![\"Portrettbilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/04\/CB46540D-79A9-4F32-8693-815948914AD2_1_201_a.jpeg\")
<\/p>\nDa jeg var liten, ville jeg bli forfatter. Jeg \u00f8nsket \u00e5 skrive b\u00f8ker om drager, alver og jenter som sloss mot urett. S\u00e5nn som Superman og Batman. Men jeg fant meg selv ofte i en situasjon hvor jeg dagdr\u00f8mte s\u00e5 mye at n\u00e5r l\u00e6reren stilte meg sp\u00f8rsm\u00e5l, visste jeg ikke hva det var snakk om. Jeg klarte ikke \u00e5 henge med, og med \u00e5rene forsvant motivasjonen min for videre utdanning.<\/p>\n
<\/p>\n
Forfatterdr\u00f8mmen var derfor borte da jeg fylte 22. Da vandret tankene til noe helt annet, for jeg skulle snart bli mamma. Fokuset mitt ble derfor \u00e5 v\u00e6re mamma og finne meg en fast jobb. Jeg fortalte meg selv at det kom til \u00e5 bli umulig med h\u00f8yere utdanning n\u00e5 som jeg fikk et barn. Likevel gjorde jeg noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forbedre karakterene mine, bare s\u00e5nn i tilfelle.<\/p>\n
Da datteren min var 5 \u00e5r begynte hun \u00e5 snakke om hva hun ville bli n\u00e5r hun blir stor, og hun ville gj\u00f8re akkurat det samme som meg. Da gikk det opp for meg at jeg heller ikke visste hva jeg ville bli n\u00e5r jeg blir stor. Men jeg visste umiddelbart at jeg ville ta h\u00f8yere utdanning, for n\u00e5 var jeg ikke lenger der jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re i livet. Som mor er jeg ogs\u00e5 en rollemodell og jeg \u00f8nsker det beste for d\u00f8trene mine, derfor m\u00e5 jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re det beste for meg selv. For da var jeg blitt 27 \u00e5r, og skulle snart bli mamma enda en gang.<\/p>\n
Jeg satte i gang med \u00e5 se p\u00e5 utdanninger, og jeg kom raskt over Bachelor i Internasjonal Kommunikasjon p\u00e5 HI\u00d8F sine sider. I og med jeg var gravid s\u00e5 ble det kun til at jeg leste om BIK, bare s\u00e5nn 50 ganger. Men s\u00e5 la jeg det litt p\u00e5 hylla, for kanskje jeg ikke klarer det med to barn? Hvis det er vanskelig med ett barn s\u00e5 er det hvert fall vanskelig med to. Likevel ett \u00e5r senere s\u00f8kte jeg, det fikk briste eller b\u00e6re. Og jeg f\u00f8lte umiddelbart at en ro falt over meg. Det var som en lykkerus.<\/p>\n
M\u00e5nedene g\u00e5r og jeg f\u00e5r beskjed om at jeg kom inn p\u00e5 f\u00f8rstevalget mitt. Hurra!! I dag g\u00e5r jeg andre semester p\u00e5 BIK. Jeg elsker og mestrer studiene, jeg hadde aldri trodd at for eksempel retorikk eller forhandlingsteknikk skulle bli s\u00e5 spennende som det er. Min hverdag med to barn mens jeg g\u00e5r h\u00f8yere utdanning er langt ifra s\u00e5 vanskelig som jeg fryktet. Jeg m\u00e5 v\u00e6re strukturert, og jeg m\u00e5 jobbe ekstra om kveldene og i helger. Men det er langt ifra den umulige hverdagen jeg s\u00e5 for meg. Motivasjon kommer i mange former og p\u00e5 forskjellige stadier i livet. Det er kjempebra \u00e5 vite hva man vil gj\u00f8re tidlig i livet, men det g\u00e5r ogs\u00e5 fint \u00e5 finne ut av det p\u00e5 et senere tidspunkt.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Jeanette Sylte Martinez<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Da jeg var liten, ville jeg bli forfatter. Jeg \u00f8nsket \u00e5 skrive b\u00f8ker om drager, alver og jenter som sloss mot urett. S\u00e5nn som Superman og Batman. Men jeg fant meg selv ofte i en situasjon hvor jeg dagdr\u00f8mte s\u00e5 mye at n\u00e5r l\u00e6reren stilte meg sp\u00f8rsm\u00e5l, visste jeg ikke hva det var snakk om. …