Førjulskaos? LEAN er redningen!

Har vært en uke på NEON – konferansen i Tromsø – i lys og skygge av «veivisere i norsk organisasjonsforskning». Bedriftsledere og sykehusledere forteller om hvor bra det ble når man innførte LEAN som idé og verktøy i organisasjonen. LEAN, for dere som ikke har hørt begrepet, blir til norsk oversatt som veltrimmet produksjon. Her sitter jeg i Tromsø og drømmer om hvordan jeg kan få til dette i min egen organisasjon.

Først litt om LEAN. Dette er en idé eller verktøy som var populær på 90-tallet, og som er populær nå. LEAN er en filosofi, det er ikke et prosjekt men en levemåte. Det er visse prinsipper som er viktig: kontinuerlig forbedring, verdier og flyt i organisasjonen og ikke minst: LEAN har en verktøykasse og det er lett å lære medarbeiderne – et kort kurs, og alle kan det. LEAN er sentral innenfor bilindustrien og siden jeg studerer i Volvo-land må dette være midt i blinken.

Det største hindre for å ikke lykkes er vrange medarbeidere som sier: ikke oppfunnet her, jeg vet det allerede, bevis det for meg, vi er så spesielle, ikke min jobb, og vi kan ikke gjøre noe slik (Aune 1993). Og skal man lykkes må man ha tverrfaglige team, relevant opplæring, forbedringskultur og eierskap i ledelsen (Andersen 2016). Her jeg sitter i nord, langt fra hverdagens kaos, og ser at vi nærmer oss 1. desember, blir jeg motivert, ja, jeg brenner for LEAN. Aldri tidligere har jeg hatt slike forhåpninger til en veltrimmet julemåned, hvor alt går på skinner.

Med denne entusiasmen drar jeg tilbake hjem til min egen organisasjon. Det første som møter meg er et kaos av sko, sekker og klær liggende strødd i gangen. Jeg klatrer meg innover og ser mine medarbeidere ligge henslengt på sofaen og se på TV og foran PC dypt konsentrert om spill – åpenbart ikke effektive medarbeidere!

Her er det bare å ikke miste motet, for det er i krisesituasjoner at organisasjoner tar i bruke slike verktøy har jeg nå lært. Og hvis DETTE ikke er krise da vet ikke jeg. Snarrådig som jeg er roper jeg ut: HADDE DET IKKE VÆRT FINT OM DET VAR RYDDIG TIL JUL? «Um», hører jeg fra sofaen. Og siden medarbeiderne ikke har organisert seg i fagforening hopper jeg glatt over drøftingsmøter, og for å si det slik; som tidligere leder vet jeg at drøftingsmøte ofte betyr trøbbel. Det er der Aunes hindringer først dukker opp.

Jeg ER entusiastisk og LEAN ER forankret i ledelsen, altså meg. Jeg innkaller medarbeiderne til tverrfaglig møte hvor vi skal se på produksjonsflyten, hvem rydder sko, sekker og jakker? Hvem tar badet? Trenger noen relevant opplæring? Hvordan står det til med forbedringskulturen? Og svare jeg får er: Hva FÅR vi for dette? Jeg prøver meg med GLEDE over ryddighet og orden! Dessverre virker ikke medarbeiderne særlig entusiastiske. Jeg skal ut snart altså, så jeg har ikke tid til dette, sier en av medarbeiderne? Nå er det jo slik at alle var ENIGE om at det hadde vært fint om det var ryddig til jul! Det hadde sikkert vært fint det, sier IT-sjefen, men jeg har en avtale om å spille på nett så det passer ikke nå og forresten, kan vi ikke bare gjøre det som vi pleier?

Det sies at kun 30 % av alle organisasjoner lykkes med omstillinger – så slik sett er jeg ikke alene. Og de fleste organisasjoner går inn i nye omstillinger med nye ideer og verktøy – gang på gang på gang, det kalles visst organisatorisk glemsomhet.

Nå lykkes jeg åpenbart ikke denne gangen, men jeg har kjøpt en bok, LEAN IN 15 – THE SHAPE PLAN, den skal ligge under juletreet til meg selv, etter at jeg av erfaring vet at julen alltid blir fylt med for mye og god mat og drikke – og mitt neste LEAN prosjekt skal foregå uten involvering av mine medarbeidere – FOR JEG SKAL LYKKES!

LEAN IN 15

 

GOD FØRJULS TID TIL MINE LESERE!

 

Torbjørn og jeg

 For å si det slik, Torbjørn det har vært flere kunnskapsministre i mitt liv. Trond Giske traff jeg på herretoalettet på Barbeint i 94, Bård Vegard Solhjell på Øya i 09 og nå i dag vårt møte på Hotel Bristol i dag – fremstår som litt mer dannet, men altså alle gode ting er 3 og jeg er glad for at du er nummer 3.

Kunnskapsminister Torbjørn Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Isaksen

 Det ble et kort møte – dialogen var omtrent slik: Hei kan jeg ta et bilde av deg til bloggen? Torbjørn: Ja vil du være med? Nei, blir ikke det litt kleint, svarer jeg. Men husk les bloggen min på forskning.no.

