![\"Bilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/09\/Skjermbilde-2021-09-16-kl.-13.20.43.png\")
<\/p>\nDet er vinter, 29. februar 2016, skudd\u00e5r. V\u00e6ret er som det pleier a\u030a v\u00e6re pa\u030a den tiden, gra\u030att, sludd, v\u00e5tt. Er vel egentlig ikke noen vits i a\u030a ta pa\u030a seg pene sko. Det er f\u00f8rste dagen pa\u030a ny jobb som kundeservicemedarbeider i H&M, jeg vil gj\u00f8re et godt inntrykk, jeg har gledet meg, men samtidig gruet meg, som man alltid gj\u00f8r n\u00e5r man kaster seg inn i noe nytt. Hvilke skal jeg m\u00f8te? Er de hyggelige? Hvordan ser lokalet ut? Kommer jeg til a\u030a trives? Jeg har sa\u030a mange sp\u00f8rsma\u030al, men ingen svar. Sa\u030a der stod vi, syv personer som aldri har sett hverandre f\u00f8r. Vi sta\u030ar i en heftig lounge med m\u00f8rke vegger og rosa velur m\u00f8bler. Det er gullfargede lamper som henger dinglende fra det h\u00f8ye taket. Jeg tok meg selv i a\u030a sta\u030a a\u030a telle de, samtidig som jeg pr\u00f8vde a\u030a sma\u030asnakke med den blonde jenta ved siden av meg. Det var sa\u030a mange lamper, jeg rakk ikke a\u030a komme til mer enn ni f\u00f8r en blid dame sa kvitrende, \u00abEr dere klare?\u00bb.<\/p>\n
Vi ble guidet inn i det store bygget, gjennom en kantine, opp trapper og forbi ansatte som tastet raskt pa\u030a sine tastaturer. Vi syv gikk stille pa\u030a rekke bak damen med den kvitrende stemmen. Vegg-til- veggteppe gjorde at det var helt lydl\u00f8st, selv om jeg gikk med de h\u00f8yh\u00e6lte st\u00f8vlettene som ikke var anpasset for det sluddete v\u00e6ret. Vi kom frem til et gigantisk og a\u030apent kontorlandskap. Et sus av stemmer pa\u030a ulike spra\u030ak fylte \u00f8rene mine. Her var det sikkert 70 personer med headset som pratet i ett foran skjermene sine. Etter litt informasjon sa\u030a ble vi kastet inn i det. Vi skulle starte med noe som kalles \u00abmedlytting\u00bb. Vi skulle fa\u030a tildelt va\u030are egne headset, og ble paret opp med de andre ansatte. Na\u030a skulle vi l\u00e6re gjennom a\u030a v\u00e6re koblet inn i samtalene som str\u00f8mmet inn til kundeservice.<\/p>\n
– \u00abDette er Johannes! Hvem vil sitte sammen med han?\u00bb.<\/p>\n
Johannes, en ung kjekk mann med tatoveringer pa\u030a hals og hender. Det m\u00f8rkebrune ha\u030aret var sleiket bakover og skinte nesten blendende i det sterke taklyset. Han hadde rutete skjorte og slitte, lyse jeans. Hans m\u00f8rkebrune \u00f8yne sa\u030a snille ut, men jeg hadde m\u00f8tt slike gutter som han f\u00f8r, og jeg visste inni meg at dette var en \u00abbadboy\u00bb. Han sa\u030a livsfarlig ut, og jeg ba en stille b\u00f8nn om at det ikke skulle bli meg som ma\u030atte sitte her. Heldigvis sa den blonde jenta som jeg tidligere hadde snakket med i loungen ja takk til a\u030a sitte sammen med han. Puh, jeg slapp unna, jeg hadde ikke lyst til a\u030a sitte sammen med noen som i mitt hode skulle v\u00e6re uh\u00f8flig, stille og ignorere min eksistens. En lettelse.<\/p>\n
Etter noen dager med oppl\u00e6ring havnet jeg til slutt med Johannes, jeg ma\u030atte jo bli kjent med alle kollegaene. Det var like greit a\u030a fa\u030a det oversta\u030att, selv om jeg egentlig ikke hadde lyst. Jeg tenkte at denne kjekkasen skulle synes jeg var kjedelig og uinteressant og at vi ikke ville ha noe til felles. Jeg smilte forsiktig til Johannes, strekte frem ha\u030anda og presenterte meg. Johannes a\u030apnet munnen og den hyggeligste og mest beroligende stemmen med bred Fredrikstad dialekt fenget meg direkte med en vits. I l\u00f8pet av dagen hadde han ikke bare fenget meg, han fikk meg til a\u030a falle, hardt. Det var som pa\u030a film na\u030ar det bare sier *klikk*. Tenk at denne badboyen som var den siste jeg hadde lyst til a\u030a sitte sammen med skulle v\u00e6re det stikk motsatte av mine forutfattede meninger. Klumpen i magen om a\u030a v\u00e6re ny pa\u030a jobben hadde blitt byttet ut med sommerfugler. Jeg gledet meg hver dag til a\u030a sta\u030a opp og ga\u030a pa\u030a jobb. Vi byttet om pa\u030a vakter sa\u030a vi kunne jobbe sammen, vi tok pauser sammen, vi glemte at vi faktisk hadde en jobb. Hverdagen var sa\u030a morsom sammen med han og vi ble forelsket.<\/p>\n
I dag 5 a\u030ar senere er han fortsatt den f\u00f8rste jeg ser na\u030ar jeg va\u030akner og den siste jeg ser na\u030ar jeg legger meg. Han er pappaen til mine to barn, vi er forlovet, vi har hunder og vi har valgt hverandre for resten av livet. Takk til meg som la mine forutfattede meninger til side den ene dagen, og hadde et a\u030apent sinn til den m\u00f8rke og tatoverte mannen som ikke viste seg v\u00e6re en badboy i det heletatt. Men det snilleste og rauseste mennesket jeg noensinne har m\u00f8tt. Johannes har l\u00e6rt meg a\u030a aldri d\u00f8mme noen etter utseendet og m\u00f8te alle mennesker med et a\u030apent sinn.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Josefine Arvidsson<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det er vinter, 29. februar 2016, skudd\u00e5r. V\u00e6ret er som det pleier a\u030a v\u00e6re pa\u030a den tiden, gra\u030att, sludd, v\u00e5tt. Er vel egentlig ikke noen vits i a\u030a ta pa\u030a seg pene sko. Det er f\u00f8rste dagen pa\u030a ny jobb som kundeservicemedarbeider i H&M, jeg vil gj\u00f8re et godt inntrykk, jeg har gledet meg, men …