Hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet? 

1.1 Litteratursøk

Hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet? 

Nøkkelord: Eldre, pensjonister, nettverk, helsevesen, kommunikasjon, trygghet, respekt.

I denne oppgaven har vi valgt å fokusere på eldre og kommunikasjonen de har med helsevesenet. Vi er nysgjerrige på hvor god kommunikasjonen er, samt hva slags kommunikasjonskanaler de oftest benytter seg av. Fungerer kommunikasjonen slik den er nå? Er den effektiv? Benytter de eldre seg av digitale plattformer når de f.eks bestiller legetime? Eller er det telefon og personlig oppmøte som gjelder?

Vi ønsker å finne litteratur fra artikler, undersøkelser, nyhetssider og forskning ved å benytte oss av google, og google scholar. Om nødvendig vil vi også bruke intervjuer med fagpersoner, og spørreundersøkelser.

I denne delen av oppgaven har vi søkt etter stoff med google og google scholar.

Forberedelse

Før vi startet med å finne litteratur, så diskuterte vi hva vi ønsket å finne litteratur på. Vi skrev ned ulike nøkkelord vi trodde ville gi oss de resultatene vi ønsket. Her bestemte vi oss for målet med søket, og hvor vi skulle finne kildene våre.

Søk 
I denne fasen handler det mest om å lese så mye som mulig, men også ikke bruke unødvendig tid på tekster som ikke er relevante.

Valg
Her velger vi de kildene som gir oss den informasjonen vi trenger, og utelukker de som ikke gir oss det vi trenger.

Evaluering 
Denne fasen brukte vi på å granske kildens troverdighet og dens brukbarhet. Nå vet vi at kilden har den informasjonen vi trenger, men er den sikker og kan stoles på?

Sammendrag:
Vi lever lengre i dag enn det vi gjorde 100 år tilbake, men det betyr nødvendigvis ikke at vi er friskere eller ikke behøver medisinsk hjelp. Mange av de eldre har en eller flere kroniske sykdommer som derfor gjør det nødvendig med aktiv helsehjelp. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldring, behøver mange eldre at informasjons- og følelsesmessige behov ivaretas. Kommunikasjon er en avgjørende faktor for hvordan helsetjenesten oppfattes. Ikke alle eldre har familie og venner som de kan fortro seg til eller prate med. Men det er veldig viktig at deres følelsesmessige behov blir ivaretatt om ikke like viktig som de fysiske behovene.

I 2017 var det om lag 42 000 personer, 67 år eller eldre som var registrerte beboere på instutisjon (ssb).  Flere av de eldre føler seg tiltaksløs og har behov for mye oppfølging. Anne Kristin vie, Fagdirektør offentlige tjenester og helse,fortalte i et intervju at det å bo på sykehjem kan sammenlignes med det å være gjest hjemme hos noen. «Mange er i en situasjon der de må be om hjelp til det meste. De ønsker å være høflige, takknemlige og ikke til bry. Det kan være vanskelig å kommunisere egne ønsker eller klage muntlig, sier hun» (Dagbladet, 2017). Innbyggerundersøkelsen (DIFI) viser at nordmenn er minst fornøyd med sykehjem blant offentlige tjenester. En annen undersøkelse av DIFI viser også at de eldre på sykehjemmene er misfornøyd med flere faktorer innen kommunikasjonsforholdet (DIFI). Blant annet det å bli hørt og deres påvirkning, samt de ansattes evne til å informere om behandling. I Norge blir det ikke gjennomført regelmessige forbrukerundersøkelser angående oppholdet de eldre har på sykehjem. Kun halvparten av kommunene i Norge, rapporterer at de gjorde brukerundersøkelser for 2016, ifølge tall fra SSB (Kostra). Dette tyder på at det må gjøres tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom pasient og helsevesenet, da det kan oppleves vanskelig å kommunisere muntlige klager og det er mangel på spørreundersøkelser.

