![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/09\/bik-1-3-1024x683.jpg\")
Foto: Vadim Kiisel<\/p>\nHver gang jeg er i en samtale med en person jeg ikke har m\u00f8tt f\u00f8r, kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor jeg er fra og hvor lenge jeg har bodd her, siden jeg snakker flytende norsk (h\u00e5per jeg). Jeg svarer alltid at det er komplisert og at hvis de vil h\u00f8re s\u00e5 m\u00e5 de ta seg en stol og et glass vann, s\u00e5 skal de f\u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n
Foto: Vadim Kiisel<\/p>\n
Familien min er flyktninger fra Kurdistan, hovedsakelig Irak-regionen, de m\u00e5tte dra da Saddam Hussein hadde kontrollen over store deler av Irak. De dro f\u00f8rst gjennom Middelhavet til Hellas, og det er her jeg ble f\u00f8dt. I lille Athen. Moren min var gravid gjennom reisen s\u00e5 det var vanskelig for henne. Rett etter jeg ble f\u00f8dt dro de videre, med meg i slengen, til f\u00f8rst Tyskland, Danmark, og s\u00e5 til sist Norge. Hvor de ble i Trondheim en liten stund da min lillebror ble f\u00f8dt. Jeg liker alltid \u00e5 si at min bror er den eneste nordmannen i familien. S\u00e5 jeg kom hit da jeg var ett \u00e5r, og har g\u00e5tt gjennom hele skolel\u00f8pet, fra barnehage til n\u00e5 h\u00f8gskole. Det vanskeligste med \u00e5 vokse opp her var kanskje all mobbingen jeg m\u00e5tte g\u00e5 gjennom. Det kom til et punkt hvor jeg bokstavelig talt hadde lyst til \u00e5 operere meg for \u00e5 gj\u00f8re meg hvit, for \u00e5 f\u00f8le meg \u201cnormal\u201d her i Norge. Det hjalp ikke at i mesteparten av skolegangen var jeg den eneste utlendingen i klassene jeg gikk. Det gjorde andre ogs\u00e5 litt kleine n\u00e5r jeg snakket til dem, siden jeg er god p\u00e5 norsken min, bedre enn morsm\u00e5let, s\u00e5 de ble litt satt ut. Alt dette f\u00f8rte til depresjon i ungdomsskolen. Fra 8-10 klasse m\u00f8tte jeg aldri opp i timene og hadde et stort hull i utdanningen min. Fri\u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen hjalp mye, der traff jeg folk som har b\u00e5ret litt p\u00e5 det samme som jeg har. Der f\u00f8lte jeg meg inkludert i samfunnet, og jeg begynte mine f\u00f8rste steg mot fremtiden.<\/p>\n
Jeg ser at du rister litt p\u00e5 beina, beklager, mente ikke \u00e5 la deg sitte s\u00e5 lenge, men bra du hadde noe \u00e5 drikke imens, n\u00e5 vet du nesten alt om meg, en brun nordmann som \u00f8nsket han var en hvit nordmann f\u00f8r, men er en bedre person n\u00e5. N\u00e5, jeg trenger stolen tilbake, trenger stolen til neste person som sp\u00f8r meg hvor jeg er fra.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av: Sirwan Ali<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hver gang jeg er i en samtale med en person jeg ikke har m\u00f8tt f\u00f8r, kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor jeg er fra og hvor lenge jeg har bodd her, siden jeg snakker flytende norsk (h\u00e5per jeg). Jeg svarer alltid at det er komplisert og at hvis de vil h\u00f8re s\u00e5 m\u00e5 de ta seg en …