{"id":1548,"date":"2019-12-10T09:59:12","date_gmt":"2019-12-10T08:59:12","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/?p=1548"},"modified":"2019-12-10T09:58:42","modified_gmt":"2019-12-10T08:58:42","slug":"en-vanlig-dag-i-en-litt-sliten-bik-students-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/2019\/12\/10\/en-vanlig-dag-i-en-litt-sliten-bik-students-liv\/","title":{"rendered":"En vanlig dag i en litt sliten BIK-students liv"},"content":{"rendered":"

\"\"Kroppen rykker til. Jeg sl\u00e5r opp \u00f8ynene og ser meg desperat omkring. Pulsen raser av g\u00e5rde i en fart som aller mest kunne ligne p\u00e5 Petter Solbergs f\u00f8rste runde under Rally Acropolis. Noen f\u00e5 sekunder senere kjenner jeg pulsen roe seg i det jeg innser at jeg fortsatt ligger i senga. Det hele var et mareritt. Jeg kan fortsatt kjenne klumpen i magen etter dr\u00f8mmen om at s\u00f8nnen min ble bortf\u00f8rt. Jeg reiser meg fra senga og g\u00e5r ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet, klokka viser 03.30, og jeg m\u00e5 skikkelig tisse.<\/p>\n

S\u00e5 lydl\u00f8st jeg klarer, lister jeg meg bort til trappa, ikke s\u00f8ren om jeg skal vekke jentene som ligger og sover s\u00f8tt i sengene sine. P\u00e5 denne tiden av d\u00f8gnet er det fullt mulig at de v\u00e5kner av det minste lille knirk i gulvet. Jeg lister meg ned trappa og blir blendet av det sterke lyset som treffer meg midt i ansiktet. Etter \u00e5 ha gjort mitt forn\u00f8dne, gj\u00f8r jeg igjen mitt beste for \u00e5 v\u00e6re lydl\u00f8s n\u00e5r jeg sniker meg opp trappa, som en ninja p\u00e5 oppdrag. Jeg kryper opp i senga, og begraver meg i den enorme dyna mi. Den deilige varmen fra dyna brer seg, og inviterer s\u00f8vnen tilbake i kroppen.<\/p>\n

\u00abMamma, er det morgen n\u00e5?\u00bb, lyder ordene som bringer meg tilbake til virkeligheten. \u00abMamma?\u00bb Jeg gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gni s\u00f8vnen ut av \u00f8ynene, men det virker ikke, s\u00e5 jeg setter meg opp og ser p\u00e5 kokka. 07.30. Shit! Vi burde v\u00e6rt oppe for en halvtime siden. \u00abJa, gutten min, det er morgen, du kan st\u00e5 opp n\u00e5.\u00bb Igjen reiser jeg meg fra senga, men denne gangen g\u00e5r jeg for \u00e5 sette p\u00e5 tv i stua. Fra rommet p\u00e5 den andre siden av trappa h\u00f8rer jeg en duo som plaprer i vei, og ordene \u00abHei, hei mamma\u00bb lyder fra de to sprinkelsengene. Det er tvillingjentene som er v\u00e5kne og klare for dagen. Resten av morgenen utspiller seg i den sedvanlige rutinen. Skifte bleie, ta p\u00e5 kl\u00e6r, spise frokost, se p\u00e5 tv, for s\u00e5 \u00e5 dra i barnehagen.<\/p>\n

Stillheten hjemme er rene himmel p\u00e5 jord n\u00e5r barna er i barnehagen, og jeg f\u00e5r v\u00e6re alene hjemme. I 20 sekunder etter at jeg \u00e5pner d\u00f8ra og trer inn i den salige stillhet, er det er som om alle verdens problemer opph\u00f8rer \u00e5 eksistere. Jeg lukker \u00f8ynene, og trekker pusten. I det jeg \u00e5pner \u00f8ynene kommer virkeligheten tilbake med et pang. For et rot! Det kunne vel helt \u00e6rlig ikke ha blitt verre. Det er jo som om hele sekvensen fra Bibelen utfolder seg rett foran \u00f8ynene mine. Der Jesus rir inn til Jerusalem p\u00e5 et esel, hvor folk har lagt kl\u00e6rne sine p\u00e5 veien. Det er akkurat slik det ser ut i gangen hjemme. Det mangler bare palmeblader for \u00e5 gj\u00f8re det hele komplett.<\/p>\n

Noe m\u00e5 virkelig gj\u00f8res, men jeg har en del viktige oppgaver \u00e5 gj\u00f8re. Usikker p\u00e5 hva jeg b\u00f8r mene er viktigst, vandrer jeg pent over den klesdekkede gangen, g\u00e5r opp i stua og setter p\u00e5 tv. Jeg er sulten ogs\u00e5. Skoleoppgaver eller ikke, \u00abuten mat og drikke, duger helten ikke.\u00bb Det er i alle fall det jeg har h\u00f8rt. En toast blir dagens frokost. Mens jeg lager toasten min, begynner tankene \u00e5 vandre. Ideer til eksamensoppgaven som skal skrives. Studentlivet er tungt. Spesielt n\u00e5r man har b\u00e5de mann, barn, og ikke minst et bombenedslag av et hus.<\/p>\n

