![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/02\/88228518_1337483313105881_217127518983946240_n-684x1024.jpg\")
<\/p>\nDagen begynte som alle andre dager. Jeg sto opp, dusjet, fikset meg og var klar til \u00e5 dra. Det eneste som var annerledes med denne dagen var at jeg n\u00e5 ikke skulle ta buss til byen og inn p\u00e5 videreg\u00e5ende. Jeg skulle p\u00e5 h\u00f8yskolen. P\u00e5 h\u00f8yskolen liksom. Jeg hadde blitt student.<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Timeplanen var litt forvirrende og offentlig transport samsvarte d\u00e5rlig med skolen. Det endte opp med at faren til min beste venninne kj\u00f8rte oss, s\u00e5 vi slapp \u00e5 vente to timer p\u00e5 et sted vi ikke kjente oss igjen. For en lettelse. Vi ble kj\u00f8rt, min beste venninne var med og da kunne jeg unng\u00e5 situasjoner hvor jeg endte opp alene p\u00e5 et nytt sted. Dette skulle bli en bra dag, tenkte jeg. Vi kom til skolen litt f\u00f8r opplegget p\u00e5 gressplenen begynte. Det var mye folk, mange forskjellige personer. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 litt oversikt, men ga straks opp. Er ikke s\u00e5 glad i store folkemengder. Heldigvis var bestevenninna mi der, min redning for dagen. Etter gressplenen f\u00e5r vi beskjed om \u00e5 presse oss inn i gymsalen. Alle mann.<\/p>\n
Gymsalen i seg selv er d\u00e5rlig belyst, tett og liten, s\u00e5 det var ikke s\u00e6rlig g\u00f8y \u00e5 bli v\u00e6rende der. S\u00e5 kom delingen.<\/p>\n
Vi fikk beskjed om \u00e5 dele oss inn i linjer. Da skj\u00f8nte jeg at jeg kom til \u00e5 bli st\u00e5ende alene uten bestevenninna mi. Jeg m\u00e5tte m\u00f8te klassen min. Helt alene. Vi delte oss inn i klynger. \u00d8konomi p\u00e5 en side, s\u00e5 BIK, statsvitenskap og engelsk. Der satt jeg p\u00e5 BIK og fiklet med gullsmykket mitt, noe jeg ofte gj\u00f8r n\u00e5r jeg er stressa. I det \u00f8yeblikket sa mannen i h\u00f8yttaleren at vi skulle snu oss til n\u00e6rmeste person og bli kjent. Jeg snudde meg til venstre og der fikk jeg \u00f8ye p\u00e5 en gutt. Han s\u00e5 selv litt stressa ut, som meg.<\/p>\n
Jeg sluttet \u00e5 fikle med smykket og gjennom den litt kleine \u00f8yekontakten fikk vi begge fram et \u00abhei\u00bb.
\n-Hei, jeg heter Dea.
\n-Hei, jeg heter Johannes!<\/p>\n
N\u00e5 var vi to. To som spiste lunsj og snakket. For en lettelse. Senere ble vi litt flere.
\nOg idet dagen var omme var vi seks. En liten vennegjeng med fem kule jenter og en Johannes.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av: Dea Sadiku\u00a0<\/em><\/p>\n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Foto: Andrea Dahlstr\u00f8m<\/em><\/p>\n Lurer du p\u00e5 hvem Johannes er og hvordan han havnet p\u00e5 BIK? Les saken Sunniva har skrevet om ham her<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Dagen begynte som alle andre dager. Jeg sto opp, dusjet, fikset meg og var klar til \u00e5 dra. Det eneste som var annerledes med denne dagen var at jeg n\u00e5 ikke skulle ta buss til byen og inn p\u00e5 videreg\u00e5ende. Jeg skulle p\u00e5 h\u00f8yskolen. P\u00e5 h\u00f8yskolen liksom. Jeg hadde blitt student. Timeplanen var litt …