye med prosjektarbeid – med The Tall Ships Races som foregår i juli i Fredrikstad neste år, og med Kulturnatt – som brakte løs 14. september.

Det er utrolig hvor mye det har å si å få kommet seg ut i arbeidslivet og få praktisert det man har lært under studiene! Det er først da man forstår at studiene er kun starten – det er i arbeidslivet du får skikkelig praksis!

 

En litt annerledes praksis

 

Marte på fest med far og sønn Oftebro på filmfestivalen i Berlin.

av Marte Carlsen

Å ha praksis på studiet Internasjonal kommunikasjon er kanskje ikke det samme som å ha praksis på andre studier, ettersom jobbene vi kan få etter studietiden varierer veldig. Vi kan få praksis i alt fra Coca-Cola og Microsoft til Amnesty og Stortinget, alt ut ifra våre interesser og hva vi ville passet best til. Hva så om mine interesser er film og tv? Var det mulig å finne et praksissted som vekket interessen hos en film og serie-entusiast som meg?

Svaret er ja!

Jeg har hatt en litt annerledes praksis hos gutta som driver filmnettstedet Montages. Dette ble åpenbart da jeg rett og slett ble kastet inn i filmverdenen på filmfestivalen TIFF i Tromsø. Her startet jeg første praksisdag med en sen-visning av filmen The Abyss i sin originale 35mm-visning, hvor alle nerdehjertene gledet seg. Jeg fikk også en innføring i hvilke filmer jeg burde se resten av filmfestivalen. Derfor gikk den første uken i min praksisperiode ut på å se film etter film etter film, noe som kanskje ikke virker som mye arbeid, men er utrolig utmattende for en ordentlig filmentusiast som liker å gruble i timevis over en enkelt film. Det ble lange dager med filmscreening og skriving av nyhetssaker for Montages, samt pressefester med alle de andre fra pressen og mennesker fra forskjellige steder innen nordisk film.

Da jeg kom hjem fra Tromsø var det mer enn bare kroppen som var sliten, etter å ha sett rundt 12 filmer på fire dager var hodet også på vei til å koke over. Jeg satt igjen med utrolig mange inntrykk fra både menneskene jeg møtte og filmene jeg så. Sliten og trett, men mer engasjert enn noensinne, var det godt å vite at neste filmfestival bare var noen uker unna, og denne gangen var den i Berlin.
Da jeg ankom Berlin var jeg superspent på hva jeg hadde i vente, men trist nok hadde kroppen min andre planer for de første dagene, da jeg visst hadde pådratt meg influensa. Som en ekte «trooper» bestemte jeg meg fortsatt for å dra for å se noen filmer, ettersom jeg hadde fått kinobilletter fra gutta i Montages «to get me started».

Snart var jeg på bedringens vei og dagene i Berlin gikk fort. Man må være tidlig ute dersom man vil få billetter til de mest populære filmene, noe jeg ikke var, som derfor fikk meg til å se mange filmer jeg ellers aldri ville sett. Filmer fra Japan, India, Finland, Tyskland, samt mange flere land, inkludert Norge, ble screenet på storskjermen i Berlin.

Det var ikke noe unntak av fester i Berlin heller, men den kuleste (og særeste) festen jeg dro på var hostet av Nordisk Film. Dette vil si at alle de norske kjendisene og pressefolkene i Berlin var tilstede, og relativt fulle, da det var en åpen bar.

Etter å ha kommet hjem fra Berlin virket hverdagen litt grå, det var vanskelig å gå tilbake til å skrive saker hjemmefra. Men snart fikk jeg i oppdrag å starte en personlig filmblogg for Montages, og det var både gøy og utfordrende.

Jeg glemmer aldri min praksistid hos Montages. I hvilken annen praksis kan man dra på festival i Berlin og Tromsø, dra på pressefester, møte kjendiser, og se så mange filmer man bare orker?

Willem Dafoe vinker til Marte på filmfestivalen i Berlin.

 

Hvordan få suksess med video på Facebook

Har du lyst til å skape engasjement med video på Facebook? Det kan være en vanskelig oppgave, da det stiller store krav til innhold og tid. Det er ikke enkelt å oppnå “gåsehud-feeling”, få alle til å le eller få frem en viktig sak i løpet av sekunder, men det går. Nedenfor har vi en liste med tips til deg.

⏱TID: Fortell din historie på kort tid, de fleste har ikke tid til å se en lang video når de scroller seg gjennom feeden. Vi vil heller ikke måtte se en hel video for å forstå hva videoen handler om, så her kan det være lurt å komme med noe overraskende i løpet av de første få sekundene, slik at det pirrer nysgjerrigheten vår til å se videre. Ofte kommer poenget til slutt når man bygger opp en historie, men hva med å tenke omvendt? 🤔

🎥INNHOLD: Dette er kanskje det viktigste punktet, å ha et godt innhold. Når man har ideer til en video og innholdet på plass kan det være lett å la seg rive med og ha med for mye detaljer, dette kan fort oppleves som unødig støy og det blir vanskelig å få med seg alt som skjer. Finn kjernen i historien din og hold deg til det.

