![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2023\/01\/325134680_482955057336512_4213173314325690771_n-300x296.jpg\")
<\/p>\nAt siste semester p\u00e5 BIK (bachelor i internasjonal kommunikasjon) inneb\u00e6rer \u00e5 dra ut i praksis har jeg v\u00e6rt forberedt p\u00e5 helt siden jeg begynte i 1. klasse p\u00e5 studiet. Allikevel hadde jeg en viss ambivalent f\u00f8lelse n\u00e5r det kom til \u00e5 tenke ut hvor dette skulle v\u00e6re. Gjennom studiet har vi l\u00e6rt s\u00e5 mye forskjellig, s\u00e5 mulighetene virket p\u00e5 den ene siden nesten uendelige. Samtidig f\u00f8ltes det liksom s\u00e5 brutalt \u00e5 plutselig skulle bli kastet ut i arbeidslivet igjen.<\/p>\n
Jeg landet ganske raskt p\u00e5 at jeg gjerne ville inn i offentlig sektor, gjerne med oppgaver som var relatert til tekst og skriving. Sosiale medier har aldri v\u00e6rt helt min greie (selv om studiet definitivt har \u00e5pnet \u00f8ynene mine mer for det ogs\u00e5!).<\/p>\n
En liten stund ble det litt frem og tilbake i prosessen med \u00e5 finne ut hvor jeg kunne v\u00e6re praktikant. Jeg hadde allerede bestemt meg for tema for bacheloroppgaven, nemlig koronakommunikasjonen, og det virket derfor mest aktuelt med et sted som hadde jobbet aktivt med dette. Jeg forh\u00f8rte meg med foreleser Mari Kjos Hellum om mulighetene mine, og kort tid senere hadde jeg f\u00e5tt intervju hos Folkehelseinstituttet.<\/p>\n
De neste par ukene gikk med p\u00e5 \u00e5 forberede seg til intervjuet: lese seg opp p\u00e5 FHIs nettsider og sosiale medier, se p\u00e5 medieuttalelser og skrive opp sp\u00f8rsm\u00e5l. S\u00e5 plutselig var dagen der. Jeg skulle p\u00e5 intervju med direkt\u00f8ren for kommunikasjonsavdelingen, og nervene var i h\u00f8yspenn. FHI virket p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 stort og seri\u00f8st, litt utenfor rekkevidde p\u00e5 en m\u00e5te. Jeg var forberedt p\u00e5 \u00e5 bli grillet p\u00e5 intervjuet.<\/p>\n
Jeg var tidlig ute til intervjuet, og ventet p\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8tt ved inngangspartiet. Plutselig fikk jeg en telefon fra den assisterende direkt\u00f8ren. Hun jeg egentlig skulle p\u00e5 intervju med kunne ikke m\u00f8te meg allikevel, s\u00e5 assisterende direkt\u00f8r hadde tatt med seg to andre fra avdelingen for \u00e5 intervjue meg. Hjelp! Dette hadde jeg ikke forberedt meg p\u00e5.<\/p>\n
Stressniv\u00e5et senket seg nesten like raskt som det hadde kommet. S\u00e5 fort jeg var inne p\u00e5 m\u00f8terommet, viste det seg at de syntes det var veldig koselig at jeg hadde s\u00e5 tydelig \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re i praksis hos akkurat dem. Intervjuet f\u00f8ltes mer som en hyggelig samtale, hvor de gav meg masse informasjon, for s\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre om jeg fortsatt var interessert i praksisplassen. Det var en enorm lettelse.<\/p>\n
Da jeg gikk derfra visste jeg at jeg kunne se frem til mange forskjellige erfaringer. Vi hadde nemlig diskutert mulighetene for at jeg kunne v\u00e6re med p\u00e5 b\u00e5de intranettredaksjonen, sosiale medier-gruppa, og jobbe med en informasjonskampanje fra start til slutt, hvor informasjon skulle ut p\u00e5 flere plattformer. Bedre kunne det ikke bli.<\/p>\n
Fortsettelse f\u00f8lger \u2026<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Skrevet av Helle Iselin Midling Bjerve<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" At siste semester p\u00e5 BIK (bachelor i internasjonal kommunikasjon) inneb\u00e6rer \u00e5 dra ut i praksis har jeg v\u00e6rt forberedt p\u00e5 helt siden jeg begynte i 1. klasse p\u00e5 studiet. Allikevel hadde jeg en viss ambivalent f\u00f8lelse n\u00e5r det kom til \u00e5 tenke ut hvor dette skulle v\u00e6re. Gjennom studiet har vi l\u00e6rt s\u00e5 mye forskjellig, …