![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/01\/Bilde-av-Elines-Mamma.jpg\")
Mamma (S\u00f8lvi) med noen av ostene v\u00e5re.<\/p><\/div>\n
Jeg bestemte meg for \u00e5 bli med p\u00e5 dette lille meierieventyret med mamma og tenkte f\u00f8rst at dette var jo ikke helt i min gate, men jeg har ikke r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re kresen akkurat n\u00e5. Det viste seg fort at det jeg i utgangspunktet trodde, var helt feil. Internasjonal kommunikasjon hadde forberedt meg som en helt til dette, og n\u00e5r vi f\u00f8rst var i gang fikk jeg bruk for det jeg hadde l\u00e6rt mer enn jeg trodde. Da jeg kom inn i bildet var oppussing av lokalene i gang, og det neste var \u00e5 lande noen steder som ville kj\u00f8pe osten. Det passet meg ganske utmerket \u00e5 komme inn p\u00e5 det tidspunktet ettersom jeg har hatt mer enn nok \u00f8velse under studiet p\u00e5 \u00e5 snakke med andre og overbevise. Vi fikk p\u00e5 plass flere avtaler, og det ble til slutt litt for mye litt for fort slik at vi var n\u00f8dt til \u00e5 avsl\u00e5 noen. Jeg liker \u00e5 tro at det viser hvor godt utbytte jeg har hatt av den uendelige l\u00e6ren om etos, patos og logos. Da vi var kommet litt i gang, begynte navnet \u00e5 surre rundt og vi hadde p\u00e5 veldig kort tid veldig mye \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 vi var n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 litt hjelp.<\/p>\n
Patrick er en sveitser som har viet hele livet sitt til ost, tror jeg, og kom til oss i august for \u00e5 l\u00e6re bort det han kunne og v\u00e6re til hjelp i oppstarten. Han skulle vel egentlig bare bli et par uker, men ble der ut sommeren. Mamma fikk hjelp med produksjonen s\u00e5 jeg kunne fokusere p\u00e5 mitt. Frem til dette hadde jeg nemlig v\u00e6rt med mye i produksjonen som jeg i utgangspunktet egentlig ikke skulle v\u00e6re med i, og som gikk utover mine ansvarsoppgaver. Med Patrick p\u00e5 laget for en liten stund kunne jeg g\u00e5 tilbake til den komfortable kontorstolen, sosiale medier, kommunikasjon og alt som h\u00f8rer til en markedsansvarlig. N\u00e5 sporet jeg litt av her, men han har v\u00e6rt for gull til \u00e5 ikke nevnes. Etter han dro var det bare jeg og mamma igjen, som \u00e5penbart ikke er nok for \u00e5 drive en bedrift. Vi har i dag, p\u00e5 under ett \u00e5r, blitt til syv ansatte.<\/p>\n
Da h\u00f8sten kom trodde vi begge at det ville bli litt roligere frem til desember, men der tok vi feil. Vi druknet i telefoner, e-post, bestillinger fra folk som ville ha tak i osten. Det h\u00f8res sikkert litt teit ut, men folk er visst blitt veldig opptatt av lokalmat og st\u00f8tter oppunder det de interesserer seg for. Vi leide det lille lokalet som ligger vegg i vegg med meieriet p\u00e5 h\u00f8sten, alts\u00e5 under tre m\u00e5neder etter oppstart, og startet en liten butikk der. Vi skulle i utgangspunktet bare teste det ut en m\u00e5ned og se p\u00e5 responsen, men p\u00e5 en helg hadde vi solgt for mer enn ei annen som driver samme type butikk, hadde solgt for p\u00e5 sin beste m\u00e5ned. Vi har ikke bare ost der alts\u00e5, men alt mulig fra andre lokalmatprodusenter som for eksempel sjokolade, prisvinnende granola, pesto, eplemost og n\u00e5 snart lavprosent alkohol (om vi er heldige). H\u00f8sten gikk fort unna hvor dagene gikk slag i slag, s\u00e5 kom desember. Vi hadde mer bestillinger enn noen gang, i tillegg til at vi m\u00e5tte ha butikken \u00e5pen oftere enn f\u00f8r. Jeg skal innr\u00f8mme at n\u00e5r foreldrene mine snakket om den butikken var jeg ikke positiv i frykt for at det skulle lande enda mer jobb over p\u00e5 meg (som allerede hadde mer enn nok), men s\u00e5 utrolig verdt det \u00e5 svelge pessimisten i meg for det var absolutt riktig beslutning. Det er jo ogs\u00e5 en ganske lettvint m\u00e5te \u00e5 kunne snakke med forbrukeren om hva som funker eller ikke funker, mer av ditt og mindre av datt, og s\u00e5 tror jeg mange liker \u00e5 kunne sette et ansikt p\u00e5 den som lager og selger det de spiser.<\/p>\n
N\u00e5 etter juleferien er vi i gang igjen, og det har v\u00e6rt h\u00f8yt tempo fra f\u00f8rste minutt. Jeg fikk faktisk en e-post i romjulen fra et lite \u00f8kologisk utsalg i statene som var interesserte i ostene, men det blir kanskje for mye \u00e5 gape over for tidlig. Jeg er veldig takknemlig for \u00e5 ha f\u00e5tt denne muligheten og veldig glad for at jeg ble med p\u00e5 det, for hvor mange kan si i ung alder at de har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 starte et meieri? Jeg tror derimot ikke at det er dette jeg kommer til \u00e5 drive med livet ut, men det er et ganske spennende stopp p\u00e5 veien. Det er selvf\u00f8lgelig utfordrende til tider \u00e5 jobbe med n\u00e6r familie, men p\u00e5 den andre siden er det ingen andre i hele verden som kjenner min historie bedre og en jeg kan g\u00e5 til for mer forst\u00e5else enn mamma. Jeg sa forresten opp den andre jobben min etter en uke p\u00e5 meieriet, og jeg har ikke angret helt enda.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av: Eline Gammelsr\u00f8d\u00a0<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg startet p\u00e5 studiet internasjonal kommunikasjon litt ved en tilfeldighet etter det som hadde v\u00e6rt det t\u00f8ffeste \u00e5ret i mitt liv. Jeg kan nesten h\u00f8re dere som blir oppgitt over den setningen i disse koronadager, men det var faktisk det. Jeg ble utsatt for en trafikkulykke som endte i koma, brudd i hele kroppen, hjernebl\u00f8dning, …