![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-2.jpg\")
<\/p>\nS\u00e5 var v\u00e5r tid over. Etter \u00e5 ha bodd et \u00e5r i California, har tiden kommet da vi m\u00e5tte rette v\u00e5rt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene f\u00f8r v\u00e5r avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med v\u00e5re venner. Vi pr\u00f8vde en siste gang \u00e5 f\u00e5 oppleve s\u00e5 mye som mulig f\u00f8r v\u00e5r hjemreise. Fra g\u00e5turer i fjellet til rolige kvelder med venner og pizza. Mye skulle gj\u00f8res og alt sammen skulle skje med eksamener hengende over oss. Et sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de jeg og Ola sitter igjen med er: klarte vi faktisk \u00e5 gj\u00f8re America great agian?<\/p>\n
Eksamen traff hardt.<\/p>\n
<\/p>\n
Som maur p\u00e5 en piknik, kom den krypene opp for \u00e5 \u00f8delegge. Vi jobbet hardt med v\u00e5r dokumentarfilm som skulle filmes, redigeres og tilpasses for det generelle publikum, noe som var sv\u00e6rt strevsomt, men g\u00f8y. Ola jobbet hardt med \u00e5 bli den nye Andy Warhol med sine kunsteristiske fotografier av hender, og som de modellene vi er, s\u00e5 ble det mange bilder av oss. Vi holdt begge p\u00e5 med v\u00e5rt og det ble mange lange netter p\u00e5 biblioteket for \u00e5 studere. Likevel fikk vi sjansen i helgene til \u00e5 reise p\u00e5 noen turer.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-12.jpg\")
<\/p>\n
Vi fikk med oss Vegard og kj\u00f8rte til en nasjonalpark.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-og-V-final-4.jpg\")
<\/p>\n
Der skulle vi bestige et fjell i stekende varme, med kondorer flyvende over oss. Som de stolte nordmenn vi er, begynte vi \u00e5 klatre opp fjellet. Selv ikke en klapperslange p\u00e5 st\u00f8rrelse med en arm skulle stoppe oss fra \u00e5 n\u00e5 fjellet. Min diett har g\u00e5tt p\u00e5 amerikansk mat det siste \u00e5ret, s\u00e5 kondisjonen var ikke p\u00e5 topp. Jeg tror det eneste som hveste mer enn slangen var oss 3 mens vi trasket opp fjellkanten i 25 grader.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-og-V-final-3.jpg\")
<\/p>\n
P\u00e5 toppen av fjellet kunne vi nesten se helt til Stillehavet. Jeg og Vegard setter ikke like mye pris p\u00e5 gleden ved h\u00f8yder. Som Vegard sier, \u00abVi frykter ikke h\u00f8yden, vi frykter \u00e5 falle\u00bb Ola har ikke f\u00e5tt med seg at han kan falle, og l\u00f8per rundt som den fjellgeiten han er.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-10.jpg\")
<\/p>\n
Helgen etter dro vi p\u00e5 en «batting cage». Det er en sted der en maskin skyter baseballer p\u00e5 deg og du skal sl\u00e5 dem. Ballen kommer mot deg i 112 kilometer i timen, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 treffe dem. Baseball var noe vi alle begynte \u00e5 spille mere av, og vi kj\u00f8pte oss v\u00e5re egne hansker ogs\u00e5, bare for \u00e5 kunne kaste litt, utenfor der vi bodde. Veldig g\u00f8y \u00e5 bare st\u00e5 og kaste sammen med 3 andre.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-5.jpg\")
<\/p>\n
Det begynte \u00e5 sette seg inn i oss, noen m\u00e5neder etter at vi ankom til USA: Vi savnet norsk mat. Alt fra kj\u00f8ttkaker og poteter til Grandiosa og Urge. Gleden av \u00e5 spise fritert mat hadde d\u00f8dd ut for lenge siden og suget p\u00e5 vaffelhjerter hadde gravd seg ned i magen v\u00e5r. Om vi kanskje ikke gledet oss helt til \u00e5 forlate Monterey, s\u00e5 gledet vi oss iallfall til maten som var hjemme.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-8.jpg\")
<\/p>\n
Vi hadde begynt \u00e5 f\u00e5 med oss hvordan varmen hadde truffet Norge, og vi begynte \u00e5 glede oss til \u00e5 kjenne litt varme selv. Det var aldri kaldt der vi bodde, men riktig varmt ble det aldri heller. Med en jevn temperatur p\u00e5 17 grader kunne man aldri helt bli varm. Som de fagkyndige mennene vi er, kom vi fram til at det var noe miskommunikasjon med varmen vi ble fortalt om, og varmen som faktisk var.<\/p>\n
Det var en sorg \u00e5 m\u00e5tte ta farvel med mange av v\u00e5re venner der nede.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/blogg.hiof.no\/bik\/files\/2018\/06\/HO-final-6.jpg\")
<\/p>\n
Mange kan vi kanskje se igjen, men mange forsvinner nok til sine egne land. Det var et mareritt \u00e5 m\u00e5tte vaske seg ut av rommene v\u00e5re, da vi begge hadde samlet opp mye over \u00e5ret vi var der nede.\u00a0En ting vi har gjort mye av i California, er \u00e5 spre norsk innflytelse. Ved \u00e5 spre det gode ord om v\u00e5re skikker, kultur og eventyr har vi kanskje lokket noen amerikanere eller andre internasjonale til \u00e5 bes\u00f8ke Norge. Som vi s\u00e5 pent sier til oss selv: \u00abVi bruker bare litt retoriske grep, for \u00e5 promotere v\u00e5rt land\u00bb Med s\u00e5 mye promotering som vi har gjort der nede, skal vi ikke se bort fra en framtidig stilling som ambassad\u00f8rer eller diplomater. Ser vi tilbake p\u00e5 alle tingene vi gjorde I USA, vil jeg si at det har v\u00e6rt et helt fantastisk \u00e5r. Vi har f\u00e5tt sett og gjort s\u00e5 utrolig mye spennende p\u00e5 bare et \u00e5r, med s\u00e5 mange nye venner, opplevelser og inntrykk vil v\u00e5r tid i California v\u00e6re noe vi alltid kan se tilbake p\u00e5. P\u00e5 mange m\u00e5ter vil jeg si at vi gjorde America great agian, ettersom mangelen p\u00e5 litt norsk kultur hadde ebbet ut fra den amerikanske sjel. Vi delte v\u00e5r kultur og tradisjoner med dem, og fikk det samme tilbake, noe vi begge satte utrolig pris p\u00e5. Amerikanere er fantastiske mennesker og de vil alltid ha sin plass hos oss begge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
S\u00e5 var v\u00e5r tid over. Etter \u00e5 ha bodd et \u00e5r i California, har tiden kommet da vi m\u00e5tte rette v\u00e5rt blikk mot nord, og returnere tilbake til Norge. De siste ukene f\u00f8r v\u00e5r avreise bestod av eksamenslesing, og ta farvel med v\u00e5re venner. Vi pr\u00f8vde en siste gang \u00e5 f\u00e5 oppleve s\u00e5 mye som …