Sykehjemmene er underbemannet og sykepleierne forteller at de ønsker å slutte i jobben. Det viser en nova rapport fra 2016. Så mange som halvparten av sykepleierne som deltok i undersøkelsen svarte at de ønsket å slutte. 77 prosent peker på tidspress og 67 prosent mener det er for få sykepleiere på jobb (Nfs, 2016).Det er ofte en sykepleier som har ansvar for flere pasienter på engang og flere føler at de ikke strekker til. Sykepleier, Vigdis Jarness Reisæter, fortalte i et intervju at henne sluttet i jobben, da hun følte hun ikke hadde nok kapasitet til å gi pasientene den omsorgen de har krav på. (NRK, 2018) Det er flere pasienter som opplever at det er vanskelig å kontakte sykepleiere når de trenger hjelp, antakeligvis fordi de ikke strekker til.  Dette påvirker kommunikasjonen mellom pleier og pasient. Det kan være vanskelig å få noen form for relasjon og trygghet til sykepleierne når de ikke strekker til, noe som er vesentlig for kommunikasjons nivået.

Teknologien er i stadig utvikling og vi ser flere funksjoner teknologien kan bidra i samfunnet, helsevesenet er ikke et unntak. Vi har i Norge har vi blant annet nettstedet «helsenorge.no» som er den offentlige nettbaserte helsetjenesten i landet. Der kan det innhentes informasjon om egen helse og andre tilgjengelige tjenester. Mange eldre har ikke kunnskap nok eller erfaring når det kommer til teknologien vi har i dag. De bruker fortsatt aviser, brev og fakturaer. Likevel ser vi at eldre som bruker teknologi er i vekst og dette bør derfor utnyttes. Tidligere i år ble det utviklet et digitalt rapporteringssystem som skal bidra til at pasientene blir involvert i egen behandling. Det norskutviklede rapporteringsystemet, GotTeatIt, er et elektronisk støtteverktøy der sykdom og behandling systematisk registreres over tid (Marit Resell, 2019). Verktøyet ble testet ved revmatologisk avdeling og fikk mye positiv respons. Ni av femten svarte at pasientene fikk økt sykdomsforståelse(Marit Resell, 2019) GIT, har bilde visninger av kroppen som kan gjøre det lettere å forstå enn forklaringen til en lege. Leger kan i tilfeller glemme hvem de prater med, og bruke faglige ord og begreper som gjør at informasjonen ikke blir oppfattet. Hvorvidt slik teknologi vil bidra til økt kommunikasjonsnivå for den eldre generasjonen er vanskelig å si da dette systemet ble testet av personer i alle aldre. Men de i spørreundersøkelsen ved revmatologisk avdeling svarte 66% at det forbedret i stor grad (eller svært stor grad) relasjonen og kommunikasjonen mellom pasient og sykepleier (Marit Resell, 2019). Likevel er det viktig å være kritisk til den teknologiske utviklingen innen dette felte spesielt med tanke på hvordan det kan påvirke pasient-sykepleier-relasjonen. Likevel er det viktig med ny teknologi med tanke på utfordringene som er og vil møte oss i fremtiden.

Med en digitalisert hverdag så er det mange eldre som også faller utenfor samfunnets kriterier om forståelsen for det digitale. De eldre som får digitale platformer i gave eller anskaffer dette selv, har også problemer med å forstå produktet. Selvom de kanskje får litt grunnleggende hjelp fra familie og bekjente. Det å kunne ha kontakten med familien over skype, eller ha muligheten til å ha et innblikk i familien via sosiale medier, kan være et ønske de eldre vil ha utifra det å ta i bruk de digitale platformene. Ha muligheten til å følge med på nyheter, som blir mer og mer digitalisert. Ved å skape en trygghet for de eldre som skal ta i bruk de digitale platformene, så burde man ha en offentlig tjeneste som hjelper de å forstå. Kanskje gi denne muligheten på eldresentre som en aktivitet for de eldre, så de får en bedre forståelse. utifra en studie gjort av SSB så har 820.000 svake IKT-ferdigheter. I Norge har fire av ti mellom 75-79 år aldri brukt internett.(SSB)

