![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2022\/09\/300435179_792041865442169_2881172668813706369_n.jpg\")
<\/p>\nDagen startet som mange andre dager f\u00f8r. Frokosten ble raskt inntatt, og bilen ble pakket.<\/i><\/p>\n
Planen var \u00e5 tilbringe dagen p\u00e5 stranden sammen med mannen min og hundene v\u00e5re,<\/i><\/p>\n
Marley og Fenris. Hadde jeg v\u00e6rt klar over hva dagen hadde i vente hadde jeg kanskje aldri<\/i><\/p>\n
forlatt den trygge sengen i f\u00f8rste omgang.<\/i><\/p>\n
Vi ankom stranden og det var en nydelig dag. Det var ekstra deilig \u00e5 vite at i morgen var det<\/i><\/p>\n
17.mai, s\u00e5 vi hadde langhelg. Hundene badet og rullet i sanden, og jeg gikk langs stranden<\/i><\/p>\n
og n\u00f8t solstr\u00e5lene i ansiktet. Marley hadde det \u00e5ret fylt 5 \u00e5r gammel og familien hadde nylig<\/i><\/p>\n
\u00f8kt med en n\u00e5r vi fikk lille Fenris hjem til oss som var kun 8 uker. Lett irritert bemerket jeg at<\/i><\/p>\n
hundene var sv\u00e6rt skitne og m\u00e5tte nok dusjes begge to n\u00e5r vi kom hjem. Hadde jeg kunne<\/i><\/p>\n
gjort det igjen hadde jeg nok ikke v\u00e6rt irritert p\u00e5 hundene for noe s\u00e5 ubetydelig.<\/i><\/p>\n
Plutselig var vi hjemme igjen og timene fl\u00f8y av g\u00e5rde til b\u00e5de dusjing og f\u00f8ning av hundene.<\/i><\/p>\n
Etter at jobben var gjort inntok jeg plassen min i sofaen med mange planer om serietitting<\/i><\/p>\n
og spising av snacks. Halvveis i TV-tittingen h\u00f8rte jeg plutselig en sv\u00e6rt rar lyd. Min f\u00f8rste<\/i><\/p>\n
tanke var at dette var helt klart min eldste hund Marley som n\u00e5 b\u00f8ller og ruller rundt p\u00e5<\/i><\/p>\n
gulvet for \u00e5 f\u00e5 kos, og jeg smilte til meg selv mens jeg reiste meg fra sofaen for \u00e5 finne han.<\/i><\/p>\n
Dette var noe han ofte gjorde s\u00e5 det var ikke en unaturlig situasjon.<\/i><\/p>\n
Men synet som m\u00f8tte meg da jeg fant han liggende utenfor soverommet fikk blodet til \u00e5 g\u00e5<\/i><\/p>\n
kaldt. Marley ligger p\u00e5 gulvet og spasmer mens det kommer store mengder av hvitt skum ut<\/i><\/p>\n
av munnen hans. Han er totalt uresponsiv og jeg f\u00e5r ingen kontakt med han i det hele tatt.<\/i><\/p>\n
Jeg skriker et gr\u00e5tkvalt skrik etter mannen min som oppholdt seg i et annet rom og han<\/i><\/p>\n
kommer stormende inn i rommet. Sammen pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 kontakt med Marley som igjen<\/i><\/p>\n
fortsetter \u00e5 bevege den lille kroppen sin i ukontrollerbare spasmer. Vi kontakter dyrlegens
\n<\/i><\/p>\n
nattevakt og f\u00e5r beskjed om \u00e5 forte oss dit s\u00e5 snart som mulig.<\/i><\/p>\n
Etter noe som f\u00f8ltes ut som mange timer, men i virkeligheten bare var et par minutter, var<\/i><\/p>\n
det over. Marley sin lille kropp sluttet \u00e5 bevege seg, og pusten hans ble nesten helt stille.<\/i><\/p>\n
Panikken tok over oss begge og vi hylte og ropte til han om at han m\u00e5tte v\u00e5kne. Jeg var helt<\/i><\/p>\n
sikker p\u00e5 at dette var slutten og jeg kunne ikke forst\u00e5 hvordan jeg skulle komme meg videre<\/i><\/p>\n
fra en slik hendelse. Marley var min beste venn her i verden og jeg kunne ikke se for meg<\/i><\/p>\n
fremtiden uten han i livet mitt. T\u00e5rene rant fritt, og jeg f\u00f8lte meg totalt som ei hodel\u00f8s h\u00f8ne<\/i><\/p>\n
der jeg l\u00f8p rundt og ikke visste hva jeg skulle gj\u00f8re. Plutselig hev Marley seg opp fra gulvet<\/i><\/p>\n
og virket nesten helt fin, til tross for at han s\u00e5 ganske fortumlet ut. Han var ganske svimmel<\/i><\/p>\n
og usikker, men han var i live. Vi samlet han i armene v\u00e5re og plukket med oss Fenris f\u00f8r vi<\/i><\/p>\n
l\u00f8p ut i bilen.<\/i><\/p>\n
N\u00e5r vi ankom dyrlegen ble vi m\u00f8tt med trygge og sikre dyrleger som hadde full kontroll p\u00e5<\/i><\/p>\n
situasjonen. De tok med seg Marley og gjorde masse unders\u00f8kelser, og etter mye om og<\/i><\/p>\n
men ble det klart at Marley hadde utviklet epilepsi. Med medisiner og behandling vil han<\/i><\/p>\n
kunne leve et helt normalt og langt liv. En slik lettelse hadde jeg aldri opplevd f\u00f8r denne<\/i><\/p>\n
dagen. N\u00e5 som jeg ser tilbake p\u00e5 denne dagen, vet jeg at det \u00e5 irritere seg over at hundene<\/i><\/p>\n
m\u00e5 dusjes og f\u00f8nes ikke lengre er vits, jeg vet at de koser seg, og vi har mange flere dager<\/i><\/p>\n
fremfor oss \u2013 det er det som er viktig.<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Ida Lengfelder<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dagen startet som mange andre dager f\u00f8r. Frokosten ble raskt inntatt, og bilen ble pakket. Planen var \u00e5 tilbringe dagen p\u00e5 stranden sammen med mannen min og hundene v\u00e5re, Marley og Fenris. Hadde jeg v\u00e6rt klar over hva dagen hadde i vente hadde jeg kanskje aldri forlatt den trygge sengen i f\u00f8rste omgang. Vi ankom …