![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/blogg.hiof.no\/bmj\/files\/2020\/01\/thumb_COLOURBOX15715575.jpg?resize=320%2C213&ssl=1\")
<\/p>\n <\/p>\n
De nordiske velferdsstatene utfordres og mantraet whats in it for me ropes utover Europa. Der fellesskapet tidligere var b\u00e6rekraften i velferdsutviklingen handler det n\u00e5 om mindre fellesskap og mer individuelle l\u00f8sninger.<\/p>\n
Velferdsstaten b\u00f8r ta opp hansken som er kastet og etterse at kvaliteten p\u00e5 tjenestene er av en slik karakter at sp\u00f8rsm\u00e5let om whats in it for me aldri blir aktuelt. Om velferdsstaten ikke klarer det vil sosial ulikhet og usikkerhet \u00f8ke for alle. Et utrygt samfunn uten velferd f\u00e5r mange til \u00e5 velge andre steder \u00e5 bo.<\/p>\n
Vi har blitt velferdsshoppere og plukker l\u00f8sninger som passer oss p\u00e5 \u00f8verste hylle. Om v\u00e5re l\u00f8sninger er til beste for andre eller flertallet er underordnet. Derfor er det ikke overraskende at flyktningskepsis sprer seg i Europa. Selv om mange selv var flyktninger i Europa etter den andre verdenskrig og mange s\u00f8kte lykken i USA n\u00e5r det var fattigdom og manglende arbeidsplasser i Norden.<\/p>\n
Alle er en gang i livet avhengig av fellesskap. Derfor er det s\u00e5 viktig at vi ikke river de ned fordi det tar utrolig lang tid \u00e5 bygge de opp.<\/p>\n
La oss derfor heller se p\u00e5 hvordan vi kan modernisere de nordiske velferdsstatene ved bruk av velferdsteknologi, men gjerne ogs\u00e5 i samarbeid med n\u00e6ringslivet. Vesten beveger seg i dag bort fra industrisamfunnet og inn i det digitale kunnskapssamfunnet. La oss ta et offensivt steg med form\u00e5l om \u00e5 bygge samfunn basert p\u00e5 medmenneskelighet og et n\u00e6ringsliv som baserer seg p\u00e5 holdbare l\u00f8sninger.<\/p>\n
La oss begynne med utdanningssektoren. Dagens utdanningssystem er i liten grad tilpasset det digitale kunnskapssamfunnet. De ble etablert under industrisamfunnets fremvekst i den tid det fantes mange sagbruk, papirindustri og jordbruk. Mange av disse arbeidsplassene krevde ikke h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n
I det moderne samfunnet har mange av de arbeidsplassene som ikke krevde h\u00f8yere utdanning blitt erstattet av maskiner med h\u00f8y presisjon og effektivitet. Vi har en tjenestesektor som utfordres fordi lave l\u00f8nninger gj\u00f8r at flere velger andre arbeidsplasser med h\u00f8yere l\u00f8nn. Samtidig som v\u00e5rt velferdssystem beh\u00f8ver de kloke hodene.<\/p>\n
Vi m\u00e5 h\u00f8ye kvaliteten i skolen de f\u00f8rste \u00e5rene, noe som krever \u00f8kt satsing p\u00e5 de helseutfordringene mange barn sliter med. Som til slutt betyr at flere dropper ut av videreg\u00e5ende skole. Men la oss ikke stoppe ved \u00e5 h\u00f8yne kvaliteten. La oss ogs\u00e5 planlegge for \u00e5 gj\u00f8re skolen best mulig. En skole som maksimerer barns ressurser og gir de muligheter. Det er ogs\u00e5 noe som vil kreves av nordiske selskaper som \u00f8nsker \u00e5 konkurrere p\u00e5 h\u00f8y kvalitet og l\u00f8nninger. Istedenfor lav l\u00f8nn og lav kvalitet.<\/p>\n
Vi m\u00e5 finne klimasmarte l\u00f8sninger og produkter som passer inn i verdiene til barn og ungesom vokser opp.<\/p>\n
Det to store utfordringene klima og migrasjon blir ikke borte fordi vi blir mer selvsentrerte. Snarere tvert imot. Samfunn som bare er opptatt av seg selv eller innbyggere som ikke bryr seg vil ogs\u00e5 m\u00e5tte m\u00f8te v\u00e5r tids store utfordringer. Slik vi ser det kan og b\u00f8r l\u00f8sningen v\u00e6re sterke fellesskap. Men for \u00e5 f\u00e5 oppslutning om det er vi avhengig av en felles strategi og visjon.<\/p>\n
En utfordring de nordiske parlamentene i liten grad har klart \u00e5 m\u00f8te. Snarere har politikk blitt mer tabloid og populistisk. Der man f\u00f8r fant politiske l\u00f8sninger som skulle vare over tid velger man i dag ofte kortsiktige politiske l\u00f8sninger.<\/p>\n
Vi etterlyser en optimisme og visjon for fremtiden. De som har flyktet har med seg en kunnskap vi andremangler. De som har flyktet fra diktaturer vet hva som rammer individet n\u00e5r demokrati og velferd mangler. Det er derfor de kommer til v\u00e5re land. Vi kan ikke leve p\u00e5 hva vi har f\u00e5tt til tidligere. N\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 flere til \u00e5 fullf\u00f8re sin skolegang og kunnskapsreise.<\/p>\n
Samfunnet b\u00f8r investere i sin egen fremtid. B\u00e5de for \u00e5 ta steget inn i kunnskapssamfunnet, men ogs\u00e5 gj\u00f8re velferdsstaten bedre og skolen mer tilpasset det moderne samfunnet.<\/p>\n
Kanskje Nordisk r\u00e5d kan f\u00e5 sin renessanse og ny vitalitet der alle parlamentarikere i Norden finner en felles l\u00f8sning og nordisk id\u00e9 om hvor vi vil i fremtiden. B\u00e5de i forhold til klima, men ogs\u00e5 migrasjon.<\/p>\n
Norden har en humanistisk arv og tradisjon det er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5. I s\u00e6rdeleshet n\u00e5r det er utfordringer internasjonalt. Vi m\u00e5 se enkeltmennesket der andre ser flyktningstr\u00f8mmer. Vi m\u00e5 ivareta rettssikkerheten der andre velger raske l\u00f8sninger. Vi m\u00e5 tenke langsiktighet der andre stenger grensene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
De nordiske velferdsstatene utfordres og mantraet whats in it for me ropes utover Europa. Der fellesskapet tidligere var b\u00e6rekraften i velferdsutviklingen handler det n\u00e5 om mindre fellesskap og mer individuelle l\u00f8sninger. Velferdsstaten b\u00f8r ta opp hansken som er kastet og etterse at kvaliteten p\u00e5 tjenestene er av en slik karakter at sp\u00f8rsm\u00e5let om whats in …