![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2021\/12\/267150829_360966955861847_1599030639220717400_n.jpg\")
<\/p>\nVi har alle ting vi angrer p\u00e5, og hvis du sier noe annet s\u00e5 lyver du. Jeg angrer p\u00e5 mye. Jeg angrer p\u00e5 at jeg lot v\u00e6re \u00e5 bes\u00f8ke bestefar dagen f\u00f8r han d\u00f8de. Jeg angrer p\u00e5 at jeg fortalte s\u00f8steren min at hun var feit i 5 klasse. Jeg angrer p\u00e5 at jeg var mer opptatt av mobilen min enn \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva lillebror hadde gjort i barnehagen. Jeg angrer p\u00e5 at jeg var en d\u00e5rlig venn, p\u00e5 flere tidspunkt i livet. Det er mye anger \u00e5 hente.<\/p>\n
I g\u00e5r var jeg p\u00e5 trening. Jeg hadde veldig lite lyst til \u00e5 dra, men jeg gjorde det likevel. Rett utenfor garderoben satt en jente p\u00e5 min egen alder og hulket. Ved siden av satt en gutt i boblevest og Adidas-bukser, tydelig sint. Jeg vet selv hvor flaut det er \u00e5 gr\u00e5te offentlig, s\u00e5 jeg tenkte at jeg gjorde henne en tjeneste ved \u00e5 late som ingenting. Det gjorde jeg ikke.<\/p>\n
Senteret er selvbetjent, og akkurat i g\u00e5r var det heller ikke s\u00e6rlig mange der. Idet jeg hadde snudd ryggen til paret, skannet medlemskortet og g\u00e5tt gjennom glassd\u00f8rene s\u00e5 jeg gutten reise seg. I sidesynet kunne jeg se at han klappet til henne hardt i ansiktet og forsvant kjapt ut d\u00f8ra. Jeg ble st\u00e5ende p\u00e5 innsiden av glassveggen med klump i halsen, vondt i hjertet, t\u00e5rer i \u00f8ynene og brennende sinne. Likevel fortsatte jeg inn p\u00e5 senteret og surret meningsl\u00f8st rundt i 5 minutter f\u00f8r jeg turte \u00e5 g\u00e5 gjennom glassporten og stamme frem noe s\u00e5nt som \u00abjeg m\u00e5 bare sp\u00f8rre om det g\u00e5r bra? Er det noe jeg kan gj\u00f8re for deg?\u00bb. Hun virket til min lettelse takknemlig for at jeg spurte og fortalte at gutten hun hadde kranglet med var eksen hennes, deretter spurte hun om jeg kunne skanne meg inn og hente noen av tingene hennes p\u00e5 innsiden av senteret, og det gjorde jeg. Jeg la merke til at hendene hennes skalv i det hun tok imot tingene sine. Og jeg kunne \u00f8nske at jeg hadde satt meg ned med henne, s\u00f8rget for at hun kom seg trygt hjem eller i det minste tilbudt meg \u00e5 vente der med henne litt. Men det gjorde jeg ikke. Jeg gikk inn igjen. Og det angrer jeg p\u00e5. Men jeg gjorde i iallfall noe, ikke at det er noe \u00e5 skryte av, for det burde v\u00e6re en selvf\u00f8lge. Vi b\u00f8r reagere i s\u00e5nne situasjoner, uavhengig av om det er komfortabelt for oss eller ikke.<\/p>\n
Det er greit \u00e5 angre. Anger er sunt, tror jeg. Men jeg tror de viktigste angerne \u00e5 unng\u00e5 er de der vi angrer p\u00e5 at vi hadde muligheten til \u00e5 v\u00e6re der for noen og ikke var det, eller da vi burde lyttet til noen, men heller var p\u00e5 mobilen, eller snudde ryggen til noe fordi det ikke angikk oss. Du skj\u00f8nner tegninga.<\/p>\n
Dette er ingen nytt\u00e5rstale, eller hva man kaller det. Jeg er den typen som unng\u00e5r blikket til tiggere p\u00e5 gata for \u00e5 slippe klumpen av skyld som brer seg over meg idet jeg g\u00e5r forbi. Men jeg er ogs\u00e5 hun som sier ja til \u00e5 donere 50kr til barnekreftforeningen i hver eneste butikk jeg handler julegaver i, selv om student-budsjettet s\u00e5 vidt strekker til. Det finnes en balanse i alle ting, men n\u00e5r man retter fokuset utover istedenfor innover tror jeg man blir lykkeligere, og ikke minst at man har mindre \u00e5 angre p\u00e5. Hadde jeg husket p\u00e5 det den dagen f\u00f8r bestefar d\u00f8de hadde jeg kanskje bes\u00f8kt han istedenfor \u00e5 gj\u00f8re noe annet uviktig, man vet aldri n\u00e5r noe er siste gang. Jeg hadde kanskje heller ikke kalt s\u00f8steren min feit i 5 klasse om jeg hadde hatt litt bedre innsikt den gangen. Lillebrors historie fra barnehagen hadde kanskje v\u00e6rt litt viktigere enn \u00e5 scrolle p\u00e5 insta. Og jeg hadde nok ogs\u00e5 v\u00e6rt en bedre venn p\u00e5 flere tidspunkt i livet.<\/p>\n
Du trengs, enten det er en jente p\u00e5 treningssenteret, en i klassen eller familien din, har du noe viktig \u00e5 gi. Det er bedre \u00e5 bry seg en gang for mye, enn en gang for lite. Jeg tror ikke man forst\u00e5r hvor viktig man er f\u00f8r man forst\u00e5r hvor lite som skal til for \u00e5 endre noens liv.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Sunniva Strand Pedersen<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Vi har alle ting vi angrer p\u00e5, og hvis du sier noe annet s\u00e5 lyver du. Jeg angrer p\u00e5 mye. Jeg angrer p\u00e5 at jeg lot v\u00e6re \u00e5 bes\u00f8ke bestefar dagen f\u00f8r han d\u00f8de. Jeg angrer p\u00e5 at jeg fortalte s\u00f8steren min at hun var feit i 5 klasse. Jeg angrer p\u00e5 at jeg var …