![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/10\/Ardit.jpg\")
<\/p>\n\u00c5ret 2002, juni, en eller annen dag mot slutten, reiste vi nedover mot et lite land som i dag kalles Nord-Makedonia. Samme \u00e5ret skulle jeg starte p\u00e5 skolen her i Halden, Hjortsberg skole het den, og jeg gledet meg enormt. \u00abDet er ikke alle som har disse mulighetene\u00bb fikk vi stadig h\u00f8re hjemme, spesielt pappa nevnte det ofte, han jobbet ogs\u00e5 som l\u00e6rer p\u00e5 Os skole. Som barn s\u00e5 lytter du ikke s\u00e5 ofte, du er fiksert i din egne lille, men spennende verden. Du forst\u00e5r ikke betydningen av disse sakene n\u00e5r du er liten. Men du forst\u00e5r noe. Kanskje litt mer enn du trenger \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg hadde blitt fortalt at vi bor i Norge fordi det var det beste for v\u00e5r framtid. Noe jeg i senere tid er sv\u00e6rt takknemlig for. Som barn derimot dr\u00f8mte jeg meg bort i de storemorelltr\u00e6rne i Nord-Makedonia, fersken som faktisk var fersk om sommeren, som var knallr\u00f8de p\u00e5 utsiden, men helt gule p\u00e5 innsiden, fulle av saft som renner ned de sm\u00e5 kinnene dine n\u00e5r du biter i dem. De store mais\u00e5krene som strakte seg s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se og elven som renner ved siden av der jeg og mine venner lekte. Men. Det hadde jo v\u00e6rt hele to \u00e5r siden jeg var der sist. P\u00e5 de to \u00e5rene hadde det skjedd en utvikling og en forandring som jeg skulle f\u00e5 se med egne \u00f8yne.<\/p>\n
\u00c5ret 2001 hadde vi alts\u00e5 ikke reist ned til landsbyen v\u00e5r i Nord-Makedonia. Sommeren 2002 kom, og vi reiste ned med bil. Alt jeg husket fra tidligere hadde n\u00e5 blitt byttet ut med kulehull, brente hus, \u00f8delagte skoler og barnehager. Bomber som hadde \u00f8delagt bygninger og bomber som hadde \u00f8delagt liv. Bomber som hadde drept spedbarn, kvinner, familier og gamle. Som hadde gitt en helt ny lukt til stedet.<\/p>\n
Dette var s\u00e5rende selv for meg som er f\u00f8dt i Norge. Det s\u00e5rer \u00e5 se dine besteforeldre lide, det s\u00e5rer en n\u00e5r man ser et tidligere s\u00f8skenbarn som var frisk og fin lide resten av livet sitt p\u00e5 grunn av en bombe. Du forst\u00e5r til slutt ogs\u00e5 hva d\u00f8den betyr da familiemedlemmer har d\u00f8dd og du m\u00e5 i minnestund. Dessverre i en ung alder for min del, men jeg har p\u00e5 grunn av de hendelsene f\u00e5tt en l\u00e6rdom p\u00e5 s\u00e5 kloss hold at den l\u00e6rdommen skulle jeg ta med meg resten av livet. \u00abDet er ikke alle som har disse mulighetene\u00bb De ordene sitter godt, langt inne i hjertet.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Ardit Emini<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00c5ret 2002, juni, en eller annen dag mot slutten, reiste vi nedover mot et lite land som i dag kalles Nord-Makedonia. Samme \u00e5ret skulle jeg starte p\u00e5 skolen her i Halden, Hjortsberg skole het den, og jeg gledet meg enormt. \u00abDet er ikke alle som har disse mulighetene\u00bb fikk vi stadig h\u00f8re hjemme, spesielt pappa …