1.1 Exploration through Literature Search

Dokumentering av litteratursøket:

Gruppen bestemte seg for å undersøke nærmere rundt hvordan inneklima påvirker livskvalitet og læreevne til studenter og forelesere. Målet var å finne ut hva andre studenter mente om denne saken, og hvordan dette påvirker deres undervisnings hverdag.

 

Gruppen satte seg ned og bestemte seg for noen nøkkelord som var relevante for å komme frem til den riktige informasjonen i forhold til problemet. Her valgte man å bruke Google sine operatører. For eksempel ble det søkt på student AND inneklima, høgskole AND inneklima. Og for å finne problemene dette medfører søkte vi videre på student AND inneklima AND problemer. For å finne hvordan dette kunne forbedres ble søket omgjort til student AND inneklima AND problemer AND løsning. Til slutt skulle søket vise hvilke teknologier som kunne bli brukt for å forbedre problemet. Da søkte gruppen videre på student AND inneklima AND problemer AND løsning AND teknologi.

 

Gruppen fant informasjon som kunne hjelpe til å svare på problemet som ble fremstilt. Det ble valgt ut ti sider som var de mest relevante for problemet, disse finner du i kildebeskrivelsen. Det ble valgt en side fra Elmagasinet som tok for seg en løsning på problemet. Ved hjelp av en app kunne brukerne få svar på hvordan inneklimaet på skolen var. Her har faktisk studenter fra Høgskolen i Østfold bidratt i utviklingen. Den andre nettsiden handler om en forsker på NILU – Norsk institutt for luftforskning, som tar for seg hvordan ventilasjonen er i skoler og kontorer. Den tar også for seg hvordan dette påvirker studentenes hverdag med innspill fra inneklima.

 

Gruppen har valgt ut to sider som er mest relevant for problemet. Det er en side som er basert på forskning og en side som er basert på studentenes syn på problemet. Det var disse to sidene som hadde den mest relevante informasjonen og en løsning på hvordan studentene og lærerne kan være med å bidra til å forbedre problemet. På denne nettsiden får man høre om hvordan en gruppe med studenter har hatt problemet, vi ønsker å finne ut mer om og kanskje etterhvert løse. Studentene kom frem til en løsning som gjør kommunikasjonen mellom student og ekspert som kan forbedre problemet.

 

På den andre nettsiden får man vite mer om en forsker sitt syn på problemet, og hvordan hun mener dette påvirker studentens hverdag. Dette er en mer vitenskapelig side da en forsker kan være veldig troverdig. Hun tar for seg problemet meget grundig, og viser til metoder som kan forbedre problemet for eksempel i en forelesningssal. Dette er to gode eksempler som belyser problemet vi vil finne ut mer om, og kanskje også etterhvert finne gode løsninger for.

 

Litteratursammendrag:

Funn underveis:

I søkene etter forarbeidet ble det funnet ut at de beste søkeordene å bruke var; student AND inneklima AND skole, samt elev AND inneklima AND skole. Her fant gruppen et flertall av kilder som er brukt i rapporten. Etter en kort sammenligning av kildene, fant gruppen ut at årsaken til den dårlige luften er den samme. Det er veldig dårlige luftemuligheter i forhold til rom arealet og underdimensjonerte ventilasjonssystemer. 

 

Utfordringer funnet i informasjonsflyten:

Informasjon hentet fra Astma- og Allergiforbundet og Utdanningsdirektoratet viser at skolebarn hver eneste dag bruker ti til femten kilo luft. (Astma- og allergiforbundet, 2019, og Utdanningsdirektoratet, 2018)  Dette viser til hvor viktig tematikken faktisk er. Det ser dessverre ut til at informasjonsflyten og rutinene rundt temaet mellom skoleadministrasjonen og studenter og/eller lærere ikke alltid fungerer optimalt. Samtidig finnes det særdeles mye forskning rundt temaet. Noe som også gjør det enkelt å finne informasjon på internett. Et raskt Googlesøk gir utallige muligheter. Internettets informasjonsflyt gjør det derfor til et av de beste stedene å gå for å finne det man er ute etter. 

