2. Define your research questions

 

  • Hvilke metoder har vi brukt og hvorfor? 

Vi valgte Affinity Diagram som vår metode denne gangen. Vi evaluerte hvilke metoder som ville gi oss det beste svaret i vår undersøkelse. Affinity Diagrammet var mest oversiktliggitt oss mulighet med å kartlegge over neste steg i prosessen. Vi føltes som det beste valget til å finne kontekst mellom våre samlede post-its. Digitale post-its naturligvis, for å spare på miljø. Fordi vi ønske å redde Amazonas like mye som nestemann. 

  • Hvordan brukte vi metodene som var valgt? 

Først skrev vi digitale post-it notes ved hjelp av en nettside, her skrev vi forskjellige utfordringer, fordeler, og potensielle løsninger. Dette ble gjort i omtrent i en halv time. Så gikk vi gjennom post-it’ene og plasserte de i grupper samt slo sammen de idéene som var like.

  • Resultatet av afinity”-diagrammet, empatikartet, eller innholdsanalysen 

Kartet ga oss en visuell representasjon av våre tanker rundt temaet vi hadde valgt.
Vi idémyldret og kom fram til at det er tre hovedgrupper i post-
it´ene som er underliggende “barn og digitale læringsplattformer”.

Første var utfordringer; mest knyttet til barns evne til å kunne bruke digitale verktøy på en god og effektiv måte, så vel som voksnes kompetansenivå til å lære bort til barna.

Alle utfordringene kom vi fram til ved hjelp av empati-fasen, for eksempel:

«Motorikken til elevene vil bli svekkes grunnet minsket bruk av blyant og papir» var et resultat fra vårt ekspert-intervju.

«Teaching would get poorer, and more miserable, and motor skills would not be developed properly, and some classes such as music, art and physical education cannot be properly learned over digital media.»
– Nikolina Petrović

 

«Lærernes digitale kompetansenivå er per dags dato veldig variert« er et resultat fra Litteratur-søk prosessen og våre kulturelle prober. Mer spesifikt probe nummer en.

«For stor kompetansevariasjon på ansatt og ledernivå i virksomheter og mellom virksomheter.»
– Strategi for digital læring i barnehage, skole og oppvekst 2017–2020, Drammen Kommune.

 

Den andre gruppen var positive sider relatert til utfordringen, vi tok det
viktigste fra idémyldringen og matchet det med hvilken utfordring vi kom fram til.

 

Vi diskuterte mellom oss og kom fram til korte spesifiserte positive sider direkte relatert til utfordringen. Takket være sticky-veggen vår kunne vi formulere svarene våre etter hva alle tenkte og dette hjalp oss mye etterhvert som vi kom fram til en klarere definisjon av vår problemstilling.

Den tredje er konstruktive områder relatert til begge, hvilke mulige løsninger som kan implementeres og hvor det er rom for forbedring.

Det var denne delen som gjorde at vi fikk finpusset problemstillingen og kom fram til resultat samtlige var enige om. Vi vil poengtere at intervjuet var den mest effektive metoden i denne sammenhengen da vi kunne stille direkte spørsmål til en som har en god fot innenfor samme felt som vi har valgt å fokusere på samt det var intervjuet som ga oss en god mengde data som vi deretter brukte til å sammenligne og matche med dataene vi allerede hadde samlet fra litteratur-søket.

En klar definisjon av problemet som vi vil jobbe med fra nå av (logically deriving from the results of the methods presented above) 

Etter idémyldringen og ved hjelp av diagrammet kom vi fram til at vi videre vil utforske hvordan kan barneskole-elever utnytte digital kompetanse i klasserommet?