1.2 Expert Interview

Who was interviewed? 

  1. A mother of two, who has a child in 2nd grade, and one in kindergarten. 
  2. A female teacher with many years of experience, who now is mainly teaching kids with special needs in 1.-4. grade. 

 

Where was the interview conducted? 

  1. The first interview was conducted at the college university of Østfold, in a group room. 
  2. The second one was conducted at the school, in a group room, where the teacher works. 

 

How was the interview conducted? 

All of the group members contributed to making the questions. Before the interview we separated responsibilities among the people in our group. Primarily, one person was asking the questions, but the others could ask questions one by one afterwards.

For both the interviews we showed appreciation for the person’s time, and guided them through the processwhat we wanted to know and that we had some questions about their experiences and thoughts. They signed the consent form which gives them anonymity, and which tells them the sound record will only be used by us and will be deleted afterwards. 

We started the recording, asked our questions and showed interest by nodding or confirming what they’ve told us. At first, we asked some of our predefined questions, and depending on what the person said, we asked some questions that came to mind. This way it would become more of a natural conversation, and also a semi-structured interview. 

Afterwards, we once again thanked them for their time and asked if they wanted to continue to participate in the project – for further, upcoming tasks.

 

What was the theme(s) of the interview? 

The communication between teachers and parents, and each of the parties experiences. 

 

Why was the theme(s) chosen? 

The theme was chosen in order to get personal input on the communication between the teachers and parents. In addition, we chose it to explore people’s own experiences and what they might find challenging about the information flow. 

 

Interview Guide (questions) 

  • How do you communicate with the parent(s)/ teacher(s) of your pupils? 
  • What do you as a parent/teacher think about the existing communication system between the parent and teacher? 
  • Does the teacher/parent provide enough information about your child/pupil? 
  • Do you have time to attend all the teacherparent conferences? Do you feel like all parents have the time to attend all the teacher-parent conferences? 
  • What is challenging about the everyday communication between parents and teachers? 

Parent questions

  • Hvordan kommuniserer du med lærerne til barnet ditt? 
  • Hva synes du om det nåværende kommunikasjonssystemet mellom foreldre og lærere? 
  • Hva synes du er utfordrende med den hverdagslige kommunikasjonen mellom foreldre og lærere? 
  • Synes du at lærerne formidler nok informasjon om barnet ditt? 
  • Har du tid til å komme til alle foreldremøter, og lignende? 

Teacher questions

  • Hvordan kommuniserer du med foreldrene til elevene dine? 
  • Hva synes du om det nåværende kommunikasjonssystemet mellom foreldre og lærere? 
  • Hva synes du er utfordrende med den hverdagslige kommunikasjonen mellom foreldre og lærere? 
  • Synes du at foreldrene formidler nok informasjon om barnet deres/eleven? 
  • Føler du at alle foreldrene har tid til å komme til foreldremøter, og lignende? 

 

Transcription 

The First Interview: The Parent

Kan du fortelle meg hvordan du kommuniserer med lærerne til barnet ditt? 

SMS eller e-post.

Og hva synes du om det nåværende kommunikasjonssystemet mellom deg og lærerne? 

Syns ikke at det fungerer bra, og syns at det skal forbedres. 

Hvordan synes du det kan forbedres? 

Jeg skulle ønske det var en plattform for å kunne dele informasjon, og som i barnehagen hvor den yngste sønnen min går, så får vi noen ganger bilder og info om hva som skjer på en app. Noen ganger får vi ark med info fra skolen, men det er mer generell info om ting som skal skje. Så de kunne kanskje sette av en tid hver uke hvor de sender ut et kort “newsletter” med hva som har foregått den uken som gjelder mitt barn eller generelt, sånn at vi blir bedre oppdatert. 

Hva synes du er utfordrende med den hverdagslige kommunikasjonen mellom foreldre og lærere? 

Det er litt upersonlig, og det er vanskelig å få tak i dem fordi de kun har jobbtelefon. Sønnen min går på skole og er flyttet til et midlertidig lokale så vi har ikke det daglige møtet, fordi vi må sette de på bussen og så kjører de. Og i fjor hadde vi bedre kommunikasjon fordi vi så læreren hver dag. 

Det blir altså ikke formidlet nok informasjon om barnet ditt? 

Nei, det blir det ikke. 

Når det er foreldremøter og konferansetimer, har du tid til å være med på alt? 

Ja, men vi bytter litt på det, noen ganger er jeg med, men nå er det litt vanskelig fordi det er så langt unna. 

Så, når det er foreldremøte er det én av foreldrene som møter opp? 

Ja. 

Er dere flinke til å medføre informasjonen til hverandre eller skal læreren gi et sammendrag til begge foreldrene som f.eks. sendes på e-mail? 

Det hadde vært fint, fordi samboeren min han glemmer litt, og det var foreldremøte i går og da var han tilstede. 

Så du skulle ha ønsket at selv om ikke alle foreldrene hadde møtt opp, så ville alle foreldrene kunne ha fått den samme informasjonen selv om du ikke var der personlig? 

Ja. 

