1.1 Litteratursøk

Hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet? 

Nøkkelord: Eldre, pensjonister, nettverk, helsevesen, kommunikasjon, trygghet, respekt.

I denne delen av oppgaven skal vi finne litteratur som kan gi oss mer informasjon om emnet vi har valgt, nemlig «hvordan kommuniserer eldre med helsevesenet?». Vi vil prøve å finne forskning og tall som kan støtte opp og gi oss et litt klarere bilde av problemstillingen.

Vi ønsker å finne litteratur fra artikler, undersøkelser, nyhetssider og forskning ved å benytte oss av google, og google scholar. Om nødvendig vil vi også bruke intervjuer med fagpersoner, observasjoner og spørreundersøkelser.

I denne delen av oppgaven har vi søkt etter stoff med google og google scholar. Vi startet med å søke på noen av nøkkelordene vi har brukt ovenfor.

Forberedelse
Før vi gikk i gang med denne oppgaven, så diskuterte vi innad i gruppen hva vi ønsket å få ut av dette litteratursøket. Vi snakket om hva vi ønsket å få ut av litteratursøket, og skrev ned ulike nøkkelord som er sentrale i vår problemstilling. Her bestemte vi oss for målet med søket. Som nevnt ovenfor er nøkkelordene vi bestemte oss for å bruke eldre, pensjonister, nettverk, helsevesen, kommunikasjon, trygghet, respekt.

Søk
I denne fasen benyttet vi oss av nøkkelordene og prøvde å lese så mye litteratur som mulig, men samtidig ikke kaste bort mye tid på kilder som ikke er relevante for vår oppgave. Vi prøvde oss på flere ulike nøkkelord og prøvde å finne så presise kilder som mulig. Vi ville gjerne få litt tall på ulike spørsmål vi hadde, som f.eks hvor mange bruker data av eldre? Hvor mange har telefon? osv.. Altså finne ut litt om de teknologiske ferdighetene til eldre i Norge i dag.

Utvalg
Her valgte vi de kildene som gav oss den informasjonen vi trengte, og utelukket de som ikke gav oss det vi trengte. Vi valgte kildene våre ved å lese tittelen for å vurdere relevansen av artikkelen, og deretter leste vi innledningen for å vite hva teksten handler om, og deretter konklusjonen. Dette gav oss et godt inntrykk av hvilke artikler som var relevante og ikke. Vi fant blant annet ut at 820.000 i Norge har svake IKT-ferdigheter og at fire av ti mellom 75-79 år har aldri brukt internett.(Steinar Sønsteby, 2018) Dette er kilder og informasjon vi ikke ville vært foruten i arbeidet med oppgaven, og som er med på å sette ting litt i perspektiv.

Evaluering 
Denne fasen brukte vi på å granske kildens troverdighet og dens brukbarhet. Nå vet vi at kilden har den informasjonen vi trenger, men er den sikker og kan stoles på? Er kilden relevant til vår oppgave?

Sammendrag:
Vi lever lengre i dag enn det vi gjorde 100 år tilbake, men det betyr nødvendigvis ikke at vi er friskere eller behøver mindre medisinsk hjelp. Mange av de eldre i dag har en eller flere kroniske sykdommer som derfor gjør det nødvendig med aktiv helsehjelp. I tillegg til fysiske behov knyttet til sykdom og aldring, behøver mange eldre at informasjons- og følelsesmessige behov ivaretas. Kommunikasjon er en avgjørende faktor for hvordan helsetjenesten oppfattes. Ikke alle eldre har familie og venner som de kan lene seg til eller prate med. Men det er veldig viktig at deres følelsesmessige behov blir ivaretatt om ikke like viktig som de fysiske behovene.

I 2017 var det om lag 42 000 personer, 67 år eller eldre som var registrerte beboere på instutisjon (Steinar Sønsteby, 2018).  Flere av de eldre føler seg tiltaksløs og har behov for mye oppfølging. Anne Kristin vie, Fagdirektør offentlige tjenester og helse, fortalte i et intervju at det å bo på sykehjem kan sammenlignes med det å være gjest hjemme hos noen. «Mange er i en situasjon der de må be om hjelp til det meste. De ønsker å være høflige, takknemlige og ikke til bry. Det kan være vanskelig å kommunisere egne ønsker eller klage muntlig, sier hun» (Tine faltin, 2017) Innbyggerundersøkelsen (DIFI, 2017) viser at nordmenn er minst fornøyd med sykehjem blant offentlige tjenester. En annen undersøkelse av DIFI viser også at de eldre på sykehjemmene er misfornøyd med flere faktorer innen kommunikasjonsforholdet (DIFI, 2017). Blant annet det å bli hørt og deres påvirkning, samt de ansattes evne til å informere om behandling. I Norge blir det ikke gjennomført regelmessige forbrukerundersøkelser angående oppholdet de eldre har på sykehjem. Kun halvparten av kommunene i Norge, rapporterer at de gjorde brukerundersøkelser for 2016, ifølge tall fra SSB, (DIFI,2017). Dette tyder på at det må gjøres tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom pasient og helsevesenet, da det kan oppleves vanskelig å kommunisere muntlige klager og det er mangel på spørreundersøkelser.

