![\"Portrettbilde](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/10\/F1882B3E-82AA-4163-AE61-CECFFEF3A3AE-e1633686622763.jpeg\")
<\/p>\nSom for de aller fleste gikk ikke pandemim\u00e5nedene noe spesielt bra for meg. Det hele startet jo med lockdown den 12. mars, og bare en uke etter det, ble jeg for f\u00f8rste av mange ganger permittert fra jobben jeg hadde ved siden av studiene. F\u00f8rste gangen var s\u00e5 \u00e5 si lik for alle. Alt stengte, samfunnet falt bort fra sin vanlige hverdag og alle og enhver isolerte seg som aldri f\u00f8r. Jeg begynte \u00e5 jobbe igjen p\u00e5 sommeren, men det tok ikke lange tiden f\u00f8r alt raste igjen.<\/p>\n
I januar ble jeg permittert. Dette varte i en m\u00e5ned og i februar begynte jeg p\u00e5 jobb enda en gang. Gleden varte ikke lenge for i mars ble jeg for tredje gang permittert. Denne gangen gjorde det rett og slett vondt i sjela. Nesten et helt \u00e5r med usikkerhet gj\u00f8r noe med en. Jeg begynte sakte, men sikkert \u00e5 se p\u00e5 litt andre alternativer for hva jeg kunne fylle dagene med. Hvis jeg skal si meg \u00e6rlig, var det ikke enkelt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 de digitale forelesningene s\u00e5 studiene var for det aller meste selvdrevne. Og n\u00e5r jeg sier selvdrevne mener jeg studering p\u00e5 alle mulige, rare tider p\u00e5 d\u00f8gnet.<\/p>\n
<\/p>\n
Til vanlig er jeg opptatt av \u00e5 ha en full hverdag med mye \u00e5 gj\u00f8re og det \u00e5 ikke ha muligheten til det lenger var verre enn alt annet. En dag mens jeg snakket med mamma, diskuterte jeg bekymringene mine. Hva jeg var redd for og det m\u00e5 sies var mye. Jeg f\u00f8lte ikke lenger at noe jeg gjorde var givende nok. Mamma nevnte med det at de trenger vikarer p\u00e5 skolen hun jobber p\u00e5. Og det traff meg. Mamma hadde jo v\u00e6rt p\u00e5 jobb nesten hele tiden gjennom pandemien. Hun foreslo da at jeg skulle dra innom skolen og snakke med ledelsen der, om det var behov for noe.<\/p>\n
Jeg dro innom og tok en prat med avdelingssjefen for mellomtrinnet. At jeg endte opp der var jo litt tilfeldig fra min side, men det viste seg \u00e5 v\u00e6re stort behov for noen der. B\u00e5de som assistent i klasserommene og vikarer generelt. L\u00e6rere spesielt har under hele pandemien v\u00e6rt utsatt for smitte p\u00e5 daglig basis og kanskje mest av alt for smitte som er vanskelig \u00e5 spore. Jeg endte opp med \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 \u00e5 si fast arbeidstid p\u00e5 6. trinn, alts\u00e5 2009-kidsa som de likte \u00e5 si.<\/p>\n
De f\u00f8rste dagene med barn som ikke kjenner til deg, g\u00e5r litt sakte. Noen var skeptiske til en ny voksenfigur i klasserommet, mens andre likte det bedre. Generelt var elevene tilbakeholdne. Som tiden gikk, ble jeg bedre og bedre likt. Elevene \u00e5pnet seg opp til meg og s\u00e5 p\u00e5 meg som en del av hverdagen deres i klasserommet. Med tanke p\u00e5 at jeg var litt yngre enn de fleste l\u00e6rerne deres turte de ogs\u00e5 \u00e5 si litt mer til meg enn vanlig. Jeg ble litt som stores\u00f8sterfiguren i rommet. En de kunne komme til for \u00e5 f\u00e5 hjelp, snakke med og uttrykke seg til som skj\u00f8nte litt mer av hva de slet med. Dagene ble fort fylt med latter og moro. Elevene mente jeg var g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 undervisning fra, og skal jeg v\u00e6re d\u00f8nn \u00e6rlig elsket jeg det. Barna h\u00f8rte jo etter p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg h\u00f8rte p\u00e5 dem. Og s\u00e5nn dannet vi en god kommunikasjonslinje mellom oss. Jeg gledet meg rett og slett til \u00e5 komme p\u00e5 jobb fordi elevene jeg hadde var s\u00e5 gode og kollegaene mine ogs\u00e5 var veldig mottakelige.<\/p>\n
Etter hvert som tiden gikk, fikk jeg ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utviklingen av flere av elevene jeg hadde ansvaret for. Blant annet fikk jeg en av elevene mine som virkelig ikke var glad i \u00e5 skrive historiefortelling, til \u00e5 skrive en kort historie under skrive\u00f8kten deres. F\u00f8r dagen var omme fikk jeg ikke lest hele, han som skrev var usedvanlig gira for \u00e5 f\u00e5 den tilbake. Siste skoledag kom br\u00e5tt og denne dagen fikk ogs\u00e5 elevene historiene sine tilbake. Elevene jeg hadde hjulpet var kjempeglade for tilbakemeldingene de hadde f\u00e5tt, men spesielt han jeg hjalp litt ekstra. Han ville vise tilbakemeldingen til moren sin s\u00e5 den fikk jeg ikke r\u00f8re. Historien derimot, den skulle jeg f\u00e5 i gave. Jeg fikk ikke lov til \u00e5 lese den f\u00f8r dagen var omme s\u00e5 det venta jeg med, men da jeg fikk lese den var det rett og slett jeg som var helten i historien til eleven min. Kort sagt hadde han skrevet en historie inspirert av Marvel, men byttet ut karakterene med kompisene sine og lagt meg inn som egen helt. Superhelten Dea med andre ord. Det gjorde stort inntrykk p\u00e5 meg at han hadde sett p\u00e5 meg som helten i hverdagen sin og arket med historien har jeg faktisk i pc-dekselet mitt hver dag.<\/p>\n
Siste skoledag var ogs\u00e5 en litt lei dag for elevene for de visste ikke om jeg fikk v\u00e6re med dem til neste \u00e5r. Jeg hadde dessverre ikke et godt nok svar \u00e5 gi dem heller, men jeg forsikret dem om at hvis jeg ikke fikk tiden til \u00e5 jobbe like mye \u00e5ret som kom s\u00e5 ville jeg garantert komme p\u00e5 bes\u00f8k. Jeg fikk en del klemmer, og s\u00e5nn begynte sommerferien min, med f\u00f8lelsen av jeg hadde gjort hverdagen til en gjeng 12-\u00e5ringer bedre, samtidig som de hadde gjort meg glad, optimistisk og til et bedre selv.<\/p>\n
I etterkant av ferien har jeg faktisk f\u00e5tt muligheten til \u00e5 v\u00e6re vikar for de samme elevene jeg hadde i fjor. Og ikke for \u00e5 overdrive, men barna l\u00f8p ned bakken n\u00e5r de s\u00e5 meg komme. Hele klassen gikk i ring rundt meg og gledet seg allerede i skoleg\u00e5rden til \u00e5 begynne timen jeg skulle undervise de i.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Dea Sadiku<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som for de aller fleste gikk ikke pandemim\u00e5nedene noe spesielt bra for meg. Det hele startet jo med lockdown den 12. mars, og bare en uke etter det, ble jeg for f\u00f8rste av mange ganger permittert fra jobben jeg hadde ved siden av studiene. F\u00f8rste gangen var s\u00e5 \u00e5 si lik for alle. Alt stengte, …