![\"Portrettbilde:](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/09\/107387984_618143565505541_9196635771549827429_n-1.jpg\")
<\/p>\nDet var mandag morgen, v\u00e6ret var helt up\u00e5klagelig uten en eneste sky p\u00e5 himmelen, jeg l\u00f8p febrilsk rundt i huset for \u00e5 raske sammen det jeg trengte f\u00f8r reisen. \u00abEndelig\u00bb tenkte jeg, endelig skulle jeg ha min f\u00f8rste sommerferie p\u00e5 over syv \u00e5r. Jeg hadde allerede bestemt meg for at hytta var dit jeg skulle, og bobla skulle v\u00e6re m\u00e5ten \u00e5 komme dit. Etter \u00e5 ha dytta mye bagasje inn i bobla (som er eldre enn min mor) kom det et sukk man sjeldent h\u00f8rer. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt minst 30 \u00e5r siden sist, at bobla opplevde slik overvekt. Den \u00abgamle damen\u00bb hadde ingen anelse om hva hun hadde i vente.<\/p>\n
<\/p>\n
Vi spola ut av g\u00e5rdsplassen i Engelsviken p\u00e5 vei mot nye h\u00f8yder. Underveis p\u00e5 reisen kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 at det er noe spesielt ved \u00e5 sitte i en gammel bil: lukten, lyden, synet og de generelle f\u00f8lelsene er helt spesielle n\u00e5r man befinner seg i noe som for lengst skulle v\u00e6rt spiker. Hadde det ikke v\u00e6rt for gjerrige tante Olga som nektet \u00e5 kvitte seg med den \u00abgamle sliteren\u00bb, og som mistet grepet etter at alderdommen slo inn, hadde bilen for lengst v\u00e6rt historie. N\u00e5 var det jammen p\u00e5 tide, tenkte barna og barnebarna, arveoppgj\u00f8ret stod for tur og alle hadde slipt sine skarpeste kniver. Til stor skuffelse da de endte opp med \u00e5 arve den gamle slitne bobla.<\/p>\n
Du vet hva de sier \u00aben manns s\u00f8ppel er en annen manns skatt\u00bb, det er der jeg kommer inn i bildet. De skulle bare visst hvor mange reaksjoner jeg gikk p\u00e5 veien, i form av folk som b\u00e5de tutet, vinket, ga tommel opp eller m\u00e5tte filme oss. Det ble et obligatorisk stopp p\u00e5 Espa for p\u00e5fyll av boller og brus (kaffe), der fikk jeg sl\u00e5 av en prat med forbipasserende som beskuet bilen og fortalte om sine \u00abbarndomsminner\u00bb i baksetet i ei boble. Med ny energi fra sosial og fysisk f\u00f8de, var jeg klar for syv timer bak rattet f\u00f8r jeg kom frem til Otta.<\/p>\n
Etter Otta gikk turen videre til Domb\u00e5s og videre over Dovre p\u00e5 vei mot Tynset. Det skal sies at vi m\u00e5tte stanse opptil flere ganger for \u00e5 ta bilder. Den flotte naturen over Dovre var nemlig som tatt ut av et eventyr, hadde det bare ikke v\u00e6rt for den konstante duringen av motoren til bobla kunne en fint dr\u00f8mme seg bort i et landskap som likner det beskrevet i en av Tolkiens b\u00f8ker. Det siste stykket frem mot hytta m\u00e5tte vi passere flere sm\u00e5 setre innover de smale veiene, det var nok flere som kjente duren av den gamle motoren da de tittet opp, alt fra sm\u00e5rollinger til gamle gubber over skigardgjerdet som omringet deres lille fristed. Helt klart forbauset over \u00e5 se at det kom en gammel boble med en 22-\u00e5ring blid som en sol bak rattet.<\/p>\n
Jeg kan ikke nekte for at jeg hadde mine tvil f\u00f8r den lange kj\u00f8returen, men alt gikk som smurt og det ble en suksess. Jeg fikk m\u00f8tt mange nye mennesker og bobla kj\u00f8rte helt up\u00e5klagelig hele turen. Det blir ikke siste gangen jeg legger ut p\u00e5 langtur.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av J\u00f8rgen Bogen<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det var mandag morgen, v\u00e6ret var helt up\u00e5klagelig uten en eneste sky p\u00e5 himmelen, jeg l\u00f8p febrilsk rundt i huset for \u00e5 raske sammen det jeg trengte f\u00f8r reisen. \u00abEndelig\u00bb tenkte jeg, endelig skulle jeg ha min f\u00f8rste sommerferie p\u00e5 over syv \u00e5r. Jeg hadde allerede bestemt meg for at hytta var dit jeg skulle, …