![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/02\/Bilde-av-Ine.jpg\")
<\/p>\nDa jeg f\u00f8rst flyttet til Halden bodde jeg sammen med en av mine n\u00e6reste venninner. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt meg samboer og kontrastene er store. Vaskingen er ikke lenger for \u00e5 fjerne st\u00f8v, men g\u00e5r til plukking av tomme hylser fra hagle rundt om i HELE leiligheten. Vaskemaskinen er fylt med v\u00e5penfiller og gangen er som regel kledd i en herlig blanding av jord og kruttlukt. Jeg er, som du kanskje skj\u00f8nner, samboer med en typisk mannemann, en som ikke vet forskjell p\u00e5 shampo og balsam og som tror det er helt greit \u00e5 slenge fra seg gjennomv\u00e5te turst\u00f8vler hvor enn det m\u00e5tte passe. Jeg bor med et menneske som ikke kan klare \u00e5 finne melka i kj\u00f8leskapet eller gj\u00f8re noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 bestille mat fra Foodora, men et r\u00e5dyr kan han spotte p\u00e5 500 meters avstand.<\/p>\n
<\/p>\n
Vi er n\u00e5 inne i enda en, ja, hva skal man kalle det? Periode? En periode av denne walking dead-lignende tilstanden som kj\u00e6rt blir kalt lockdown. En tilstand hvor man frivillig omtrent fengsles i eget hjem. Skoleveien er ikke lenger enn fra soverommet til stua, og lunsjtiden blir n\u00e5 brukt til \u00e5 surfe gjennom Tik Tok. En stor kontrast til hyggelig og sosial lunsj med klassekamerater. Vi er inne i en tid n\u00e5 hvor det \u00e5 distansere seg fra andre mennesker er mer sosialt akseptert en \u00e5 v\u00e6re en sosial sjel, midt i alt dette skal man ogs\u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 fungere. I min situasjon holder jeg fortet sammen med samboeren min og man kan jo trygt si at dette til tider er en pr\u00f8velse. Fra \u00e5 v\u00e6re \u201ch\u00f8stenke\u201d under jaktsesongen der hagla f\u00e5r mer oppmerksomhet enn meg, er vi n\u00e5 i en situasjon hvor vi er sammen til alle d\u00f8gnets tider. N\u00e5r vi n\u00e5 sitter p\u00e5 den tiende mimrekvelden om gutteturer til Polen og shady strippeklubber, kjenner jeg at han muligens b\u00f8r fyre av en real guttekveld med kameratene.<\/p>\n
Jeg kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at mitt beste kj\u00f8p under denne pandemien er headsett, du kan tro det ble en ny verden da jeg kunne gjennomf\u00f8re et helt Zoomm\u00f8te uten \u00e5 h\u00f8re skyting fra brutale \u201cColdWar\u201d i bakgrunnen. Og det er noe med det n\u00e5r du selv sitter og har undervisning i kulturer og empati samtidig som kj\u00e6resten skyter hue av sin nittiende mann under jubel.<\/p>\n
Dette er en forferdelig merkelig tid vi alle er inne i n\u00e5 og mange har hverdager som er totalt forandret. Jeg vil ogs\u00e5 understreke at til tross for netter hvor samboer dr\u00f8mmer om ulvejakt og holder ulvedebatter i s\u00f8vne, s\u00e5 er det fantastisk \u00e5 ikke st\u00e5 i dette helt alene.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Ine Herreg\u00e5rden<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da jeg f\u00f8rst flyttet til Halden bodde jeg sammen med en av mine n\u00e6reste venninner. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt meg samboer og kontrastene er store. Vaskingen er ikke lenger for \u00e5 fjerne st\u00f8v, men g\u00e5r til plukking av tomme hylser fra hagle rundt om i HELE leiligheten. Vaskemaskinen er fylt med v\u00e5penfiller og gangen er …