Sykehjemmene er underbemannet og sykepleierne forteller at de ønsker å slutte i jobben. Det viser en nova rapport fra 2016. Så mange som halvparten av sykepleierne som deltok i undersøkelsen svarte at de ønsket å slutte. 77 prosent peker på tidspress og 67 prosent mener det er for få sykepleiere på jobb (Nfs, 2016).Det er ofte en sykepleier som har ansvar for flere pasienter på engang og flere føler at de ikke strekker til. Sykepleier, Vigdis Jarness Reisæter, fortalte i et intervju at henne sluttet i jobben, da hun følte hun ikke hadde nok kapasitet til å gi pasientene den omsorgen de har krav på. (Brage Lie Jor, 2018) Det er flere pasienter som opplever at det er vanskelig å kontakte sykepleiere når de trenger hjelp, antakeligvis fordi de ikke strekker til.  Dette påvirker kommunikasjonen mellom pleier og pasient. Det kan være vanskelig å få noen form for relasjon og trygghet til sykepleierne når de ikke strekker til, noe som er vesentlig for kommunikasjons nivået.

Teknologien er i stadig utvikling og vi ser flere funksjoner teknologien kan bidra i samfunnet, helsevesenet er ikke et unntak. Vi har i Norge har vi blant annet nettstedet «helsenorge.no» som er den offentlige nettbaserte helsetjenesten i landet. Der kan det innhentes informasjon om egen helse og andre tilgjengelige tjenester. Mange eldre har ikke kunnskap nok eller erfaring når det kommer til teknologien vi har i dag. De bruker fortsatt aviser, brev og fakturaer. Likevel ser vi at eldre som bruker teknologi er i vekst og dette bør derfor utnyttes. Tidligere i år ble det utviklet et digitalt rapporteringssystem som skal bidra til at pasientene blir involvert i egen behandling. Det norskutviklede rapporteringsystemet, GotTeatIt, er et elektronisk støtteverktøy der sykdom og behandling systematisk registreres over tid (Marit Resell, 2019). Verktøyet ble testet ved revmatologisk avdeling og fikk mye positiv respons. Ni av femten svarte at pasientene fikk økt sykdomsforståelse (Marit Resell, 2019) GIT, har bilde visninger av kroppen som kan gjøre det lettere å forstå enn forklaringen til en lege. Leger kan i tilfeller glemme hvem de prater med, og bruke faglige ord og begreper som gjør at informasjonen ikke blir oppfattet. Hvorvidt slik teknologi vil bidra til økt kommunikasjonsnivå for den eldre generasjonen er vanskelig å si da dette systemet ble testet av personer i alle aldre. Men de i spørreundersøkelsen ved revmatologisk avdeling svarte 66% at det forbedret i stor grad (eller svært stor grad) relasjonen og kommunikasjonen mellom pasient og sykepleier (Marit Resell, 2019). Likevel er det viktig å være kritisk til den teknologiske utviklingen innen dette felte spesielt med tanke på hvordan det kan påvirke pasient-sykepleier-relasjonen. Likevel er det viktig med ny teknologi med tanke på utfordringene som er og vil møte oss i fremtiden.

Med en digitalisert hverdag så er det mange eldre som også faller utenfor samfunnets kriterier om forståelsen for det digitale. De eldre som får digitale plattformer i gave eller anskaffer dette selv, har også problemer med å forstå produktet. Selvom de kanskje får litt grunnleggende hjelp fra familie og bekjente. Det å kunne ha kontakten med familien over skype, eller ha muligheten til å ha et innblikk i familien via sosiale medier, kan være et ønske de eldre vil ha utifra det å ta i bruk de digitale plattformene. Ha muligheten til å følge med på nyheter, som blir mer og mer digitalisert. Ved å skape en trygghet for de eldre som skal ta i bruk de digitale plattformene, så burde man ha en offentlig tjeneste som hjelper de å forstå. Kanskje gi denne muligheten på eldresentre som en aktivitet for de eldre, så de får en bedre forståelse. utifra en studie gjort av SSB så har 820.000 svake IKT-ferdigheter. I Norge har fire av ti mellom 75-79 år aldri brukt internett (Steinar Sønsteby,

