Å velge sjefen – en gylden mulighet på Høgskolen i Østfold. Jeg har tatt mitt valg – Unni er mitt rektorvalg!

hiof-valg2017-banner

Det er ikke ofte at man får velge sjefen sin, i de fleste organisasjoner velges sjefen av sjefene. Slik er det ikke nødvendigvis i akademia. Det er to modeller ute og går, enten valgt rektor eller ansatt rektor. Rektor ved Universitetet i Bergen og Oslo har skrevet et innlegg om debatten valg eller ansettelse av rektor – og deres hovedkonklusjon er at det ikke er noen store forskjeller ved utøvelse av lederrollen. Innlegget kan du lese her http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article49956.ece

Men tro ikke at Torbjørn (kunnskapsministeren) har gitt hele makta for styre og stell til ansatte og studenter. Han har gjennom finurlige og komplekse systemer sørget for styring og kontroll av hvert enkelt Universitet og høyskole uavhengig av rektormodell.

Å skulle velge sjefen gir mulighet til å følge en intern valgkamp ved Høgskolen i Østfold. Sist gang var det en kandidat, mens nå er det tre. Det gir i det minste større valgmuligheter – og det spennende er om dette gir et større engasjement? For hvem gidder vel å stemme når du kun har en stemmeseddel – det minner litt om land som vi naturlig nok ikke sammenligner oss med. Så skal man ha valgt rektor MÅ man ha flere kandidater!

De tre kandidatene er nåværende rektor Hans A. Blom, dekan Unni Hagan og dekan Harald Holone. Jeg vil påstå at Hagan og Holone har en utfordrende jobb med å danke ut nåværende rektor. For Blom har fått til mye ved høyskolen både på synlighet og ved å dra i land masterutdanninger innenfor lærerutdanningsfeltet. Rektor er oppmerksom når noen ansatte blir synlige i landskapet, det har jeg jo selv erfart med bloggingen min og Hans sin oppmerksomhet.

Så spørsmålet blir ligger skuta så trygt i farvannet at det er mest behagelig å gi skipperen roret på nytt eller trenger vi en justering av kursen?

Fra mitt ståsted tror jeg ikke det blir store omveltninger med ny rektor uansett hvem som blir den nye sjefen. Likevel vil jeg si hvorfor jeg stemmer på Unni og hva jeg ønsker å se av endringer. Unni har i sin presentasjon vært tydelig på reell likestilling, involvering av studenter som legger til rette for faktisk medvirkning og en kritisk holdning til New Public Management med tellekanter.

Hvorfor er likestilling viktig? Har vi ikke det i dag? Når man ser på kvinner og menn ansatt som dekaner, så er både kvinner og menn ansatt – dog med det tradisjonelle kjønnsrollemønstre som basis, kvinner på helse og utdanning menn på teknikk. Hva så med fellesadministrasjonen? Der er 7 av 10 er menn og kvinner innehar områder som bibliotek, arkiv mens menn har HR, forskningsdirektør osv. Og når både rektor og prorektor er menn så tegnes landskapet i tradisjonelle kjønnsrollemønstre – derfor ønsker jeg med en rektor som vil ta likestillingsperspektivet på alvor å løfte det opp.

Involvering av studenter mener jeg er utrolig viktig og henger sammen med utviklingen i sektoren hvor tendenser tyder på at universitet og høyskoler får mer preg av gjennomstrømmingsmaskiner og studiepoengtellere enn mulighet til danning og utvikling. Når Unni tar initiativ til stipendiatsamlinger hvor hun organiserer og stiller med rammer for sosialt samvær med faglig innhold – da opplever jeg at Unni legger til rette for mer Gemeinschaft (fellesskap) enn Gesellschaft (selskap/forretning). Med dette eksemplet tror jeg på Unnis faktiske engasjement og ønske om involvering av studenter.

En kritisk holdning til New Public Management burde være en selvfølge når ett av satsingsområdene til høyskolen er kritisk arbeidslivsforskning. Vi trenger en leder som kan dempe stadig nye initiativer til konkurranse, målstyring og tellinger. Vi trenger ledere i akademia som stiller kritiske spørsmål med hva dette gjør med sektoren, med kunnskapsformidling og dannelse for studenter. Vi trenger samarbeid og tillit så vårt engasjement og grenseløse jobbing får bære frukter over tid.

