![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/04\/170798847_2607625856196798_6558230642529610315_n.jpg\")
<\/p>\nDet blir vanskelig \u00e5 skrive om praksisperioden uten \u00e5 nevne pandemien. Ett\u00e5rsjubileet for pandemien har seilt forbi i alt annet enn stillhet, og jeg befinner meg ikke alt for langt utp\u00e5 viddene hvis jeg hevder at de nasjonale smittevernreglene har hatt forholdsvis store konsekvenser for studenter i hele landet. Og jeg ville v\u00e6rt overasket dersom jeg er den eneste som har opplevd praksis-perioden som noe tungrodd og uforutsigbar n\u00e5r smittevernreglene har blitt endret p\u00e5 ukentlig basis. P\u00e5lagt hjemmekontor og overkompliserte soneinndelingssystemer har v\u00e6rt vanskelig for folk flest, og for de som har hatt praksis i en annen kommune enn sin hjemkommune, som jeg har, har det ikke bare v\u00e6rt \u00e5 sette seg p\u00e5 et tog og krysse kommunegrensene uanfektet. Men jeg har n\u00e5 i det minste f\u00e5tt ha praksis, og det er ikke d\u00e5rlig bare det. S\u00e5 hatten av for min mentor, Henriette Bendiksen, som har gjort dette mulig.<\/p>\n
<\/p>\n
P\u00e5 kontoret har ikke mitt bidragsniv\u00e5 ligget der jeg helst skulle ha sett at det l\u00e5. Det jeg kan si s\u00e5 langt er at sammenlignet med det man jobber med i regi av skolen, s\u00e5 m\u00e5 man belage seg p\u00e5 et vesentlig temposkifte n\u00e5r man jobber i kommunikasjonsindustrien. Og hvis jeg skal vinkle mine erfaringer i noe som likner en pedagogisk retning vil jeg si det at n\u00e5r tiden er knapp er det lurt \u00e5 kjenne til retorikken og de ber\u00f8mte \u00abpunktene\u00bb, f\u00f8r du befinner deg i en situasjon hvor du m\u00e5 pumpe ut overbevisende, vanntette tekster p\u00e5 15 minutter eller mindre. Dette er lettere sagt enn gjort, og jeg tar meg selv i \u00e5 stadig ha nok med \u00e5 f\u00e5 med den informasjonen jeg anser som viktigst i situasjonen, og da kommer ofte retorikken i andre rekke. En aldri s\u00e5 liten kardinalsynd der alts\u00e5.<\/p>\n
I mitt forrige innlegg skrev jeg at kommunikasjonsarbeid var allestedsn\u00e6rv\u00e6rende, og hvis jeg skal supplere med ytterligere et visdomsord, s\u00e5 ville jeg g\u00e5tt for \u00abpresisjon\u00bb n\u00e5. Min p\u00e5stand blir derfor den at jo h\u00f8yere presisjon du har i arbeidet ditt, jo st\u00f8rre er ditt potensiale som kommunikasjonsarbeider. Hva jeg legger i begrepet lar jeg v\u00e6re opp til hver enkelt \u00e5 tolke, men for min del s\u00e5 har det handlet om \u00e5 f\u00e5 med viktig og riktig informasjon n\u00e5r b\u00e5de tid og plass har v\u00e6rt knapp. N\u00e5 som jeg har lagt store deler av praksisperioden bak meg f\u00f8ler jeg at jeg har f\u00e5tt en ganske god forst\u00e5else for hva rollen handler om. N\u00e5 er det bare \u00e5 f\u00e5 opp presisjonen og tempoet et par hakk og f\u00e5 spikret sammen en bacheloroppgave, s\u00e5 er det faktisk ikke umulig at det er et lys jeg ser flakke i enden av tunnelen. Hvis ikke det er et im\u00f8tekommende tog.<\/p>\n
\u00a0Skrevet av Kristian Berntsen<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det blir vanskelig \u00e5 skrive om praksisperioden uten \u00e5 nevne pandemien. Ett\u00e5rsjubileet for pandemien har seilt forbi i alt annet enn stillhet, og jeg befinner meg ikke alt for langt utp\u00e5 viddene hvis jeg hevder at de nasjonale smittevernreglene har hatt forholdsvis store konsekvenser for studenter i hele landet. Og jeg ville v\u00e6rt overasket dersom …