De eldre faller utenfor det raskt voksende digitale samfunnet. Det er mange som ikke klarer å holde følge med utviklingen, mange offentlige tjenester digitaliserer seg. Det at de eldre trenger hjelp til å betale regninger, ha en økonomisk oversikt, bestille legetimer, få informasjon over status på pensjonutbetaling fra NAV, kan være et problem for de eldre uten hjelp. Dette har blitt nevnt i en artikkel fra NRK. (Steinar Sønsteby, 2018)

Det har blitt et samfunnsproblem at de eldre faller utenfor har kronikkforfatteren Steinar Søstenby skrevet i en artikkel i NRK, han har derimot også skrevet, «Når stadig flere offentlige tjenester blir digitale, får det store konsekvenser å stå utenfor. Derfor må det offentlige også ta ansvar for opplæring og støtte» (Steinar Sønsteby, 2018) .

Det å kunne innføre et kurs for de eldre, til å få en bedre forståelse. Kan være til stor hjelp. Et kurs som repeterer, individuell oppfølging, ha en kontaktperson der hvor de eldre har muligheten til å stille de »dumme» spørsmålene. Dette kan styrke livskvaliteten til de eldre, hvor de kanskje kan føle at de ikke blir forlatt, eller glemt i samfunnets utvikling. fra en forskning av Nasjonalt senter for e-helseforskning, forteller de at «Nå viser resultatene fra et forskningsprosjekt at for å få eldre til å bruke teknologi mer, må det godt tilrettelagt opplæring til.» (Mali. A. Arnstad, 2017)

Norske myndigheter ønsker å styrke den digitale kompetansen i Norge, vises det i en rapport fra DAMVAD (DAMVAD,2015). Hvis dette kan implementeres i hverdagen for de eldre, som en aktivitet, så kan det være at kompetansen kanskje vil øke, å at tryggheten ved å bruke digitale verktøy vil hjelpe til at de eldre ikke føler at de blir satt utenfor samfunnets utvikling. Hvor da igjen dette kan hjelpe til at de eldre får en bedre tilværelse i sin egen hverdag, når de er på et eldresenter. Det å innføre individuell oppfølging kan også øke tryggheten til instutisjonen de er på, å de eldre har en egen kontaktperson, som de kan gi få en forståelse og en trygghet rundt ved det å være digitalisert, og det å ha noen de kan føre en samtale med på usikre hverdager.

Litteraturliste:

DAMVAD, 16.01.2015, Tiltak som kan bidra til å øke befolkningens digitale deltagelse og kompetanse, Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/88b4acf5209b4a15b43580ff557e2ebe/tiltak_digital_deltagelse.pdf

Mali. A. Arnstad, 2017, fredag 28. juli 2017 – 04:00, Derfor er det viktig med god IT-opplæring for eldre. Hentet fra:
https://forskning.no/nasjonalt-senter-for-e-helse-forskning-partner/derfor-er-det-viktig-med-god-it-opplaering-for-eldre/332193

Steinar Sønsteby, https://www.nrk.no/ytring/den-digitale-julen-er-ikke-for-alle-1.14349840

NFS, 17.08.2016, Underbemanning er selvforsterkende,nfs.no.
Hentet fra:
https://www.nsf.no/vis-artikkel/3031850/539416/Underbemanning-er-selvforsterkende

Brage L. Jor m.fl, 07.11. 2018, Sykepleier sluttet på grunn av underbemanning, NRK. Hentet fra:
https://www.nrk.no/norge/sykepleier-sluttet-pa-grunn-av-underbemanning-1.14283218

Tine faltin, 11.10.2017, Forbrukerrådet slår alarm om Norske sykehjem, Dagbladet. Hentet fra:
https://www.dagbladet.no/mat/forbrukerradet-slar-alarm-om-norske-sykehjem—halvparten-lar-ikke-de-eldre-komme-til-orde/68769243

DIFI, 2017, Hva mener brukerne om sykehjem. Hentet fra:
https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/undersokelser/innbyggerundersokelsen-2017/hva-mener-brukerne/sykehjem

Marit Johanne Resell m.fl, 2019, Digital selvrapportering kan gjøre pasienten mer involvert,bachleroppgave hentet: https://static.sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-78018.pdf?c=1566197435