![\"Stine](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/10\/ae-ma\u030a-jo-spaell-bilde.png\")
<\/p>\n\u00ab\u00c6 m\u00e5 jo sp\u00e6ll!\u00bb er tittelen p\u00e5 selvbiografien til den norske fiolinisten Arve Tellefsen. Det samme tenkte mitt 7 \u00e5r gamle jeg. Hvor denne trangen kom fra er vanskelig \u00e5 si, da jeg hverken kommer fra en familie hvor man lyttet til, eller ut\u00f8vde klassisk musikk. Det kom derfor som en stor overraskelse p\u00e5 mine foreldre da poden ytret et \u00f8nske om \u00e5 spille fiolin. En enda st\u00f8rre overraskelse fikk de da Kulturskolen hadde som krav at en av foreldrene ogs\u00e5 m\u00e5tte l\u00e6re \u00e5 spille fiolin for \u00e5 kunne \u00f8ve med barnet. Den tunge byrden falt p\u00e5 pappa. Etter f\u00f8rste fiolintime gikk jeg stolt hjem med fiolinkassen under armen. Ivrig tok jeg fatt p\u00e5 \u00f8vingen, men i motsetning til andre instrumenter som piano, er det ikke slik at man p\u00e5 fiolin raskt f\u00e5r til en gjenkjennbar liten melodi som \u00abLisa gikk til skolen\u00bb, det tar rett og slett litt lengre tid f\u00f8r man kan spille \u00abrent\u00bb. Den f\u00f8rste melodien som skulle l\u00e6res skulle b\u00e5de synges og spilles, og l\u00f8d som f\u00f8lger: \u00abjeg kan spille fiolin, h\u00f8r hvor fint det klinger\u00bb, noe det absolutt ikke gjorde. Det til storebrors fortvilelse, som ofte mente at lydene som kom fra lilles\u00f8sters \u00f8vingsrom h\u00f8rtes mer ut som tortur av katter enn musikk.<\/p>\n
Da jeg startet \u00e5 spille fiolin var det ingen Aleksander Rybak som banet vei og gjorde fiolin til noe kult, og det var langt i fra noe \u00abfairytale\u00bb \u00e5 m\u00f8te klassekamerater med fiolinkassen under armen. P\u00e5 en liten grendeskole med kun tre klasser, fra 1. til 3. klasse, var jeg den eneste som spilte fiolin, og den eneste som gikk p\u00e5 kulturskole. I vennegjengen var ikke fiolin musikk, Backstreet Boys var musikk. Men som ordtaket sier \u00absmaken er som baken, den er delt\u00bb, og jeg falt hverken for storsjarm\u00f8ren Nick Carter, eller hans synkrondansende kollegaer. N\u00e5r jeg ikke h\u00f8rte p\u00e5 klassisk, s\u00e5 var det rock og bandet Foo Fighters det som oftest gikk i.
\nJeg har aldri v\u00e6rt den som har likt \u00e5 skille meg ut, men musikksmaken min skilte seg tydelig ut fra jevnaldrenes. Det var ikke det at jeg var utst\u00f8tt eller mobbet, s\u00e5 absolutt ikke, men det var tydelig at ingen delte min interesse for fiolin. Det var min egen greie, ikke noe jeg snakket om i vennegjengen, noe som for min del var helt greit. Det var f\u00f8rst da jeg startet ved musikklinjen p\u00e5 videreg\u00e5ende skole at jeg inns\u00e5 at jeg nok hadde f\u00f8lt meg litt annerledes likevel, for det var befriende \u00e5 m\u00f8te andre \u00ablikesinnede\u00bb, andre som heller ikke hadde v\u00e6rt de mest popul\u00e6re \u00abkidsa\u00bb i skoleg\u00e5rden. Tiden ved musikklinjen var noe helt spesielt, alt fra \u00f8ving til samholdet i klassen.<\/p>\n
<\/p>\n
Etter 3 \u00e5r ved musikklinjen, fortsatte arbeidet mot dr\u00f8mmen om \u00e5 bli musikkpedagog, og veien gikk videre til \u00e5rsenhet i musikk og p\u00e5bygging i musikk ved H\u00f8gskolen i Halden. Ved avsluttende fiolineksamen ved p\u00e5bygging i musikk visste jeg innerst inne at jeg spilte karrierens siste sats, det kom ikke til \u00e5 bli noe \u00abekstranummer\u00bb, musikk-karrieren skulle legges p\u00e5 hyllen for godt. Stadig tilbakevendende senebetennelse i begge armer hadde satt en stopp for dr\u00f8mmen om videre musikkstudier ved Musikkh\u00f8gskolen i Oslo.<\/p>\n
I ovennevnte biografi om Arve Tellefsen var det en setning som jeg lett kunne relatere til: \u00abmusikeren og mennesket er e\u0301n pakke\u00bb. Hobby og utdanning hadde ga\u030att ha\u030and i ha\u030and over sa\u030a mange a\u030ar, og plutselig stod jeg uten ba\u030ade hobby og en konkret plan om videre utdanning. For a\u030a ha noe a\u030a gj\u00f8re studerte jeg a\u030arsenhet i engelsk ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, Halden, etterfulgt av pa\u030abygging i engelsk, noe som vekket en interesse for spra\u030ak og kommunikasjon.<\/p>\n
Det er lett a\u030a tenke at en utdanning i musikk er av liten nytteverdi i videre jobbsammenheng, men musikkformidling er ogsa\u030a en kommunikasjonsprosess, et budskap som skal overleveres til en mottaker, og kanskje noe som kan komme til gode innen en bachelor i Internasjonal kommunikasjon. Nytteverdi eller ikke, det kommer litt an pa\u030a hvordan man ser det. Ma\u030aler man nytteverdi i inntektsniva\u030a har sannsynligvis musikkutdanningen ikke v\u00e6rt det mest l\u00f8nnsomme valget, men opplevelsene og gleden det har gitt meg er ikke noe jeg ville v\u00e6rt foruten.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n
<\/p>\n<\/div>\n
Skrevet av Stine Veronica Jensen<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" \u00ab\u00c6 m\u00e5 jo sp\u00e6ll!\u00bb er tittelen p\u00e5 selvbiografien til den norske fiolinisten Arve Tellefsen. Det samme tenkte mitt 7 \u00e5r gamle jeg. Hvor denne trangen kom fra er vanskelig \u00e5 si, da jeg hverken kommer fra en familie hvor man lyttet til, eller ut\u00f8vde klassisk musikk. Det kom derfor som en stor overraskelse p\u00e5 mine …