{"id":2915,"date":"2023-09-15T11:25:00","date_gmt":"2023-09-15T09:25:00","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/?p=2915"},"modified":"2023-10-18T11:24:36","modified_gmt":"2023-10-18T09:24:36","slug":"gamle-tyskerveien-i-tsjekkia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/2023\/09\/15\/gamle-tyskerveien-i-tsjekkia\/","title":{"rendered":"Gamle tyskerveien i Tsjekkia"},"content":{"rendered":"

Det er p\u00e5ske i Tsjekkia i \u00e5r 2011, det f\u00f8rste jeg husker er at det er god stemning i bilen, selv om det er iskaldt. Det stinker diesel og jeg er s\u00e5 sliten at jeg egentlig bare har lyst til \u00e5 legge meg \u00e5 sove. Men det med soving p\u00e5 den gamle tyskerveien i Tsjekkia er at det lar seg rett og slett ikke gj\u00f8re. Dette er en motorvei som ble laget av tyskerne for \u00e5 enkelt kunne kj\u00f8re tungt maskineri over grensene. Veien er bygget opp av gamle asfaltblokker uten noe som helst form for stolthet i arbeidet som ble gjort. Mellomrommet mellom hver blokk er p\u00e5 sirka 5 cm og hver blokk er maks et par meter lange, som f\u00f8rer til man f\u00e5r en f\u00f8lelse av hammerslag rett i karosseriet p\u00e5 gamle Trulta fra 82 som b\u00e6rer Mercedes logoen med stolthet.<\/span><\/p>\n

Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt noen timer p\u00e5 denne veien, som jeg trodde var veien inn til helvete, klarer jeg faktisk \u00e5 sovne. N\u00e5r jeg v\u00e5kner opp, er stemningen i bilen en helt annen enn f\u00f8r jeg sovna. Jeg har aldri v\u00e6rt vitne til t\u00e5ke som ligner s\u00e5 mye p\u00e5 gr\u00f8t, alts\u00e5 gr\u00e5 risengryns gr\u00f8t. Man ser kanskje maks to meter av veien foran bilen, mens denne intense hamringen p\u00e5 bilen fortsetter og fortsetter. Praten i bilen har g\u00e5tt fra positivitet (med litt bekymring) til full panikkmodus hos sj\u00e5f\u00f8r, som faktisk lurer p\u00e5 om bilen kommer til \u00e5 overleve denne legendariske kj\u00f8returen. Det eneste for meg \u00e5 gj\u00f8re, i alle fall det f\u00f8rste som slo meg inn, var \u00e5 \u00e5pne en ny flaske med noe godt og sterkt \u00e5 drikke p\u00e5, for \u00e5 roe ned egne nerver.<\/span><\/p>\n

Som sagt, dette er en motorvei, og de som kj\u00f8rer denne veien daglig er ikke akkurat noen sinkere i trafikken. Mens de andre bilene suser forbi oss i en hissig fart s\u00e5 skjer det som m\u00e5tte skje. Bremsene p\u00e5 Trulta m\u00e5tte gi slipp for hammerslagene fra veien inn til helvete. En allerede ganske nedbrutt sj\u00e5f\u00f8r gir opp alt som er av h\u00e5p og vi andre i bilen begynner \u00e5 innse at vi n\u00e5 er p\u00e5 rimelig tynn is. Det eneste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 senke farten betraktelig, og se om vi kan skimte noen skilt p\u00e5 denne motorveien som ligner p\u00e5 et sted eller en by vi kan kj\u00f8re inn for \u00e5 ta et pust i bakken og finne et verksted.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/em><\/p>\n

Men gutta, det er jo s\u00f8ndag i dag, h\u00f8rer jeg noen i bilen sier etter vi har f\u00e5tt tatt av p\u00e5 en avkj\u00f8rsel ut av motorveien, tviler p\u00e5 at det er noen verksted som er \u00e5pent. Vi blir enige om at vi bare m\u00e5 pr\u00f8ve, for s\u00e5nn som situasjonen er n\u00e5 s\u00e5 kommer vi oss ingen vei uansett. Gutten som sa de vise ord i bilen hadde rett, alt er stengt, det er seint og vi m\u00e5 bare vente til neste dag. Det er minusgrader i gr\u00e5e Tsjekkia og Trulta er ikke s\u00e5 flink til \u00e5 holde p\u00e5 varmen, men vi m\u00e5 bare pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 sovet litt s\u00e5 vi er i form til en dag som ikke stod p\u00e5 agendaen. <\/span><\/p>\n

Byen vi har kommet til er en veldig liten by. Byen tilbyr ei kro, et par pubber og det viktigste av alt, et verksted! Vi kj\u00f8rer til verkstedet, en litt eldre kar, tydelig tsjekkisk, \u00e5pner d\u00f8ren og vi f\u00e5r forklart at bremsene p\u00e5 bilen v\u00e5r har streika. Mekanikeren tar en titt p\u00e5 bilen og sier at vi kan varme oss inne p\u00e5 pauserommet. Da finner jeg ut at dette er det mannligste verkstedet jeg har v\u00e6rt i. P\u00e5 pauserommet henger det plakater fra seint 1980 tallet med lettkledde (ogs\u00e5 nakne) damer, askebeger fulle av sneiper og \u00f8lflasker i hj\u00f8rnene. <\/span><\/p>\n

Mekanikeren kommer inn og sier at delene til bremsene m\u00e5 bestilles, og at det kan ta noen timer f\u00f8r de ankommer verkstedet. I mellomtiden s\u00e5 er han veldig gira p\u00e5 \u00e5 ta oss med p\u00e5 denne kroa for \u00e5 spise, det h\u00f8res ut som en fantastisk ide. Med en liten baktanke om at de sl\u00e5r i hjel Trulta og selger alle organene hennes p\u00e5 det svarte markedet s\u00e5 sier vi uansett ja til tilbudet hans. N\u00e5r vi ankommer kroa s\u00e5 dekker de opp et flott langbord til oss og serverer oss skikkelig god, tsjekkisk husmannskost og drikke, for et sted og for et folkeslag tsjekkerne er! Etter \u00e5 ha spist oss gode og mette ankommer vi tilbake til verkstedet, Trulta er ikke partert og <\/span>mekanikeren er ferdig med jobben. Han forklarer hva han har gjort og sier at han ogs\u00e5 har fikset p\u00e5 det elektriske anlegget i bilen. Alt dette har han gjort, og skal ha det som tilsvarer 2000 NOK i tsjekkiske kroner. Turneen kan fortsette og vi setter seil mot neste stopp p\u00e5 konsert lista. VI begynner bare \u00e5 le, fordi med s\u00e5 god mottagelse, invitasjon til kro og en superbillig jobb med Trulta, s\u00e5 var kanskje ikke dette veien til helvete, men begynnelsen p\u00e5 veien til himmelen.<\/span><\/p>\n

Skrevet av Kim Tr\u00f8br\u00e5ten<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er p\u00e5ske i Tsjekkia i \u00e5r 2011, det f\u00f8rste jeg husker er at det er god stemning i bilen, selv om det er iskaldt. Det stinker diesel og jeg er s\u00e5 sliten at jeg egentlig bare har lyst til \u00e5 legge meg \u00e5 sove. Men det med soving p\u00e5 den gamle tyskerveien i Tsjekkia … →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1798,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[48],"tags":[],"class_list":["post-2915","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-historiefortelling-tekst-og-retorikk"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p8FG8y-L1","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2915","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1798"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2915"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2915\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2932,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2915\/revisions\/2932"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2915"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2915"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2915"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}