Klasserom

/ Foto hentet fra Utdanningsdirektoratet, skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no.

 

Hensikten med ventilasjon er å fjerne forurensninger i luften som for eksempel støvpartikler, avgassinger og fuktighet, samt å tilføre frisk og ren luft. Dette er svært viktig for vår helse. Dårlig eller mangelfull ventilasjon kan gi barnehagebarn, elever, lærere og andre brukere helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, øket irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner. (Utdanningsdirektoratet. 2018)

 

Mulige forbedringer:

Dårlig eller mangelfull ventilasjon kan gi elever, lærere og brukere helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, øket irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner. Tilfredsstillende ventilasjon og luftskifte er også av stor betydning for konsentrasjon, yteevne og produktivitet. (Astma- og allergiforbundet. 2016)

“De som går på en ny skole, får et vesentlig bedre læringsmiljø, sier forsker Steffen Petersen ved Universitetet i Aarhus”.

 

Klasserom

/ Foto hentet fra Astma- og allergiforbundet, naaf.no.

 

Studenter og forelesere er avhengig av tilstrekkelige mengder med frisk uteluft, for å fungere optimalt i skolen. Inneklimaet spiller en stor og vesentlig rolle i hver students hverdag med tanke på helse, trivsel og funksjoner som læringsevne. Dårlig ventilasjon og mangel på utluftning er to store faktorer som bør tas hensyn til. Forurenset inneluft må ventileres ut av bygget på lik linje som at vi får tilstrekkelig med friskluft utenfra og inn i bygget. Mange faktorer spiller inn for å utvikle et dårlig inneklima, men hovedsakelig er det luft med oksygen som er alfa og omega for et godt innemiljø.

 

Oppgaver og rutiner kan utføres for å bedre miljøet betraktelig. Enkle grep som gode rutiner rundt utluftning av rom, med faste tider for å åpne og lukke vinduer hjelper til med en rask og effektiv gjennomlufting. Ventilasjonsanlegg må vedlikeholdes og driftes på riktig måte av fagkyndige, da vi er avhengig av at dette systemet fungerer optimalt og fjerner forurensninger vi puster inn som avgasser og fuktighet. Ytterklær som jakker og kåper burde oppbevares utenfor undervisningsrom da disse avgir mye støvpartikler, som vi igjen puster inn. Innesko bedrer innemiljøet betraktelig, men dette er et punkt det er vanskelig og ta hensyn til i de større skolene. Organisk avfall bør kastes i riktige beholdere som igjen tømmes daglig, samt kildesortering. Rengjøring av undervisningsrom og fellesarealer trenger gode rutiner rundt en god og effektiv rengjøring. 

 

Luftfuktighet kan måles.

«CO2 er en indikator på luftskifte/ventilasjon der det oppholder seg mange personer. Høye verdier indikerer mangelfullt luftskifte/ventilasjon. CO2-verdier under 1000 ppm er akseptabelt nivå i forhold til forskrifts normene.» (Tekna, 2019)

 

Tørr inneluft stammer sjeldent fra lav luftfuktighet, men vanligst fra mye svevestøv i luften som følge av dårlig rengjøring. Luftfuktighet måles etter hvor stor andel vanndamp det er i luften og under fyringssesongen kan luftfuktigheten økes om temperaturen senkes.