De eldre faller utenfor det raskt voksende digitale samfunnet. Det er mange som ikke klarer å holde følge med utviklingen, mange offentlige tjenester digitaliserer seg. Det at de eldre trenger hjelp til å betale regninger, ha en økonomisk oversikt, bestille legetimer, få informasjon over status på pensjonutbetaling fra NAV, kan være et problem for de eldre uten hjelp. Dette har blitt nevnt i en artikkel fra NRK. (NRK)

Det har blitt et samfunnsproblem at de eldre faller utenfor har kronikkforfatteren Steinar Søstenby skrevet i en artikkel i NRK, han har derimot også skrevet, «Når stadig flere offentlige tjenester blir digitale, får det store konsekvenser å stå utenfor. Derfor må det offentlige også ta ansvar for opplæring og støtte» (NRK).

Det å kunne innføre et kurs for de eldre, til å få en bedre forståelse. Kan være til stor hjelp. Et kurs som repeterer, individuell oppfølging, ha en kontaktperson der hvor de eldre har muligheten til å stille de »dumme» spørsmålene. Dette kan styrke livskvaliteten til de eldre, hvor de kanskje kan føle at de ikke blir forlatt, eller glemt i samfunnets utvikling. fra en forskning av Nasjonalt senter for e-helseforskning, forteller de at «Nå viser resultatene fra et forskningsprosjekt at for å få eldre til å bruke teknologi mer, må det godt tilrettelagt opplæring til.» (forskning.no)

Norske myndigheter ønsker å styrke den digitale kompetansen i Norge, vises det i en rapport fra DAMVAD (DAMVAD). Hvis dette kan implementeres i hverdagen for de eldre, som en aktivitet, så kan det være at kompetansen kanskje vil øke, å at tryggheten ved å bruke digitale verktøy vil hjelpe til at de eldre ikke føler at de blir satt utenfor samfunnets utvikling. Hvor da igjen dette kan hjelpe til at de eldre får en bedre tilværelse i sin egen hverdag, når de er på et eldresenter. Det å innføre individuell oppfølging kan også øke tryggheten til instutisjonen de er på, å de eldre har en egen kontaktperson, som de kan gi få en forståelse og en trygghet rundt ved det å være digitalisert, og det å ha noen de kan føre en samtale med på usikre hverdager.

Litteraturliste:

DAMVAD, 16.01.2015, Tiltak som kan bidra til å øke befolkningens digitale deltagelse og kompetanse, Hentet fra https://www.regjeringen.no/

https://www.regjeringen.no/contentassets/88b4acf5209b4a15b43580ff557e2ebe/tiltak_digital_deltagelse.pdf

Mali. A. Arnstad, 2017, fredag 28. juli 2017 – 04:00, Derfor er det viktig med god IT-opplæring for eldre, Hentet fra https://forskning.no/

https://forskning.no/nasjonalt-senter-for-e-helse-forskning-partner/derfor-er-det-viktig-med-god-it-opplaering-for-eldre/332193

Steinar Søsteby,

https://www.nrk.no/ytring/den-digitale-julen-er-ikke-for-alle-1.14349840

NFS, 17.08.2016, Underbemanning er selvforsterkende,nfs.no

https://www.nsf.no/vis-artikkel/3031850/539416/Underbemanning-er-selvforsterkende

Brage L. Jor m.fl, 07.11. 2018, Sykepleier sluttet på grunn av underbemanning, NRK

https://www.nrk.no/norge/sykepleier-sluttet-pa-grunn-av-underbemanning-1.14283218

Tine faltin, 11.10.2017, Forbrukerrådet slår alarm om Norske sykehjem,Dagbladet

https://www.dagbladet.no/mat/forbrukerradet-slar-alarm-om-norske-sykehjem—halvparten-lar-ikke-de-eldre-komme-til-orde/68769243

DIFI, 2017, Hva mener brukerne om sykehjem:

https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2017/hva-mener-brukerne/sykehjem

Marit Johanne Resell m.fl, 2019, Digital selvrapportering kan gjøre pasienten mer involvert,bachleroppgave hentet: https://static.sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-78018.pdf?c=1566197435