Jeg kikket p\u00e5 klokken som hang bakerst i klasserommet. Jeg gikk i \u00e5ttende klasse og det var siste skoletime en fredag ettermiddag. Jeg viftet f\u00f8ttene i takten til favorittsangen «Heartbreaker» av Justin Bieber. Jeg skimtet bort p\u00e5 klokken en gang til og la merke til at den tikket i takt med foten min. Ved d\u00f8ren stod det en ekstra stol som ikke pleide \u00e5 v\u00e6re der. Jeg s\u00e5 p\u00e5 klokken for \u00e5 finne tilbake til rytmen. Plutselig ble det helt stille i klasserommet. Jeg s\u00e5 rundt meg og inns\u00e5 at elevene fniste og l\u00e6reren hadde et ansiktsuttrykk tilvarende Grinchen. Det hadde v\u00e6rt hysterisk om stemmen til Jim Carrey kom ut av munnen til l\u00e6reren n\u00e5, tenkte jeg. Men s\u00e5 fikk jeg \u00f8yekontakt med l\u00e6reren som br\u00f8t ut med streng stemme, som forresten ikke h\u00f8rtes ut som Jim Carrey i det hele tatt, \u00abSara, g\u00e5 ut p\u00e5 gangen. Det er tydelig at du ikke vil v\u00e6re her n\u00e5r du bare stirrer p\u00e5 klokken og tramper i gulvet\u00bb.<\/p>\n
Det har ikke bestandig v\u00e6rt like enkelt \u00e5 vokse opp med diagnosen ADHD. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det ikke akkurat ga meg godf\u00f8lelsen da jeg, hver konferansesamtale fra f\u00f8rste til syvende klasse, h\u00f8rte p\u00e5 l\u00e6rerne fortelle mamma og pappa: «hun konsentrerer seg ikke om oppgavene» eller «hun gj\u00f8r alt annet enn det hun skal». Trist, ikke sant? Alts\u00e5, for alt jeg vet kan det godt v\u00e6re de sa jeg var den smarteste eleven i hele klassen rett etterp\u00e5, det var ikke akkurat s\u00e5nn at jeg fikk med meg alt.<\/p>\n
I 2016 startet jeg p\u00e5 idrettslinjen ettersom jeg gikk p\u00e5 kickboksing. Jeg vet, en ADHD-kid som g\u00e5r p\u00e5 kampsport. Lite<\/em> klisj\u00e9. Men jeg stortrivdes med mye gym, men uheldigvis ble fortsatt mesteparten av tiden tilbragt bak skolebenken omringet av flere fordomsfulle l\u00e6rere. Uansett, m\u00e5nedene gikk og det samme gjorde rykter om at en ny l\u00e6rer skulle ta over norsktimene neste skole\u00e5r. Ywonne Biering Ellingsen. Hun er moren til en venninne og tidligere l\u00e6rer for kj\u00e6resten min, s\u00e5 jeg visste allerede hvem hun var. Det jeg ikke visste var betydningen hun kom til \u00e5 ha for livet mitt. Livet til en skolelei jente med en kjip diagnose uten motivasjon og fremtidsh\u00e5p.<\/p>\n Andre videreg\u00e5ende var en vanskelig periode der livet bestod av et uendelig antall m\u00f8ter med psykologer og testing av ulike ADHD-medisiner. Du, som student, tenker sikkert \u00abFett! Evig tilgang til Ritalin\u00bb. Jeg tenker p\u00e5 anfallet jeg fikk midt i treningsl\u00e6retimen, eller angsten som aldri ga slipp. Midt i alt hadde jeg en skriftlig norskinnlevering som jeg jobbet utrolig mye med. Da jeg var ferdig f\u00f8lte jeg meg motl\u00f8s og skuffet over at jeg aldri klarte \u00e5 prestere. Jeg sendte en mail til Ywonne der jeg beklaget for d\u00e5rlig innsats. Til svar fikk jeg en lang og uventet melding som nesten kan sammenlignes med en kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ring. Hun utdypet at hun var glad i meg, hvor stolt hun var, uansett, og hvor stort potensial jeg hadde innenfor skriving. Jeg ble aldri kvitt tikking fra klokken eller tankene om Jim Carrey, men det viste seg at norskinnleveringen fikk karakter 5 og jeg var i ferd med \u00e5 utvikle et euforisk forhold til skriving.<\/p>\n Den dag i dag har jeg fortsatt kontakt med Ywonne. Jeg sendte henne faktisk nylig en melding og spurte om det var greit jeg nevnte navnet hennes i denne teksten. Nok en gang mottok jeg en lang tekst med \u00abhjerteemojis\u00bb og smigrende ord. Innimellom kan \u00e9n person v\u00e6re akkurat nok til \u00e5 skape en forskjell. Og bare fordi man skiller seg ut fra det gjennomsnittlige mennesket trenger det ikke v\u00e6re en ulempe, man m\u00e5 bare l\u00e6re seg \u00e5 bruke det til sin fordel. Som Ole Ivars en gang sa: \u00abEn f\u00e5r v\u00e6rra som en er da\u00b4n itte vart som en sku\u00bb. Mine damer og herrer: Her er jeg, en tidligere h\u00e5pl\u00f8s br\u00e5kmaker, rett fra skolebenken p\u00e5 videreg\u00e5ende til en litt st\u00f8rre en her p\u00e5 H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, med en ny kj\u00e6rlighet for kommunikasjon. Ja, til og med retorikk kan gi meg litt \u00absommerfugler i magan\u00bb. Jeg har kanskje fortsatt konsentrasjons- og l\u00e6revansker, men hey, jeg kan i det minste fortelle en solid historie.<\/p>\n <\/p>\n Av: Sara Christine Olsen<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg kikket p\u00e5 klokken som hang bakerst i klasserommet. Jeg gikk i \u00e5ttende klasse og det var siste skoletime en fredag ettermiddag. Jeg viftet f\u00f8ttene i takten til favorittsangen «Heartbreaker» av Justin Bieber. Jeg skimtet bort p\u00e5 klokken en gang til og la merke til at den tikket i takt med foten min. Ved d\u00f8ren …