Jeg trosser den d\u00e5rlige samvittigheten som sier at jeg heller burde rydde litt istedenfor \u00e5 sette meg ned med toast og noen minutter med tv-serie f\u00f8r jeg tar fatt p\u00e5 oppgavene til eksamen i tekst og retorikk. Noen minutter med tv-serie blir til 45 minutter, en hel episode. Jeg ser p\u00e5 lekene som ligger str\u00f8dd i stua, oppvasken som skulle v\u00e6rt satt i oppvaskmaskinen, t\u00e5rner over kj\u00f8kkenbenken, og helt \u00e6rlig s\u00e5 m\u00e5 eksamensoppgaven vente. I alle fall noe av dette kaoset m\u00e5 gj\u00f8res noe med, s\u00e5 jeg t\u00f8mmer oppvaskmaskinen for \u00e5 lette litt p\u00e5 samvittigheten. Jeg setter meg for \u00e5 skrive p\u00e5 historiefortellingen jeg skal levere til eksamen i tekst og retorikk, det er egentlig en artig oppgave, \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 h\u00f8res spennende ut. En vanlig dag i en BIK-students liv.<\/p>\n

Med et blikk p\u00e5 klokka, innser jeg at minuttene har fl\u00f8yet av g\u00e5rde. Det er tid for \u00e5 hente minimonstrene. Jeg manner meg opp i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forberede meg p\u00e5 det jeg vet kommer. Jeg parkerer utenfor barnehagen for \u00e5 hente guttungen. Gjennom et \u00e5pent vindu h\u00f8rer jeg noen rope \u00abMAMMA!\u00bb idet jeg g\u00e5r forbi. F\u00f8r jeg rekker \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ra kommer en gutt p\u00e5 snart fire \u00e5r stormende. \u00abEr du klar for \u00e5 dra hjem?\u00bb Han kommer tilbake fra gangen med jakke, lue og hansker. En minibiltur senere er vi ved jentenes avdeling. Inne p\u00e5 avdelingen er det nesten tomt, men jeg h\u00f8rer lyden av unger som leker. Jentene ser meg samtidig, \u00abMAMMA!\u00bb<\/p>\n

Vel hjemme, og ute av bilen, starter det jeg har fors\u00f8kt \u00e5 manne meg opp til. Inn i den allerede bombede gangen, ta av kl\u00e6r, sko og luer. \u00abG\u00e5 opp dere, mamma skal bare p\u00e5 do f\u00f8rst\u00bb og der var det som om de fikk signalet de ventet p\u00e5. Den ene sutrer, den andre griner, og den siste roper \u00abmamma, jeg er sulten\u00bb. Jeg teller til ti, om og om igjen, men det ser ikke ut til \u00e5 hjelpe. Vi g\u00e5r til slutt opp alle sammen, og det virker som de er forn\u00f8yde en stund. Men lykken er dessverre kortvarig, og bare minutter senere er de i gang igjen. F\u00f8rst den ene, hysterisk hyling fordi hun er sint. Ogs\u00e5 de to andre etter. Det er nesten som om de planlegger det hele, en konspirasjon. Konspirasjonen er langvarig, helt frem til leggetid holder de p\u00e5, som en slags berg og dalbane man er tvunget til \u00e5 sitte p\u00e5 i minst fem timer. Hvem liker \u00e5 kj\u00f8re den samme karusellen i fem timer?<\/p>\n

Leggetiden kan ikke komme fort nok, misforst\u00e5 meg rett, jeg elsker barna mine, men det lydniv\u00e5et de holder stort sett hele ettermiddagen, kunne v\u00e6rt nok til \u00e5 f\u00e5 en flodhest til \u00e5 danse samba med en giraff. Rutine, rutine, rutine. Spise kveldsmat, bade, ny bleie, pysj og finne sauer f\u00f8r de skal opp i senga. Ja, du leste riktig. Sauer. Finner vi ikke sauene, s\u00e5 skulle man tro at det var rene dommedag. Da g\u00e5r virkelig jorda under. Det f\u00f8les nesten s\u00e5nn, noen barn har bamser som ser ut som bamser, mine barn har bamser som ser ut som sauer. N\u00e5r de endelig er p\u00e5 plass i sengene sine, er det tid for nattasang. Man skulle jo tro at det holdt for de \u00e5 ha sauene sine, men nei da. Her skal det ogs\u00e5 synges \u00abb\u00e6, b\u00e6 lille lam\u00bb, bare s\u00e5nn for sikkerhets skyld. S\u00f8nnen min ligger inne p\u00e5 v\u00e5rt rom, for det er der han har senga si. Han venter og venter, stakkar. Men s\u00e5 er det hans tur. Nattasang for han ogs\u00e5, og s\u00e5 sover han s\u00f8tt.<\/p>\n

Stillhet. Endelig, harde dager som student, kone og mamma er tungt. Men \u00abin the end\u00bb er det verdt det, spesielt n\u00e5r disse vakre minimonsterne kommer etter hverandre og sier: \u00abjeg eskej deg mamma!\u00bb<\/p>\n

Av Jeanette Loftskj\u00e6r<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kroppen rykker til. Jeg sl\u00e5r opp \u00f8ynene og ser meg desperat omkring. Pulsen raser av g\u00e5rde i en fart som aller mest kunne ligne p\u00e5 Petter Solbergs f\u00f8rste runde under Rally Acropolis. Noen f\u00e5 sekunder senere kjenner jeg pulsen roe seg i det jeg innser at jeg fortsatt ligger i senga. Det hele var et … →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":952,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[36,37,5],"tags":[],"class_list":["post-1548","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bik19","category-en-vanlig-dag-i-en-bik-students-liv","category-studielivet"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p8FG8y-oY","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1548","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/952"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1548"}],"version-history":[{"count":28,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1548\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1594,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1548\/revisions\/1594"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1548"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}