{"id":155,"date":"2017-05-18T15:10:19","date_gmt":"2017-05-18T13:10:19","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/?p=155"},"modified":"2023-10-18T11:52:09","modified_gmt":"2023-10-18T09:52:09","slug":"kommunen-er-ikke-sa-kjedelig-som-du-tror","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/2017\/05\/18\/kommunen-er-ikke-sa-kjedelig-som-du-tror\/","title":{"rendered":"Kommunen er ikke s\u00e5 kjedelig som du tror"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n

\"\"
\nDet stemmer, du leste riktig! Kommunen er faktisk ikke s\u00e5 kjedelig som du tror. Takket v\u00e6re studiet Internasjonal kommunikasjon ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold fikk jeg muligheten til \u00e5 ha praksisplass hos Sarpsborg kommune.<\/p>\n

Som du tenker, trodde jeg at kommunen var verdens kjedeligste sted \u00e5 v\u00e6re. Hvem vil sitte i m\u00f8te etter m\u00f8te med «gamle gubber» og jobbe med papirarbeid 8 timer om dagen? Ingen.
\n9. januar 2017 var det min tur til \u00e5 forlate skolebenken for noen m\u00e5neder, og starte p\u00e5 praksisen. Det var min tur til \u00e5 kjenne p\u00e5 hva det inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re en kommunikator.<\/p>\n

Praksisen var langt i fra kjedelig. Det var m\u00f8ter i ny og ne, ja, og de ansatte var nok eldre enn meg, men jeg f\u00f8lte meg voksen blant dem. Det var ikke en eneste dag hvor jeg ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re, jeg ble sendt ut for \u00e5 ta bilder i Kul\u00e5sparken i Sarpsborg til kommunens billedarkiv, jeg skrev en nyhetsartikkel som ble publisert p\u00e5 den interne nettsiden til kommunen. Og f\u00f8r jeg visste ordet av det, startet jeg med et eget prosjekt, nemlig Instagram Stories for kommunen.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n

Plutselig var det jeg som satt der blant de ansatte i kommunen og l\u00e6rte dem opp til \u00e5 ta i bruk sosiale medier p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Jeg merket at dette var b\u00e5de morsomt og l\u00e6rerikt for de ansatte og for meg selv.<\/p>\n

Det \u00e5 jobbe eller ha praksisplass i kommunen handler\u00a0ikke bare om papirarbeid og m\u00f8ter. Det handler om s\u00e5
\nmye mer! Du treffer ulike mennesker i ulike aldere, du f\u00e5r en f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet, det du ikke trodde du kunne mestre- det mestrer du, og sist, men ikke minst: du f\u00e5r et nytt perspektiv p\u00e5 kommunen og byen.<\/p>\n

Kommunen passet meg godt, da jeg er en person som liker \u00e5 multitaske og ha varierte arbeidsdager. Jeg trives med utfordringer for det gir hverdagen en gnist. Som person er jeg rastl\u00f8s, jeg har et indre behov for \u00e5 alltid ha noe \u00e5 gj\u00f8re. Finnes det ikke oppgaver s\u00e5 leter jeg etter utfordringene, jeg klarer \u00e5 balansere kjeglene uten \u00e5 bli overfalt av det man kaller for stress.<\/p>\n

Gjennom studiet Internasjonal kommunikasjon l\u00e6rer du mye teori, men det er f\u00f8rst i praksisperioden du virkelig forst\u00e5r hva teorien og foreleserne har l\u00e6rt deg. Til deg som kjenner deg igjen i mine beskrivelser, velg kommunen. Det er ikke like kjedelig som du tror, det er det motsatte av kjedsomhet og du vil virkelig ikke angre, det kan jeg love deg.<\/p>\n

Emina Karahasan<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det stemmer, du leste riktig! Kommunen er faktisk ikke s\u00e5 kjedelig som du tror. Takket v\u00e6re studiet Internasjonal kommunikasjon ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold fikk jeg muligheten til \u00e5 ha praksisplass hos Sarpsborg kommune. Som du tenker, trodde jeg at kommunen var verdens kjedeligste sted \u00e5 v\u00e6re. Hvem vil sitte i m\u00f8te etter m\u00f8te med «gamle … →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":953,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[50],"tags":[],"class_list":["post-155","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkivet"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p8FG8y-2v","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/953"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=155"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":206,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/155\/revisions\/206"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}