![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2022\/09\/301972271_862993761335801_8347232266128667170_n.jpg\")
<\/p>\nP\u00e5 minst ett punkt i livet s\u00e5 kan vi vel alle si at det f\u00f8ltes ut som at vi drukner i dritt, enten det<\/p>\n
er en metafor for eksamen eller mye stress p\u00e5 jobb. I hvert fall s\u00e5 har jeg ved flere tilfeller f\u00f8lt<\/p>\n
p\u00e5 dette. Men det mange ikke vet, og definitivt ikke helt forventer, er at n\u00e5r jeg uttaler meg<\/p>\n
om \u00e5 drukne i dritt s\u00e5 er det ikke bare en metafor for at jeg sliter litt med innleveringa, det er<\/p>\n
ogs\u00e5 en referanse til det som antageligvis er et av mine mest, i etterkant, humoristiske, men<\/p>\n
ogs\u00e5 mest traumatiske minner.<\/p>\n
<\/p>\n
N\u00e5r vesle meg p\u00e5 syv \u00e5r ble spurt av selveste storebror om \u00e5 lete etter frosker var jeg jo<\/p>\n
selvf\u00f8lgelig med. Han hadde lyst til \u00e5 ha meg med \u00e5 leke? Det var g\u00f8y. Alltid g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re<\/p>\n
med. Og det var ikke s\u00e5 ofte jeg fikk lov for jeg var altfor liten. Jeg hadde egentlig aldri<\/p>\n
v\u00e6rt bak fj\u00f8set f\u00f8r, hadde ikke f\u00e5tt lov til \u00e5 g\u00e5 der alene, og egentlig hadde jeg ikke s\u00e5 lyst til<\/p>\n
det heller. Der var det bare masse kum\u00f8kk som rant ut, s\u00e5 hvorfor skulle jeg v\u00e6re bak der?<\/p>\n
Men if\u00f8lge min bror var det visst masse frosker der, s\u00e5 selv om jeg syntes de var ekle, ble<\/p>\n
jeg med, for jeg ville jo v\u00e6re med ham \u00e5 leke n\u00e5r jeg f\u00f8rst fikk lov.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg husker n\u00e5r vi kom bak fj\u00f8set, st\u00e5ende p\u00e5 jordekanten, at han begynte \u00e5 liste opp litt regler<\/p>\n
om hvor det var lov \u00e5 g\u00e5 og hvor det ikke var lov \u00e5 g\u00e5. Skj\u00f8nte ikke helt hva han mente, alt s\u00e5<\/p>\n
helt likt ut for meg, men jeg nikket lydig og fulgte etter ham. Tittet litt til h\u00f8yre for meg, og s\u00e5<\/p>\n
det jeg trodde var en liten frosk opp\u00e5 en liten gresstust og l\u00f8p bort for \u00e5 fange den. Plutselig<\/p>\n
kjente jeg ikke lenger bakken under meg, foten min ble veldig kald og veldig v\u00e5t f\u00f8r alt ble<\/p>\n
borte rundt meg. Jeg klarte ikke se. Det var et eller annet v\u00e5tt som kom i \u00f8ynene mine, og<\/p>\n
munnen min, og det var dette som bekreftet at dette ikke var vanlig vann. Jeg var godt nedi en<\/p>\n
stor dam med kum\u00f8kk. Det var umulig \u00e5 komme seg opp. Det var s\u00e5 altfor tungt, og jeg hadde<\/p>\n
enn\u00e5 ikke l\u00e6rt meg \u00e5 sv\u00f8mme. Jeg klarte ved noen tilfeller \u00e5 komme meg til overflaten, men<\/p>\n
s\u00e5 fort jeg tok tak i det jeg trodde var bakken dro jeg under igjen. Det f\u00f8ltes ut som en evighet<\/p>\n
f\u00f8r jeg s\u00e5 vidt skimtet den bleke armen til broren min gjennom det veldig brune vannet og han<\/p>\n
fikk dratt meg opp.<\/p>\n
<\/p>\n
Jeg har etter dette v\u00e6rt sv\u00e6rt p\u00e5passelig ved \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvor jeg g\u00e5r, spesielt dersom noen<\/p>\n
sier ifra at jeg ikke skal g\u00e5 der. Ofte er det en grunn til at de sier dette, noe jeg p\u00e5 7 \u00e5r virkelig<\/p>\n
ikke forsto. Jeg har for \u00f8vrig ogs\u00e5 sluttet \u00e5 l\u00f8pe etter frosker, for det kan jeg fortelle deg,<\/p>\n
absolutt ikke verdt det.<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Jenny \u00d8streng<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
P\u00e5 minst ett punkt i livet s\u00e5 kan vi vel alle si at det f\u00f8ltes ut som at vi drukner i dritt, enten det er en metafor for eksamen eller mye stress p\u00e5 jobb. I hvert fall s\u00e5 har jeg ved flere tilfeller f\u00f8lt p\u00e5 dette. Men det mange ikke vet, og definitivt ikke helt …