2.0 Define your research questions

Tilknytningsdiagram

Ut i fra de forskjellige metodene: empatikart, tilknytningsdiagram og innholdsanalyse, valgte gruppen å lage et tilknytningsdiagram for å formidle tidligere funn. Dette ble valgt fordi det passet best til vår problemstilling, og fordi gruppen har mottatt og funnet såpass mange forskjellige synspunkter på problemet. Det blir lettere å samle all informasjon ved hjelp av et slikt tankekart, da mange av funnene har relasjoner til hverandre. 

Gruppen gikk først igjennom resultatene fra litteratursøket, og skrev inn disse i tilknytningsdiagrammet. Her ble det plassert ut: “Artikkel om forsker som vil forbedre problemet” og “Artikkel om en gruppe som lagde en app for løse problemet”. Deretter gikk vi igjennom resultatene fra intervjuene, og plasserte så disse i diagrammet. “Intervju av Statsbygg”, “Intervju av student”, og “Lite informasjon på skolen”. Til slutt gikk vi igjennom de kulturelle probene, og la også inn disse resultatene i det samme diagrammet. “Lagde oppgaver for å finne ut hvor bevisste studenter og ansatte er om temaet”, “Svar på kulturelle problemer” og “Studenter og forelesere er bevisste, men ikke bevisste nok til og gjøre noe med problemet”. På denne måten fant gruppen tråder knyttet til hverandre, og fikk et mer helhetlig perspektiv på hvor stort problemet faktisk er.

Ut i fra diagrammet valgte gruppen ut underkategoriene/sakene, “Lite informasjon på skolen” og “Tips til løsning”, som blir undersøkt nærmere. Her valgte vi og se nærmere på hvordan vi kan formidle problemet som mange er bevisste men samtidig ikke tenker mye over. Mulige løsninger og ideer blir utforsket og diskutert. 

Hvordan kan vi bruke teknologi for å gjøre studenter og forelesere mer bevisste på inneklimaet på Høgskolen? Enkle tips og triks for å forbedre situasjonen?