![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/03\/Bilde-av-Linnea.jpg\")
<\/p>\nBip Bip ! Bip Bip ! Morgenalarmen har ga\u030att, og alarmen ringer. Den ringer sa\u030a h\u00f8yt, og sa\u030a skarpt at det klirrer i \u00f8rene! Er det virkelig morgen allerede? Nei, jeg er ikke klar for dagen riktig enna\u030a. Bare fem s\u00f8te, sma\u030a minutter til. Det har jeg tid til. Dessuten er jeg tr\u00f8tt med energi som et dovendyr, og ute regner det sa\u030a hardt at man kunne trodd at det var selveste Gud som gra\u030at.<\/p>\n
<\/p>\n
Fem s\u00f8te, men lynraske minutter senere; Bip Bip!, Bip Bip! Ok, fem minutter til. snoozeknappen, takk Gud for snoozeknappen. Eller, b\u00f8r man egentlig takke Gud for snoozeknappen? Jeg vet ikke med deg, men sp\u00f8r du meg er nok sjansen stor for at svaret mitt blir et stjerneklart, himmelh\u00f8yt og rungende nei. Jeg takker ikke Gud for snoozeknappen! Som ved magi fra en fancy tidsmaskin, har de s\u00f8te, f\u00e5 minuttene na\u030a bra\u030att blitt endret til tretti stressfremkallende minutter. Shit, jeg har forsovet meg!<\/p>\n
I noen sekunder leker jeg verdensmester i hurtig-pa\u030akledning. Na\u030a er jeg pa\u030akledd og det i nesten samme fart som na\u030ar Spiderman skifter fra casual til drakt! Klar for dagen er jeg dog ikke. I dag er det forelesning i Digitale medier, og i dag skal det prates om forrige arbeidskrav. Et stort arbeidskrav med flere deler, som jeg mot slutten egentlig ville ha beskrevet som et lite mareritt. Muligens som en sjokoladekake med salt og pepper istedenfor sukker? Jeg er redd for at jeg ikke skal fa\u030a godkjent pa\u030a dette arbeidskravet. Det hjelper heller ikke at l\u00e6reren, et par dager tidligere kom med en kunngj\u00f8ring. I denne sto det at de som helt tydelig ikke har benyttet pensum, heller ikke fa\u030ar en ny sjanse til a\u030a rette pa\u030a oppgaven.<\/p>\n
Klokken har nettopp passert elleve idet jeg parkerer bilen pa\u030a den lille parkeringsplassen ved h\u00f8gskolen i Halden. Jeg har ga\u030att glipp av f\u00f8rste time, men skitt au, det fa\u030ar ga\u030a. I det jeg skal forlate bilen ser jeg et varsel pa\u030a telefonen. Et varsel fra Canvas. Dunk- dunk! Dunk- dunk! Hjertet mitt banker nesten like fort som Petter Northug ga\u030ar pa\u030a ski under OL! Jeg har fa\u030att svar pa\u030a arbeidskravet i Digitale medier. Jeg t\u00f8r ikke a\u030a se. Jeg bestemmer meg for a\u030a vente til jeg kommer hjem med a\u030a se pa\u030a resultatet.<\/p>\n
Tre timer, to Red Bull og en litt t\u00f8rr matpakke med ost og skinke senere, er jeg endelig hjemme igjen. Red Bullen har dessverre ikke gitt meg vinger, men energien er i det minste tilbake. Tid for a\u030a sjekke resultatet pa\u030a arbeidskrav. Dunk- dunk! Dunk- dunk! OL- hjertebanken kommer snikende tilbake nesten som en brennmanet, og jeg er stressa! Redd for at arbeidskravet ikke er godkjent, og redd for ikke a\u030a fa\u030a noen ny sjanse til a\u030a rette det opp. Ok… Ti, ni, a\u030atte, syv, seks, fem, fire, tre, to, en, null… Yes! Arbeidskravet er godkjent! Og ikke bare er det godkjent, det viser seg a\u030a v\u00e6re godkjent med flere positive tilbakemeldinger.<\/p>\n
Jeg f\u00f8ler meg lettet. Endelig kan jeg puste ut, endelig kan jeg slappe av. Dagen er reddet, \u201cPetter Northug har vunnet OL\u201d og jammen, som ved et lynnedslag fra uklar himmel, har sola tittet fram utenfor ogsa\u030a. Jeg setter pa\u030a vannkokeren og tar fram favorittkoppen min. En stor, gr\u00f8nn kopp med bilde av Baby Yoda spisende pa\u030a en frosk. Na\u030a skal jeg lage meg en rykende varm og god kopp med kakao. Det har jeg fortjent. Resten av dagen skal jeg bare slappe av a\u030a kose meg.<\/p>\n
Noen avslappende timer senere er natten tilbake, og med den er det tid for a\u030a sove. Det ble en da\u030arlig start med forsoving, regnv\u00e6r og arbeidskrav-svar angst, men det endte altsa\u030a sa\u030a mye bedre enn forventet. Regnv\u00e6rsdagen ble bokstavelig talt byttet ut med solskinn, og arbeidskravet ble godkjent med glans. Nok en gang har jeg fa\u030att erfare at un\u00f8dvendig bekymring og stress, rett og slett ikke er verdt det. Jeg er sliten etter en stressende dag, men sovner med et smil om munnen. Sma\u030a gleder i hverdagen.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Linnea Elise Solvang<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Bip Bip ! Bip Bip ! Morgenalarmen har ga\u030att, og alarmen ringer. Den ringer sa\u030a h\u00f8yt, og sa\u030a skarpt at det klirrer i \u00f8rene! Er det virkelig morgen allerede? Nei, jeg er ikke klar for dagen riktig enna\u030a. Bare fem s\u00f8te, sma\u030a minutter til. Det har jeg tid til. Dessuten er jeg tr\u00f8tt med energi …