💬TEKST: En video på Facebook burde være tekstet uansett språk, fordi de fleste ikke ser video med lyd når de sitter på jobb, på skolen eller er ute i offentligheten. Derfor er dette veldig viktig for at alle skal få med seg hva videoen din inneholder.

❤FØLELSER: Er historien du skal fortelle morsom, er den dyp og trist eller inneholder den et viktig og holdningsendrende budskap? Spill på følelser. Alle mennesker drives til en viss grad av følelser og det kan lønne seg å ha dette i bakhodet når man lager en video som du ønsker skal skape engasjement.

📰AKTUELT: Er innholdet i videoen din aktuelt i den tiden vi befinner oss i? Rett timing er viktig, å være på rett sted til rett tid som det heter. Budskapet ditt vil komme tydeligere frem og flere vil forstå det, dersom det er et aktuelt tema. Ha målgruppen din i bakhodet, slik at budskapet ditt engasjerer de du ønsker. Er du usikker på hva som er aktuelt når du skal lage en video? følg med på nyhetene og se om du kan bruke noe av det som foregår i verden for å få frem budskapet ditt.

Er det noe du lurer på som ikke er svart på her, så er det bare å spørre oss 😀

Henriette Sofie Eriksen og Julie Haugsand

(Vi har fått videoproduksjon som valgfag for BIK-studenter og IT-studenter på HiØ fra høsten 2018. Trykk gjerne på lenken og sjekk det ut:)

(Og Henriette var i praksis hos mediebyrået Wavemaker og Julie var i praksis hos Karrieresenter Østfold, begge jobbet mye med video på sosiale medier i praksistiden sin)

 

OL-press og kjendisfest

Henriette Bendiksen og Steven Bye, med adgangskort og ansvar midt i sentrum av TVNorge:)

Tekst og bilde: Amalie Berger & Robin Horvath

Etter tre måneder hos TVNorge har Steven Bye (24) og Henriette Bendiksen (22) fått et godt utbytte av praksistiden. Med kjendisfester, stort ansvar og mye morro har de fått opplevd litt av hvert og vært innom det meste. De føler at BIK har gitt dem et ekstremt godt grunnlag for en slik praksis.

-Hadde jeg kommet her uten BIK så hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre. Det er veldig relevant for jobben og vi har fått bruk for mye teori som f.eks. historiefortelling, sier Steven.

-Første uka var vi med på premierefesten til serien Hvite Gutter for å dekke Instagram og Snapchat. Vi har også fått vært med på flere premierefester etter det og snakket med kjendiser osv, sier Henriette.

Men, alt er ikke bare lek i et stort firma som TVNorge, eller Discovery som det egentlig er, spesielt under OL. Mye var hemmelig og det var mye stress, da fikk de virkelig brukt det de hadde lært på BIK. Krisekommunikasjon, strategi og planlegging ble en stor del av hverdagen under OL-perioden.

Til tross for mye press og stress syntes de at det var svært kult å være del av en historisk begivenhet. Før OL var de i et lite produksjonsteam som satt og lagde strategidokument til de som skulle til Korea. De måtte også være forsiktige med hva de delte av informasjon slik at andre kanaler ikke skulle få tak i dette.

-Vi hadde ikke akkurat taushetsplikt, men det er jo åpenbart. Blir litt sånn ”Det som skjer i TVNorge, blir i TVNorge”, sier Henriette.

-Vi har lært at man ikke skal ta noe for gitt. Man må være på og vise seg frem. Det er viktig å komme med ideer, for selv om vi bare er på praksis blir vi behandlet likt som de andre, det er bedre å prøve og feile enn å ikke prøve i det hele tatt, forteller Steven. -Det er kjedelig når man publiserer noe og det ikke går som du vil, men når man treffer spikeren på hodet kan man nå over en million personer, akkurat som jeg opplevde med et av innleggene jeg hadde ansvar for.

 

 

Dramatisk og lærerik praksis hos Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre og Linnea henger ut. Linnea er litt starstruck. Eller Størestruck…:)

Skrevet av: Anniken Heimstøl og Daniela Dahle.

På et av spisestedene i “Strøget” i Oslo, møter vi Linnea Vollstad (21) som har vært i praksis hos Arbeiderpartiet siden starten av januar. Hun har tidligere vært med i studentpolitikken på HiØ, og det var derfor naturlig å være i praksis hos Ap. Smilende forteller hun at hun kjenner at dette var det riktige valget av praksisplass.

-Det er et av de største politiske partiene i Norge, det var en no-brainer. Jeg visste at det var mye kommunikasjonsarbeid involvert og at jeg kom til å jobbe med mange forskjellige mennesker, noe jeg elsker å drive med!

