![\"Illustrasjon](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2022\/02\/5358621.jpg\")
Illustrasjon: Kvinne som venter<\/p><\/div>\n
Da sulten etter hvert begynte a melde seg spurte jeg sykehusport\u00f8ren om det fantes en snacksautomat i n\u00e6rheten. Fikk beskjed om at det stod en rett rundt hj\u00f8rnet, og med taktfaste skritt, i en n\u00e6rmest euforisk tilstand rundet jeg hj\u00f8rnet. I min iver etter \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5de mat og drikke hadde jeg oversett den. Men da lyste den mot meg som en varsellampe, den gule Post-it lappen med p\u00e5skriften \u00abI USTAND!\u00bb Skuffelsen var stor, og det f\u00f8ltes som om Smil-sjokoladen og flasken med Cola i automaten h\u00e5net meg. Med tunge skritt gikk jeg tilbake til venterommet og fylte et plastglass med vann fra vannautomaten, mens jeg pr\u00f8vde \u00e5 overtale meg selv om at dette strengt talt var det sunneste valget, og jeg normalt sett ikke drikker brus p\u00e5 hverdager. Selv om det strengt talt ikke var noe som var normalt med denne tirsdagen i august.<\/p>\n
Timene gikk, den ene etter den andre. Det at TV-en p\u00e5 venterommet viste \u00abSommerskuta minutt for minutt\u00bb p\u00e5 NRK, bidro ikke akkurat til at tiden gikk noe raskere. I gangene l\u00f8p stressa sykepleiere i Hoka sko. Det kunne nesten virke som om Norsk Sykepleierforbund hadde rabatt p\u00e5 Hoka sko. En mistanke som ble raskt avkreftet av en SMS til min kusine som er sykepleier. Det ble omsider vaktskifte, hvor utslitte sykepleiere i Hoka sko, ble avl\u00f8st av uthvilte sykepleier, ogs\u00e5 de i Hoka sko. Det hadde n\u00e5 gatt ni og en halv time siden jeg sjekket inn p\u00e5 akuttmottaket, og jeg kjente at b\u00e5de t\u00e5lmodigheten og h\u00f8fligheten sank i takt med blodsukkeret. Sulten var stadig til stede, og luften gikk litt ut av meg n\u00e5r klokken n\u00e6rmet seg 22.30. Jeg inns\u00e5 at sannsynligheten for a rekke innom matbutikken p\u00e5 vei hjem for stengetid, for a kj\u00f8pe maten jeg hadde sittet a fantasert om i timevis n\u00e5 var minimal. Fra klokken 22.30 og utover var stemningen laber. Det var den ogs\u00e5 blant de andre pasientene p\u00e5 venterommet. P\u00e5 slike venterom er det alltid en person som skal bruke kjeft p\u00e5 sykepleierne for at vedkommende har observert at andre pasienter som akkurat har kommet inn d\u00f8ren slipper foran dem i ventek\u00f8en. Dette til tross for at det tydelig st\u00e5r p\u00e5 skjermen p\u00e5 venterommet at pasienter som kommer inn etter deg kan ha st\u00f8rre hastegrad enn deg selv. Akuttmottaket er p\u00e5 den m\u00e5ten det ene stedet man burde v\u00e6re glad og takknemlig for at man m\u00e5 vente, for jo lengre ventetid jo mindre akutt er din lidelse.<\/p>\n
Tolv timer etter ankomst hadde pasient med fargekode gr\u00f8nn, \u00abv\u00e5ken og klar, og kan vente\u00bb, ventet lenge nok, og sjanglet verken v\u00e5ken eller spesielt klar ut av d\u00f8rene p\u00e5 akuttmottaket. Vel hjemme i min egen seng var fortvilelsen stor da mobilen ringte rundt klokken ni senere samme morgen \u00abHei! jeg ringer fra akuttmottaket, vi vil gjerne at du skal komme tilbake \u00e5 ta noen flere pr\u00f8ver\u00bb. Syv timer etter forrige bes\u00f8k befant jeg meg nok en gang p\u00e5 akuttmottakets ventev\u00e6relse. Hoka sko kom og gikk, mens jeg som ikke hadde hatt tid til a spise frokost, nok en gang fantaserte om alt som skulle handles i matbutikken p\u00e5 vei hjem. Siden klokken var rundt ti p\u00e5 formiddagen f\u00f8lte jeg meg optimistisk i forhold til a rekke innom matbutikken for stengetid. Etter fire timers venting var jeg ferdig, og satte kursen mot matbutikken. Det er noe i det at man ikke b\u00f8r dra til matbutikken p\u00e5 tom mage, for den Smil-sjokoladen som hadde h\u00e5net meg i den \u00f8delagte automaten p\u00e5 akuttmottakets ventev\u00e6relse kvelden for, havnet n\u00e5 i handlekurven. Sirkelen var sluttet, og jeg reiste forn\u00f8yd hjem.Hvordan gikk det s\u00e5 med foten, joda, det gikk fint. Jeg hadde bokstavelig talt g\u00e5tt p\u00e5 meg en senebetennelse, som trengte noen ukers hvile.<\/p>\n
Til tross for at ventetiden p\u00e5 harde stoler, denne gang ble litt i overkant lang, og at jeg mest sannsynlig ikke kommer til a g\u00e5 til innkj\u00f8p av et par Hoka sko med det f\u00f8rste. S\u00e5 kjenner jeg p\u00e5 en takknemlighet for at vi Norge har et behandlingstilbud hvor \u00f8konomien din ikke er avgj\u00f8rende for om du far hjelp n\u00e5r du trenger det, uansett n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet det m\u00e5tte v\u00e6re.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Stine Veronica Jensen<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Den sommeren jeg fylte 35 slo den ned som et lynnedslag, den litt for tidlige midtlivskrisen. Det var det p\u00e5 tide a ta grep, og det i form av trening. Med friskt mot og i nyinnkj\u00f8pt treningst\u00f8y skulle det trenes, og det fire ganger i uken. Na var det noen \u00e5r siden sist jeg befant …