Føler du at læreren holder deg godt oppdatert om hvordan sønnen din har det daglig på skolen, eller om sønnen din har god eller negativ oppførsel? 

Nei, det gjorde de i fjor, men nå så hører vi stort sett ingenting med mindre vi sender en melding. Så jeg vet at andre i klassen har problemer med å få tak i læreren, fordi jobbtelefonen hennes fungerer ikke, så hun får ikke beskjed. 

Så du har ingen måter å kontakte de privat, kun i jobbetiden? 

Ja, i fjor kunne vi kontakte de på deres private telefon, men i år så har de fått jobbtelefoner og da svarer de kun i jobbetiden, og da er de stort sett opptatt med å være lærere. 

 

The Second Interview: The Teacher

Først, så kan jeg spørre deg om du er kontaktlærer …? 

Jeg har en stilling som er litt miks. Jeg er ansvarlig for intensiv opplæring, som dekker 1.-4.trinn. Primært nå er jeg på 1.-2.trinn i forhold til det da, og med de ressursene jeg har, så har jeg fem timer i uka. Så nå jobber jeg med å lage gode grupper i forhold til nivået de er på. Mange har jo ikke lært alle lydene ennå, og klarer ikke å sette lyder og bokstaver sammen, og så er vi på veldig tidlige lesestadiet og sånt. Så det er mye å jobbe med. Nå driver jeg med [spesial pedagogikk] på flere av elevene jeg har hatt siden 1.trinn. Dette er 3. trinn da, følger noen kjente elever der, primært med lesing; lesing og matte. Og så har jeg også- fordi jeg fyller opp for en kontaktlærer som har bibliotekansvaret her på skolen. Så når ho har bibliotektid, så har jeg engelsk på begge- eller hele trinnet, og så har jeg norsk og matte. Så sånn timelærer da, så jeg har på måte ikke en kontaktlærerstilling. Men jeg er jo, i bunn og grunn, førskolelærer med masse tilleggsutdanning, [spesial pedagogikk], og masse fag oppe på der igjen, men norsk som greia mi. Så der er min bakgrunn da, pluss at jeg har jobbet like mye i barnevernet og psykiatri som skolen, men nå har jeg jobbet noen år, så det ca. 15 år på hvert sted. 

Så, mens du har jobbet nå da på 1.-4. trinn, har du hatt noe kontakt med foreldrene til elevene dine? 

Det har jeg, men eh- eh, ikke i det settet her, fordi jeg har på en måte alltid vært student eller hatt andre typer oppgaver, men jeg har vært kontaktlærer tidligere. Og da har jeg vært kontaktlærer fra 1.-4. trinn, bare at det er en stund siden. 

Så, hvordan kommuniserte du med foreldrene da, når du var kontaktlærer? 

Eh, jeg hadde- hvis jeg skal summe meg litt tilbake til da jeg sist hadde 1.klasse, så var det veldig ofte jeg hadde veldig ofte kontakt. Det kunne vært i morgensituasjon, bringing, og så den daglige praten. Men det er alltid sånn at det er noen som kommer mer frampå enn andre i forhold at de har mer behov for å snakke mer med lærerne enn ellers og sånn. Men det er mer på sånt detalj-beskjed-nivå. Det er ikke da du tar de store samtalene på en måte, det rekker du ikke heller. Og det var rett og slett litt uryddig også, fordi at når du skal ta imot klassen din, så har du nok med å hilse inn barn, ikke være på mange nivåer samtidig i hodet, ikke sant, da blir det jo ikke noe særlig kommunikasjon ut av det. Men det kunne vært sånn- det var oftere kontakt i hvert fall med de yngste.  

Eh, og så har vi jo obligatoriske utviklingssamtaler. Vi har jo mobil: beskjeder og mail, ikke sant, så det her slusa seg litt ut. Hva får du på mail, hva får du på mobil, kanskje fravær, «ungen min har gått litt senere hjemmefra i dag, pass på at de kommer. Kan du gi meg beskjed når de kommer.» Den biten der. Til litt mer alvorligere livshendelser og andre type ting som er viktig at læreren får greie på om barns liv da og situasjon. Eh, telefonsamtalen eller direkte som her nå, møter eller på mail, så det var flere kanaler da.

Hva synes du om det kommunikasjonssystemet? Synes du det var bra, eller om det er noe som burde bli forbedret? 

Eh, hvis det går på det sikkerhetsmessige, så synes jeg det var litt dårlig å ha min mobil som jeg alltid måtte sørge for var der, i forhold om barna kom på skolen eller ikke. For vi har jo et ansvar om å vite om barnet er sykt, eller om det er- så nå er har jo alle kontaktlærere egne telefoner som hører til klassen. Jeg tenker at det er en gave. Vi er sent ute med det, for vi fikk det først nå. Veldig bra, for da har vi den sikkerheten igjen i forhold til hvorfor barna er vekk og sånt. 

