![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2020\/10\/Olivia.jpg\")
<\/p>\nJanuar. Jeg ankommer Manhattan tidlig kveld, direkte fra JFK. Det er blitt m\u00f8rkt alt. Kaldt og p\u00f8sregn. Koffertene mine er blytunge, lastet for flere ukers opphold. Jeg orker ikke styre med \u00dcber og velger en lett tilgjengelig \u201cyellow cab\u201d. Vinden er for slitsom og paraplyen vrenger seg med innsiden ut hele tiden. Jeg har booket en \u00abbrownstone\u00bb-leilighet i Harlem, et distrikt jeg aldri har bes\u00f8kt f\u00f8r. Med minimal research p\u00e5 stedet jeg har leid stresser jeg litt i taxien for hva som venter meg, men greier samtidig \u00e5 ta noen \u00abinsta-stories\u00bb fra bilvinduet for \u00e5 vise folk hjemme at ting er bra og under kontroll. Jeg reiste jo litt br\u00e5tt, fra alt og alle.<\/p>\n
<\/p>\n
Neste morgen er det sol, skyfri himmel, crispy vinterluft. Jeg smetter innom en lokal kaffebar for latte \u00abto go\u00bb og banana muffin. Jeg er euforisk, n\u00e6rmest danser gjennom gatene mot Central Park. Ingen bekymring stopper meg. Jeg kjenner at dette er rett, det \u00e5 komme hit. Det er f\u00f8lelsen jeg har n\u00e5, som jeg s\u00f8ker. Og det er fra denne jeg m\u00e5 navigere fra.<\/p>\n
Februar. Los Angeles. Jeg har leid det faste studioet i Venice. N\u00e5 skal jeg sette av nok tid til \u00e5 utforske mer av \u00abwhat next\u00bb. Men tankene baller p\u00e5 seg og den gode f\u00f8lelsen forsvinner. Mangler jeg konsekvenstenkning? Kan jeg bare stikke av, t\u00f8mme hele sparekontoen i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne ut av min livsreise, enda en gang? N\u00e5r skal jeg bli \u00abvoksen\u00bb? Jeg kjenner uroen n\u00e5r nye h\u00f8yder, det kalles angst. Jeg m\u00e5 vekk, alt var bedre p\u00e5 \u00f8stkysten.<\/p>\n
Mars. Tilbake p\u00e5 Manhattan. Denne returen kom uforutsett, pengene bare renner ut. Noe drev meg tilbake, men hva? Det er sn\u00f8 her n\u00e5, s\u00f8rpe og s\u00f8lete. Jeg m\u00e5 innend\u00f8rs for \u00e5 nyte, New York vinterstid kan v\u00e6re umenneskelig kaldt. Jeg googler meg frem til en vegansk caf\u00e9 i SoHo, bestiller et varmt m\u00e5ltid og setter meg innerst i en sofakrok. Det er en dame ved siden av meg og vi kommer i snakk. Hun heter Valerie, en typisk \u201cNew Yorker\u201d: Litt glamor\u00f8s, litt ruskete. Hvitt h\u00e5r, rynkete ansikt, en tendens til krummet rygg. Jeg f\u00f8ler ro, hun er vis, det kan jeg oppfatte. Vi prater om alt, jeg nyter hvert minutt av hennes livshistorie. Hun forteller at hun er forfatter, men at hun pleide \u00e5 v\u00e6re klesdesigner. Hun har skiftet karriere tre ganger i l\u00f8pet av livet. Vi prater i flere timer. Hun sier til sist, like f\u00f8r hun er klar til \u00e5 forlate meg: \u201cHva er det du vil, da?\u201d \u2013 \u201cJeg tror jeg vil skrive!\u201d svarer jeg. Hun blunker og sender meg et oppmuntrende blikk som i \u201chva venter du p\u00e5?\u201d.<\/p>\n
April. Tilbake i Norge. Blakk og motl\u00f8s. Overlevelsesmekanismene har tatt helt over. Angsten preller ikke av f\u00f8r jeg tar grep. Jeg begynner som sykepleier igjen, det er sikker inntekt og stabil jobb. Trivsel er sekund\u00e6rt. Det er pandemi og Oslo oppf\u00f8rer seg som om det er verdenskrig.<\/p>\n
N\u00e5 handler det ikke om meg og mine behov. \u00c5 hjelpe andre er givende, jeg vet jo det. Er dette kallet mitt, allikevel? Jeg trykker ambivalensen ned. Kompenserer med \u00e5 maxe arbeidskapasiteten, spare alt jeg kan. Jeg s\u00f8ker anestesisykepleie, noe innen samme felt, men kjenner samtidig at jeg ikke bryr meg om jeg kommer inn.<\/p>\n
Mai. Jeg havner i karantene. Jeg har hatt en positiv covid-pasient p\u00e5 jobb og m\u00e5 i p\u00e5lagt isolasjon. Det er t\u00f8ft, uroen er konstant. Hvorfor f\u00f8les alt s\u00e5 feil? Er jeg egoistisk? Alt det fine fra New York er forsvunnet, jeg har blitt dratt inn i en \u00abkorona-verden\u00bb sammen med det kollektive. Det handler om felles dugnad n\u00e5.<\/p>\n
Juni. Jeg for\u00f8ker ny lokasjon og flytter til Vestlandet for \u00abkorona-oppdrag\u00bb. Jeg m\u00e5 gi meg selv nye impulser, kanskje det hjelper. Jeg g\u00e5r toppturer etter jobb, t\u00f8mmer tankene. Noe skjer n\u00e5r jeg gj\u00f8r dette: Roen og styrken tilbakevender. En subtil nerve av glede kjennes et sted der inne.<\/p>\n
Juli. Plutselig v\u00e5kner jeg en dag og f\u00f8ler trang til \u00e5 se om jeg kan studere noe annet enn anestesi. Jeg scroller meg gjennom restplass p\u00e5 Samordna Opptak. Internasjonal? Ja, det er \u201cmeg\u201d. Kommunikasjon? Det appellerer. Utenlandsopphold? Oi, ja! Jeg m\u00e5 jo s\u00f8ke her. Jeg kjenner jeg er nerv\u00f8s, tenk om jeg ikke kommer inn? Det er som at alt flyter kommende dager, ting f\u00f8les rett. Jeg er bedre p\u00e5 jobb ogs\u00e5. Som om jeg har gjort det valget hele dette \u00e5ret har mannet meg opp til. Det er konkretisert i fysisk form. Det som f\u00f8r virket ubesvart og tyngende, er borte.<\/p>\n
August. Opptak p\u00e5 BIK akseptert. Jeg skal f\u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive! Jeg f\u00f8ler takknemlighet og husker plutselig p\u00e5 Valerie igjen, damen \u00abmin\u00bb fra New York. Hun skrev og hjalp andre. Hun gikk for det hun brant for. Hun hadde lykkes. Det sl\u00e5r meg at jeg fremdeles kan bidra i pandemien, bare annerledes. Hvordan og gjennom hvilken kanal, det vil vise seg.<\/p>\n
Skrevet av Trine Olivia Sandbraaten<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Januar. Jeg ankommer Manhattan tidlig kveld, direkte fra JFK. Det er blitt m\u00f8rkt alt. Kaldt og p\u00f8sregn. Koffertene mine er blytunge, lastet for flere ukers opphold. Jeg orker ikke styre med \u00dcber og velger en lett tilgjengelig \u201cyellow cab\u201d. Vinden er for slitsom og paraplyen vrenger seg med innsiden ut hele tiden. Jeg har booket …