![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/10\/Linnea.jpg\")
<\/p>\nKlokken er 02 p\u00e5 natten, og jeg f\u00e5r ikke sove. Jeg gruer meg til morgendagen. I morgen er nemlig f\u00f8rste skoledag som student ved studiet Internasjonal kommunikasjon. Tankene spinner inne i hodet. Spinner som et uendelig edderkoppnett av merkelige tanker. Linnea, som alltid har v\u00e6rt s\u00e5 sjenert, skal n\u00e5 plutselig studere internasjonal kommunikasjon? Er jeg sosial nok? Tenk om ingen i klassen liker meg? Tenk om jeg er den eneste i klassen som ikke allerede er en mester p\u00e5 \u00e5 holde foredrag? Jeg har riktignok funnet to jenter \u00e5 samkj\u00f8re med, men tenk om det bare blir pinlig stillhet? Tenk om de synes jeg er rar? \u2018\u2019Crazy catlady\u2019\u2019 som jeg er, avleder jeg tankene ved \u00e5 se \u2018\u2019Dank cat memes\u2019\u2019 p\u00e5 youtube. Det hjelper litt, og jeg sovner etterhvert.<\/p>\n
<\/p>\n
Fem timer senere: f\u00f8rste skoledag er her. Jeg har mest lyst til \u00e5 gjemme meg langt under dynen og sove videre, men jeg setter meg i bilen. Nervene, akkurat som bilbeltet, er i helspenn. Samtidig pr\u00f8ver jeg \u00e5 overbevise meg selv om at: \u2018\u2019Linnea dette skal g\u00e5 bra, you can do it!\u2019\u2019<\/p>\n
I store deler av livet, har jeg nemlig slitt med d\u00e5rlig selvbilde og lite tro p\u00e5 meg selv. Men n\u00e5 er det nok, n\u00e5 har jeg bestemt meg og tatt et valg. H\u00f8sten skal brukes p\u00e5 \u00e5 komme seg ut av komfortsonen. Jeg skal slutte og la meg styre av min egen selvlagde beskjedenhet, og jeg skal jobbe hardt for \u00e5 bli den beste versjonen av meg selv, som jeg innerst inne vet at jeg kan bli. Men en ting er \u00e5 bestemme seg for noe, en annen ting er \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n
Fire timer senere: praten i bilen gikk helt fint, og b\u00e5de praten og samkj\u00f8ringen har fortsatt i etterkant. Resten av klassen viser seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en blomsterbukett av flotte mennesker, i alle farger og former. Ja, tenk jeg, som alltid har v\u00e6rt s\u00e5 beskjeden, har faktisk allerede blitt kjent med flere nye i klassen. Jeg har beveget meg ut av egen komfortsone, og hittil har det g\u00e5tt bra.<\/p>\n
Men! I f\u00f8rste forelesning i Tekst og retorikk fikk vi en oppgave, og denne oppgaven skulle vi presentere h\u00f8yt foran klassen. OMG, tenker jeg, n\u00e5 begynner det. Helvete. Klarer jeg dette? Heldigvis har jeg skrevet ned hva jeg skal si, og planen er f\u00f8lgende: Holde seg til manus, fokusere p\u00e5 \u00e5 puste og rett og slett ikke d\u00f8.<\/p>\n
OK, dette kan jeg klare, tenker jeg. \u2018\u2019Surrehue\u2019\u2019 som jeg er skal det vise seg at ting ikke g\u00e5r helt etter min plan. Fem sekunder f\u00f8r det er v\u00e5r gruppes tur, f\u00e5r jeg slettet alt jeg skal si. N\u00e5 er manuset borte og panikken stiger helt i takt med hjertebanken. Dunk, dunk. Dunk, dunk. Jeg trekker pusten dypt, og teller til 3. Fuck this. Jeg har ikke noe valg, jeg m\u00e5 bare ta det p\u00e5 sparket.<\/p>\n
Rommet f\u00f8les plutselig veldig stort og jeg veldig liten, men jeg \u00e5pner munnen og begynner \u00e5 snakke. Noe av det jeg skal si har jeg glemt, men jeg husker ogs\u00e5 mye. Jeg klarte det faktisk, jeg besvimte ikke, jeg d\u00f8de ikke, det gikk bra! Kanskje var det hell i uhell at dette skjedde, kanskje gj\u00f8r dette at det n\u00e5 er litt mindre skummelt neste gang?<\/p>\n
Komfortsonen er behagelig, men det er jammen utenfor at magien skjer. Hvis andre kan, kan jeg. To be continued. BIK 2020, here I come!<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Linnea Elise Solvang<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Klokken er 02 p\u00e5 natten, og jeg f\u00e5r ikke sove. Jeg gruer meg til morgendagen. I morgen er nemlig f\u00f8rste skoledag som student ved studiet Internasjonal kommunikasjon. Tankene spinner inne i hodet. Spinner som et uendelig edderkoppnett av merkelige tanker. Linnea, som alltid har v\u00e6rt s\u00e5 sjenert, skal n\u00e5 plutselig studere internasjonal kommunikasjon? Er jeg …