![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/04\/94449561_2540465882873786_5972199497361522688_n-1-1024x768.jpg\")
<\/p>\n\u00abHar du f\u00e5tt svar?\u00bb \u00abHva kom du inn p\u00e5?\u00bb Dette er to sp\u00f8rsm\u00e5l mange som har s\u00f8kt h\u00f8gskole kommer til \u00e5 bli spurt om mange ganger denne sommeren. Man kan fremst\u00e5 som rimelig selvsikker p\u00e5 \u00e5 komme inn p\u00e5 det studiet man har s\u00f8kt, men innerst inne er det en usikkerhet \u2013 det er bare veldig f\u00e5 som innr\u00f8mmer at de kjenner p\u00e5 akkurat den f\u00f8lelsen. Kanskje er det flere i vennekretsen eller kollegaer p\u00e5 jobben som jevnlig maser, de forst\u00e5r jo ikke at usikkerheten vokser n\u00e5r de sier \u00abjoda, du kommer nok inn\u00bb.<\/p>\n
<\/p>\n
F\u00f8lelsen starter kanskje som en liten \u00abklump i magen\u00bb. Man venter p\u00e5 noe, gjerne nyheter man ikke helt vet hvordan man skal takle. Man vet jo ikke om det er gode eller d\u00e5rlige nyheter enn\u00e5. 20. juli er krysset av i kalenderen, og Google er nesten byttet ut med Samordna opptak som startside i nettleseren. For joda, man er innom og sjekker om s\u00f8knaden fortsatt er der flere ganger i l\u00f8pet av sommeren. Kanskje man snakker litt med s\u00f8knaden innimellom – akkurat som om det skal gi god karma og hjelpe, man er ikke gal i hodet for det \u2013 det sitter mange andre og gj\u00f8r akkurat det samme rundt om i landet.<\/p>\n
Man skulle tro at spesielt foreldre husket datoen man f\u00e5r svar p\u00e5 s\u00f8knaden om h\u00f8yere skolegang, men neida\u2026 Sp\u00f8rsm\u00e5lene kommer jevnlig fra dem! Det som startet som en liten klump i magen, kanskje p\u00e5 st\u00f8rrelse som en klinkekule, har n\u00e5 blitt en golfball. Man begynner kanskje \u00e5 tvile p\u00e5 s\u00f8knaden sin, men dette er en positiv ting \u2013 det vil jo bare si at du veldig gjerne vil inn p\u00e5 studiet du har s\u00f8kt.<\/p>\n
N\u00e5r kalenderen bikker mai har golfballen vokst til en tennisball, svarfristen n\u00e6rmer seg. Men f\u00f8rst er det jo sommer og kanskje litt ferie f\u00f8r forh\u00e5pentligvis et studentliv st\u00e5r for tur. Plutselig viser kalenderen juni, og tennisballen har blitt en h\u00e5ndball. Forskjellen er at denne gangen kjenner du p\u00e5 den litt mer enn f\u00f8r, og n\u00e5r det er juli er du inne p\u00e5 Samordna opptak hver dag. Den lille h\u00e5ndballen har blitt en fotball og du holder pusten litt hver gang du logger deg p\u00e5 for \u00e5 sjekke, vel vitende om at svaret kommer ikke f\u00f8r 20. juli.<\/p>\n
Kanskje du ogs\u00e5 blunker litt ekstra lenge etter \u00e5 ha trykket \u00ablogg inn\u00bb. Samtidig kjenner man at fotballen er fryktelig hard, s\u00e5 du vil egentlig slippe ut en kjempe fis for \u00e5 lette p\u00e5 trykket. Alle som har spist pannekaker mer enn en dag p\u00e5 rad vet at det ikke hjelper. Klumpen med mel har gitt magesyra en irritasjon bare Plumbo kan l\u00f8se opp. Den siste tiden g\u00e5r saaaaakteeeeeee, man vil bare vite om man kom inn eller ikke. Plutselig en dag, et par dager f\u00f8r fristen, tikker det inn en SMS med \u00absvar p\u00e5 din s\u00f8knad\u00bb. Like forventningsfull som et barn p\u00e5 julaften kaster man ifra seg det man har i hendene, dytter unna alt som er i veien og hiver seg over dataen med livet som innsats! Man holder pusten fra man skrur p\u00e5 dataen til man har lest og forst\u00e5tt svaret.<\/p>\n
Noen f\u00e5r positivt svar og andre blir skuffet, uansett s\u00e5 forsvinner klumpen i magen. Selv stod jeg p\u00e5 ventelisteplass nummer 684 (!!), men f\u00f8r skuffelsen sank inn kom all frustrasjon ut i en aldeles nydelig verbal kombinasjon ikke engang Celine Dion hadde klart \u00e5 kopiere. Det f\u00f8ltes som om alt h\u00e5p var ute, en bachelorgrad l\u00e5 visst ikke i min framtid. Jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 dum\u2026<\/p>\n
Det kommer ogs\u00e5 opp en link til restplasser, med n\u00e5 en ny klump i halsen og blanke \u00f8yne trykket jeg p\u00e5 den. Kanskje ikke akkurat det studiet du alltid har dr\u00f8mt om, men du finner noe du kan starte p\u00e5. For meg var redningen \u00abInternasjonal kommunikasjon\u00bb, det fiffige oppi det hele er at studiet virket utrolig interessant! Hadde jeg sett dette studiet f\u00f8r hadde det v\u00e6rt p\u00e5 den opprinnelige s\u00f8knaden.<\/p>\n
N\u00e5 er jeg snart ferdig med mitt 2. semester, og jeg angrer ikke p\u00e5 valget. Foreleserne svarer p\u00e5 mailer til omtrent alle d\u00f8gnets tider og man bygger en relasjon med dem. De bryr seg om alle studentene og strekker seg langt for at alle skal lykkes. Covid-19-situasjonen har satt alle p\u00e5 en pr\u00f8ve, men dette har skolen og foreleserne l\u00f8st p\u00e5 en ufattelig god m\u00e5te. Man f\u00f8ler seg velkommen og den nye hverdagen som student er uten klump i magen, du blir etter hvert ogs\u00e5 kjent med de rundt deg p\u00e5 skolen. Det viser seg at jeg var ikke alene med denne f\u00f8lelsen.<\/p>\n
Skrevet av: Anette Fjeld<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00abHar du f\u00e5tt svar?\u00bb \u00abHva kom du inn p\u00e5?\u00bb Dette er to sp\u00f8rsm\u00e5l mange som har s\u00f8kt h\u00f8gskole kommer til \u00e5 bli spurt om mange ganger denne sommeren. Man kan fremst\u00e5 som rimelig selvsikker p\u00e5 \u00e5 komme inn p\u00e5 det studiet man har s\u00f8kt, men innerst inne er det en usikkerhet \u2013 det er bare …