Eh, men [kommunikasjonssystemet] var bra, jeg tenkte vel aldri over det, for det var bare sånn det var. Jeg savnet ikke noe annet da, tror jeg. Men det er klart, eh, foreldre er forskjellige og så klart, jeg skulle ønske at noen kom litt før til meg, ved å gi et hint da «jeg trenger en samtale med deg om noe» eller «hvorfor er barnet som det er på skolen?». Sånn at man kanskje hadde forstått situasjonen bedre- vært mer tilpasset i forhold til barnets situasjon da. For barn reagerer jo når det er ting i livet, og det eh- men vi sier jo i fra at vi vil ha beskjed. Men noen ganger så tenkte jeg «oi, det her skulle jeg gjerne ha visst, ikke sant.» Jeg fikk faktisk en «faren min er død, han.» … Det skulle jeg faktisk ha visst… Vi har lesebøker med sånne temaer. Jeg vil gjerne kjenne klassen min før jeg tar det som et leseeksempel på en måte. Sånne tingen, ikke sant. Så kommunikasjonen kan jo aldri være god nok, men det er viktige ting å vite om. 

Så, det er noe av det som er utfordrende ved den hverdagslige kommunikasjonen? Sånne ting? 

Mhm. 

Hvilke måter foretrekker du å kommunisere med foreldrene? Er det liksom person til person, foreldremøter, eller er det sånn en daglig mail eller melding? Som du foretrekker? 

Det kommer helt an på hva det skal kommuniseres om. Jeg tar veldig gjerne møte- det møtet. Fordi at det andre er- du må tolke litt da, i meldinger og mail og sånn. Men har man en klar avtale på hva man skal melde ifra om på mobil: fravær, enkle ting, glemt boka. Hvis du har en unge som er litt stresset for at du snakker om å ta opp boka og så har den ikke husket boka, så kan man godt få den beskjeden da. Eh, selv om det ikke er så viktig, så er det noen unger det er veldig viktig for. Man kan jo gjøre sånne individuelle avtaler med foreldre, men da må man jo ha tatt den samtalen, som man gjerne tar på høsten. Med nye elever så ønsker jeg å komme fort inn i samtalemodus med foreldre, gjerne med et treff. Jeg vet ikke, det å sitte ned og kjenne litt på folk, synes jeg er litt ålreit. Så får de en feeling for meg også. Det er en god ting å gjøre. 

Men når du har møter, føler du at begge foreldrene prioriterer å komme, eller føler du ofte det er en part som dukker opp? 

Det er gjerne én part, eh, men jeg sier alltid ifra der det er skilte hjem at begge foreldrene har lov å komme, men at de kan komme hver for seg. Jeg har vært gjennom den biten selv, det er ikke bare å sitte sammen i en samtale med læreren hvis man har gått fra hverandre. Men da åpnet jeg opp for begge deler. Men det er klart, har du 24 elever og mange skilte hjem, så får du mange møter. Men man må jo tilpasse seg situasjonen, tenker jeg. Jeg har aldri sittet med klokka da, selv om man sier- man har jo denne halvtimen på samtalen, men møtet skal man kunne ta. Jeg vil gjerne være litt åpen på det, «bare kom». Vi gjør avtaler, og får vi det ikke til en gang, så får vi det til neste gang. Men min tid er også viktig, så jeg vil gjerne få beskjed. Du sitter ikke der gang på gang, bare venter og ingen kommer, det gidder vi ikke. Men det skjer ikke så ofte, egentlig. 

 

Analysis and summary of findings with quotes 

Both parties answered our questions, including those we came up with during the interview. The parent said she mainly communicated with the teacher through e-mails and text messages. However, she isn’t satisfied with the way they communicate, because the contact is impersonal and infrequent. 

She says she “has problems getting in touch with the teacher, because the teacher only has a work phone , and [the teacher] doesn’t get the messages”.  

The parent wants an application or platform where teachers can share information with the parents, such as sending general information. In her opinion, the teacher needs to be available more hours a day than just during work hours. The teacher however thought that getting a work phone has been a nice change, meaning that they are only available during work hours. Also, the teacher felt that having her own phone charged and available at all times was a burden.

“For security purposes, I think it’s bad for me to always make sure my [private] phone is there, to check if a child has arrived at school or not,” the teacher says.

Both parties agreed that they want a more personal way of communicating.

“It’s a bit impersonal, and it’s difficult to reach [the teacher] because they only have a work phone,” the mother says. 

The parent and the teacher preferred to communicate over face-to-face meetings so they could get a better understanding, but the parent thinks it should be more often.

The teacher points out “it’s important to set a time for important conversations beforehand, and not take those conversations during a chaotic morning, since the teacher’s focus should primarily be on the kids. Also, the teacher should be notified of important things happening in a child’s life.”

She also says they differentiate what type of messages they should get over e-mails, the phones, and the direct face-to-face meeting. 

When we brought up the teacher-parent conferences, both sides agreed mostly only one parent show up. As the teacher had experienced, she was open for both parents to come separately if they aren’t together.

The mother said, “it would be nice [to get a summary of the meeting sent on e-mail to both parents], because [the father of my son] easily forgets things.

What we thought was the most interesting part was the application/platform the mother suggested. This is something we would like to look more into in the further parts of this project. 

 

martho