Kanskje ikke en høyverdig dialog, så vi får ta resten av samtalen her – noen vil kanskje kalle det en monolog. Fra mitt ståsted er egentlig en monolog mye bedre !

Så Torbjørn:

Jeg forsker på utdanning og du står for ideene om utdanning- mulig våre veien skilles der.

Jeg skal nemlig forske på hvordan dine ideer som ‘verdensledende’ og ‘internasjonal’ påvirker vitenskapelige ansatte i universitet og høyskolesektoren, og jeg skal skjelne til hvordan våre naboland forholder seg til samme tema.

Jeg er redd for at ikke alle bejubler dine ideer, men en ting skal du ha: beskrivelse av ideene dine er utrolig vakre også skal jeg komme tilbake til hvordan de blir møtt på bakkeplan .

 Jeg setter opp en avtale her og nå: Bristol Hotell den 1 september 2020 kl 14 i baren – så skal du få vite mer.

 

 

Organisatorisk ulydighet – en helt vanlig dag på jobb

Vært ulydig på jobb – da er vi flere. En historie om organisatorisk ulydighet eller organizational misbehaviour.

Mandag mottok jeg er e-post fra rektor ved Høgskolen i Østfold vedrørende min blogg på forskning.no. Rektor verdsetter meget høyt at jeg nå er blogger og synliggjør meg og høyskolen på en god måte. Jeg er selvsagt utrolig glad for at rektor, har sett og tatt seg tid til å sende meg en mail om dette, jeg deler den selvsagt med mine kollegaer – men det haster jeg har viktigere ting å gjøre. SJEFEN min ble 6 år forrige uke og jeg må skrive ut invitasjoner til bursdag. Dette opptar min tid i dag, men selvsagt akkurat i dag har jeg glemt adgangskortet mitt og kopimaskinen stå der som en utilgjengelig nødvendighet. Da er det bare å involvere min kontorvenn Elin Strand Larsen i min ulydige atferd, for print må til (alltid kjekt å ikke være kjeltring alene). organisatorisk-ulydighet

Vi får hentet invitasjonen på nettet og nå er de klare til å printing. Selvsagt virker ikke printeren som er gjemt bort på et kopirom og dermed må vi ut i gangen for å begå denne handlingen. Det kan bety at vi må involvere andre tilfeldig passerende, og jovisst Professor Jan Ch. Karlsson befinner seg i området – «Jan vi skal bare begå litt organisatorisk ulydighet» sier jeg. Jan Ch. vet hva det er, han er vår fremste faglige ekspert på området. Jan Ch. har skrevet: «Den smidiga mellanchjefen» ett utdrag fra boka kan du laste ned her (Med tillatelse fra Jan Ch. Karlsson, ingen organisatorisk ulydighet her) den-smidiga-mellanchefen-av-jan-ch-karlsson

Akkurat i dag har avdelingen min hatt to prøveforelesninger i forbindelse med ansettelse av førsteamanuensis. Begge hadde sin forelesning om organizational misbehaviour, så det er langt fra bare et hverdagsbegrep, dette er forskning.

Hva ligger det så i organisatorisk ulydighet, jeg foretrekker den norske oversettelsen. Ackroyd og Thompson definere begrepet i boka si organizational misbehaviour: alt du gjør på jobb som du ikke skal gjøre (min oversettelse).

For eksempel når du sjekker facebook, tar en privat telefonsamtale, lurer deg unna, blir hjemme fordi du drakk litt mye i går. Sykemelder deg fordi du er lei, men også alvorligere hendelser som tyveri, korrupsjon, sabotasje og andre straffbare forhold. Men det er hverdagsulydigheten som er interessant, den vi alle gjør og kan kjenne oss igjen i. Den mest effektive og interessante formen (fra mitt forskningsståsted) er å følge alle regler til punkt og prikke, det medfører nemlig at produksjonen eller arbeidet bryter sammen etter kort tid. Det kan se slik ut: Finnes det prosedyrer for denne oppgaven, nei – da kan jeg ikke gjøre den. Eller står det i min stillingsbeskrivelse at jeg skal gjøre denne oppgaven, nei da kan jeg ikke gjøre den.

Jo Ese bruker begrepet «Gjemmekontor», et sted hvor du kan holde deg unna stress og mas. Jan Moren referere stadig til Bernt Hagtvet som engang sa: «Ironisk nok, hvis du skal gjøre noe på universiteter må du for all del ikke være på universitetet».

Hvorfor driver vi da med denne ulydigheten? Ackroyd og Thompson vektlegger at vi forsøker gjennom ulydighet å skaffe oss autonomi i arbeidshverdagen, trekke oss unna sjefens kontroll og overvåking. For en humoristisk versjon sjekk: Charlie Chaplin: Modern Times.

Jan Ch. Karlsson vektlegger i tillegg til autonomi også verdighet i arbeidssituasjonen, som motivasjon for ulydighet.

Heldigvis er det ikke ulydighet å skrive blogg i arbeidstiden, det har jo rektor sagt!