![\"Sofie](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/01\/83514580_511354646163699_1445653113858949120_n-1024x768.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
Mandag 6. januar ringte klokken min presis sju, og selv om jeg var s\u00e5 stuptr\u00f8tt at jeg ellers ville slumret i hvert fall en halvtime,
\nvar nervene s\u00e5pass store at jeg nesten spratt opp. Avtalen var \u00e5 m\u00f8te klokken ni, s\u00e5 jeg var ikke akkurat i noe hastverk, men rakk \u00e5 gj\u00f8re det jeg ellers aldri gj\u00f8r, spise frokost. Det var jo nytt \u00e5r, nye muligheter og ny by.<\/p>\n
Jeg hadde jo gledet meg til f\u00f8rste dag i praksis siden jeg fikk beskjed om at UDI var stedet jeg skulle i praksis, men kjente likevel p\u00e5 uroen murrende langt inn i ryggmargen. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen om jeg nevner ordet bedragersyndromet. Kort forklart fra psykologisk.no er det personer som vekker h\u00f8y tillit i omgivelsene sine og er suksessfull i sine studier eller jobb,\u00a0 men jeg som kjenner p\u00e5 dette, ventet bare p\u00e5 \u00e5 bli avsl\u00f8rt som inkompetent og at jeg hadde jukset meg inn i praksisintervjuet.<\/p>\n
Disse f\u00f8lelsene satt i kroppen hele veien til hovedinngangen hos UDI, og idet jeg var p\u00e5 utsiden skj\u00f8nte jeg at jeg var pinlig tidlig ute. Jeg stod en stund \u00e5 trippet p\u00e5 utsiden f\u00f8r det gikk opp for meg at hos UDI er det litt h\u00f8yere sikkerhet enn andre bedrifter, og at det s\u00e5 litt spesielt ut at jeg lusket rundt p\u00e5 utsiden.<\/p>\n
Da jeg annonserte min ankomst i resepsjonen kjente jeg p\u00e5 f\u00f8lelsene alle f\u00e5r f\u00f8r noe skremmende, som for eksempel f\u00f8rste dag i praksis: Hjertebank, magen knyter seg, man blir klam og man skjelver litt i stemmen. Lappen med ordet \u00abbes\u00f8k\u00bb og navnet mitt f\u00f8ltes som et signal p\u00e5 at jeg ikke h\u00f8rte hjemme der, og gjorde meg enda mer nerv\u00f8s.<\/p>\n
Likevel snudde alt i det \u00f8yeblikket jeg hilste p\u00e5 praksis-veilederen min. Jeg har hatt flere jobber tidligere og jeg kan med trygghet si at jeg aldri har blitt tatt s\u00e5 godt imot, noensinne. Det \u00e5 bli inkludert p\u00e5 den m\u00e5ten jeg har blitt, visker bort alle mine rare forventninger fra typiske amerikanske filmer og blir en ordentlig erfaring jeg kommer til \u00e5 ta med meg videre.<\/p>\n
Lykke til i praksis, alle medstudenter!<\/p>\n
Av Sofie Nygaard Skeie<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Mandag 6. januar ringte klokken min presis sju, og selv om jeg var s\u00e5 stuptr\u00f8tt at jeg ellers ville slumret i hvert fall en halvtime, var nervene s\u00e5pass store at jeg nesten spratt opp. Avtalen var \u00e5 m\u00f8te klokken ni, s\u00e5 jeg var ikke akkurat i noe hastverk, men rakk \u00e5 gj\u00f8re det jeg ellers …