Høgskolen i Østfold er et godt sted å være, det gir mulighet og tilhørighet – uansett hvem som blir rektor tror jeg skuta ligger stødig i vannet – for meg trakk Unni det lengste kortet denne gangen!

Godt valg – stort engasjement – NÅ har vi flere valgmuligheter – NÅ har vi demokrati!

(Og forhåpentligvis har jeg ikke brent mine karrierebroer om rektor heter Hans eller Harald etter valget)

 

Røde tall i regnskapet etter jul? Balansert målstyring gjør livet lysere!

kortbruk

 

Dagens næringsliv forteller at på skarve 24 dager i desember ble kortene dratt 143,1 millioner ganger. For mange betyr det røde tall i regnskapet nå i januar. Vi drar kortet impulsivt før jul, opparbeider oss en god slump forbrukslån og så sitter vi og betaler frem til sommeren, da er vi så leie av dårlig råd og kun regnværsdager så lenge vi kan huske, at vi drar korte, drar til Syden og betaler på moroa frem til jul og så er runddansen i gang.

Når du har hatt det moro på lånte penger så er det vanlig å innføre innkjøpsstopp og sparetiltak. Jeg har jo hatt det i et halvt år allerede. Da har jeg gått rundt på vindusshopping og lengtet etter allslags innkjøp, alt jeg syntes jeg trenger og det er jo ikke småtterier heller. Ulempen med innkjøpsstopp er at livet blir så trist og grått, ikke noe moro og bare fokus på sparing, og det aller tristeste er at du ikke skal bruke pengene du sparer, du skal gi de bort til banken. Da er det lett å gå på en alvorlig sprekk, du trår over dørterskelen og går berserk. Du handler inn alt mulig og når du kommer hjem, gjemmer du alt innerst i skapet, med strategien at du skal lirke frem litt etter litt av innkjøpte sko, bukser, sykler og annet utstyr og late som det er gamle ting du oppdaget helt plutselig. «Ny sykkel» sier kanskje mannen min, «Neida» sier jeg «den har jeg hatt lenge, har bare ikke brukt den». Det kan gå veldig galt, særlig når regningene kommer. Bydelsdirektøren i Bydel Nordstrand erfarte det i 2004, da regnskapstallene allerede var blodrøde før desember og kredittkortet var dratt for 30 millioner allerede, er det mildt sagt ubehagelig da regningen fosse inn i løpet av desember. Det ramle ut sykehjemsplasser og annet rot fra skapene for ytterligere 20 mill. som ingen hadde regnet med. Da er det hardt å være leder.

Selv har jeg gått på en gedigen smell nå i desember, etter måneder med billigmiddag, og vindusshopping kjøpte jeg meg nytt hus. For når du først skal ta av er Bydel Nordstrand et godt forbilde.

Men jeg har lært nå. For jeg husker at det var da mange offentlige virksomheter som fant ut at man måtte finne en strategi for å unngå denne elendigheten. Strategien heter balansert målstyring. Balanser målstyring har fått mye pepper, men det er kun et ufortjent dårlig rykte.

Med balansert målstyring skal du finne ut om organisasjonen har andre mål enn bare den økonomiske bunnlinje som alltid er rød likevel. Har du andre mål så ser jo rapportene dine mye finere ut med en gang, masse grønt, en liten rød minus nederst på økonomi, men da er det jo ingen som ser den.

Så da gjelder det å være kreativ, hva kan vi måles på? I vår organisasjon er omdømme et selvsagt valg. Det du gjør da er at du sender et par julekort, gratulerer folk på facebook og noen dager senere ringer du de å spør om de kan bedømme omdømmet ditt, er jeg grei lissom? I løpet av en halvtime har du grønt på det målet. Et annet mål er service, hvor raskt svarer du på telefon, mail og andre henvendelser. Det er viktig med riktig timing når du skal måle service, ikke gjør det når kalenderen er full og du henger bakpå. Ta runden når det er stille og du vet du har respondert raskt og effektivt. Og slik fortsetter du med å lage mål, og husk igjen det finnes ikke grenser for kreativitet.

Så når du tar opp skjema for balansert målstyring innimellom og ser på alle måltallene så ser du mest grønt og en liten rød men det er jo bare på økonomi. Siden du har vært så flink er det grunn til å feire og ingen negative tiltak trengs settes inn, så da er det rett på innkjøpsrunden.

Balansert målstyring gjør livet lysere og morsommere – dessverre det blir ingen arv på dere unger!