 

Eldre bygninger har ofte dårlig isolerte vegger og i disse tilfellene er det veldig viktig at tak og vegger ikke er dekket til, slik at det ikke oppstår muggsopp og kondens. Nyere skoler derimot, har ofte bedre inneklima grunnet nye strengere bygningslover. (Utdanningsdirektoratet, 2017) 

 

Etter litteratursøkene gruppen har gjennomført, har gruppen funnet flere personer som har forsket og dokumentert nettopp om dette. Dette er et utbredt problem i store deler av landet, som flere forskere som sagt har sett nærmere på. Helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, økt irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner kan forekomme av dårlig ventilasjon. I de fleste tilfeller er det dårlige inneklimaet årsak av for dårlig utlufting. Dette i stor grunn av eldre bygg som er dårlig isolert og har for lite luftemuligheter med tanke på dører og vinduer samt ikke nok effektive ventilasjonsanlegg. I tillegg til dette kan den dårlige luften skyldes dårlig rengjøring, åpne avfallscontainere og mye mennesker som igjen fører til mye svevestøv i luften. 

 

Små enkle grep kan gjennomføres for å bedre hverdagen til studenter og forelesere betraktelig, med tanke på livskvalitet på skolen. Herunder kan man nevne bruk av innendørssko, og å henge fra seg ytterklær på gangen før man går inn i undervisningsrommet. Gode rutiner for gjennomlufting kan også bedre situasjonen. (Astma- og allergiforbundet, 2016) Dette er grep skoler uten gode nok luftemuligheter eller ventilasjonsapparater burde kunne benytte seg av. Konsentrasjon er meget viktig for å få en effektiv og lærerik hverdag med mest mulig utbytte. 

 

Utlufting av forurenset luft samt innslipp av uteluft, bør reguleres regelmessig og til visse tidspunkter for best mulig resultat. Det er svært viktig at ventilasjonssystemene på stedet er i orden og følger servicer og rengjøring slik at disse opererer best. Rengjøring er også en faktor som spiller en stor rolle for miljøet, og det er nettopp derfor det er svært viktig med gode rutiner rundt renhold og vedlikehold av stedet. Avfallshåndtering er et punkt mange har mulighet til og gjøre forbedringer på, da riktig håndtering av avfall er viktig for miljøet samt samfunnet vårt.

 

Referanser: 

Utdanningsdirektoratet. (2018) God inneluft i skoler og barnehager. Tilgjengelig fra:

http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/281/God-inneluft-i-skoler-og-barnehager

 

Utdanningsdirektoratet. (2017) Presterer bedre med frisk luft i klasserommet. Tilgjengelig fra: http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/artikkel/277/Presterer-bedre-med-frisk-luft-i-klasserommet 

 

David. P. Wyon. (2013) How Indoor Environment Affects Performance [pdf]. Tilgjengelig fra:

https://pdfs.semanticscholar.org/9493/fc10c5c75e8afab2d0eb4fecb18a91bcc6d2.pdf 

 

Monika Frontczak, Pawel Wargocki. (2011) Literature survey on how different factors influence human comfort in indoor environments. Tilgjengelig fra:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0360132310003136 

 

Christine F. Solbakken. (2016) Forsker for bedre inneklima på skolen. Tilgjengelig fra:https://forskning.no/kjemi-klima-partner/forsker-for-bedre-inneklima-pa-skolen/390129 

 

Tekna. (2019) Inneklima og luftkvalitet for studenter. Tilgjengelig fra:

https://www.tekna.no/student/studenters-inneklima-og-luftkvalitet/ 

 

Elmagasinet. (2016) Smartere bygg med student app. Tilgjengelig fra:

http://www.elmagasinet.no/Nyheter/Vis/Smartere_bygg_med_student-app/868307ff-e210-478b-92be-478757df9c25 

 

NILU – Norsk institutt for luftforskning. (2016) Forsker for bedre inneklima på skolen. Tilgjengelig fra: https://www.nilu.no/2016/10/forsker-for-bedre-inneklima-pa-skolen/ 

 

Lovdata. (2016) Opplæringsloven. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 

 

Astma- og allergiforbundet. (2016) Luft og ventilasjon. Tilgjengelig fra:

https://www.naaf.no/fokusomrader/inneklima/inneklima-i-skoler/ventilasjonluftskifte/ 

 

One thought on “1.1 Exploration through Literature Search

Comments are closed.