Allerede første praksisdag var hun med på pressekonferanse der hun fikk møte Jonas Gahr Støre. Opplevelsen ga henne både hjertebank og en motivasjonsboost.

-Jeg ble først og fremst litt “starstruck” og nervøs. Jeg snakket med Jonas og han ønsket meg velkommen på laget og sa at de trengte meg, noe som gjorde at jeg følte meg veldig velkommen og klar for utfordringene som lå foran meg.

Inne på kontoret til kommunikasjonsavdelingen på Youngstorget, jobber Linnea for det meste med innhold til hjemmesiden og håndtering av innlegg på partiets Facebook-side, men hun har også vært på jobbtur til Kristiansand for å være kursholder og fotograf på ulike arrangement. Hun sier at det tok litt tid å komme i gang med å bruke alt hun har lært gjennom fem semestre på BIK, men at det kommer etter hvert.

-Som regel vet jeg ikke hva som venter meg når jeg møter opp om morgenen. At ingen dager er like er noe av det jeg liker best med praksisplassen. Et eksempel på det er pressekonferansen jeg deltok på, om Giske-saken. Det førte til mange henvendelser på Facebook som måtte gås gjennom allerede den første uken i praksis.

En viktig del av det å være i praksis er selvfølgelig å skrive bacheloroppgave, noe Linnea allerede er i gang med. Problemstillingen handler nemlig om nett-troll på Facebook-siden til Arbeiderpartiet (https://www.facebook.com/Arbeiderpartiet/).

-Det er en del data jeg må gjennom og analysere, men jeg finner mye morsomt underveis! Etter praksisen i Ap er jeg spent på hvor veien leder, men jeg kommer nok til å være litt spontan og prøve meg på noe nytt innenfor kommunikasjon.

 

Fra utvekslings-mareritt til drømmepraksis

Skrevet av: Daniela Dahle og Anniken Heimstøl

Vi møter Martin Skjøldberg Sagholen (24) utenfor en restaurant ved bryggene i Halden. Martin har vært i praksis hos Nasjonalmuseet i snart to måneder og trives svært godt. Men før han fikk praksisplassen så det mørkt ut, etter et semester i Newcastle, England. I motsetning til mange av de andre klassekameratene sine, trivdes ikke Martin så godt på utveksling.

-Utvekslingen var litt demotiverende for meg. Jeg hadde valgt fag før jeg dro, som alle de andre, men da jeg kom fram fikk jeg vite at 4 av de 5 fagene jeg valgte ikke fantes. Dette gjorde at jeg måtte velge nye fag, og da var det ikke så mye igjen å ta av og jeg endte opp med en del fag jeg ikke ville ha.

Videre forteller Martin at han slet litt med å komme i kontakt med de andre studentene og ting så ganske mørkt ut en periode. Det var aldri et spørsmål om å gi opp, men han hadde mistet litt lysten til å fortsette.

-Motivasjonen var ganske langt nede da jeg kom tilbake til Norge og fokuset mitt var veldig skiftende. Det var først da vi kom i gang med fag igjen her, at jeg fikk motivasjonen tilbake. Semesteret jeg kom tilbake til Norge var vel det semesteret jeg gjorde det best.

Drømmepraksis

Gnisten kom for alvor tilbake da Martin fikk praksisplass på Nasjonalmuseet. Han maler selv og har alltid hatt lyst til å jobbe med noe innenfor kunst. Han liker jobben som praktikant og trives godt med arbeidsoppgavene han har fått tildelt.

-Jeg synes det er gøy. Jeg er for det meste på sosiale medier og da helst facebook, som er hovedplattformen for kommunikasjon. Jeg jobber veldig mye med å legge ut arrangementer på facebook og hjemmesiden deres. Det er alt fra utstillinger til omvisninger. Jeg har også fått i oppgave å skrive en blogg for Nasjonalmuseet, noe jeg gleder meg veldig til.

Selv om Martin trives med alle arbeidsoppgavene, er det én ting som skiller seg ut, nemlig et forskningsarbeid med Munchs «Skrik».

-Nå er det sånn at jeg ikke utførte selve arbeidet. Det var det et forskerteam som gjorde, men jeg fikk være med og dokumentere begivenheten ved å ta masse bilder for museets Instagram (https://www.instagram.com/nasjonalmuseet/?hl=nb). Vi fikk også sett baksiden av «Skrik», noe ikke mange kan si at de har gjort. Det stod noe på baksiden, men det kan jeg ikke røpe. (Han smiler lurt).

Martin har altså funnet inspirasjonen til å fortsette. Han er oppe tidlig hver dag for å pendle fra Halden til Oslo, og selv om det er tungt, er han alltid motivert til en ny dag.

Her ser vi forskere i arbeid med Munchs «Skrik».