1.3 Cultural Probes

Målet i denne oppgaven var å få mer informasjon av brukerne om hvordan hver enkelt kommuniserer med helsevesenet, når de gjør det, hva de bruker til å gjøre det og genrelt litt om hva slags teknologi de benytter seg av i hverdagen. Brukerne våre er eldre som bor hjemme.

Vi håpet at de eldre som hjalp oss med å løse oppgavene ville gi oss et annet perspektiv enn det vi allerede har fra før. Kanskje de ville gi oss et bedre perspektiv da de må beskrive ting med egne ord, og mer presist fordi de vil få bedre tid på seg, og har tid til å reflektere over spørsmålene og oppgavene.

Våre pakke består av en eske hvor svarene fra oppgaven skal legges. Et instruksjonsark hvor det står klare og tydelige instruksjoner. Den inneholder også en liten mappe med skriveutstyr, og lapper som de eldre kan skrive ned svarene sine på.

Vår Culural Probe inneholder:

Svarboks, Skriveutstyr, Introduksjons lapp og svarlapper.

Hvordan brukeren skal benytte seg av vår Cultural Probe:

1. Svarboks:

Svarboksen er til for å samle svar lappene med spørsmålene vi stiller til brukerene. Dette er en enkel og oversiktlig boks så brukerene ser hvor de skal legge de ulike lappene etter de har svart på våre spørsmål.

2. Introduksjons lapp:

På introduksjons lappen står det enkelt forklart hva brukerene skal gjøre med pakken de har fått, hvilke lapper de skal bruke og hvor de skal legge de.

Skriveutstyr skal brukes til å skrive på lappene.

3. Svarlapper:

Vi har tre ulike svarlapper delt inn i farger og former for at brukerene skal lettere forstå hensikten med lappene.

Rosa rektangel: Skriv ned fordeler og ulemper du kommer på når det kommer til vår problemstilling som er kommunikasjon mellom eldre og helsevesenet. Legges i rød luke.

Blå tankeboble:  Hvordan kommuniserer du med helsevesenet? Legg svar i blå luke.

Gule lapper: Om det ellers er noe brukeren kommer på, innspill eller tanker skal man bruke de gule lappene og legge i grønn del i boksen.

 

Se bildet under.

Under er det bilder med eksempler fra proben vår, og noen ulike svar vi fikk i pakken.

Konklusjon og refleksjoner:

Hvordan opplevde brukerene vår Cultural Probe:

Brukeren opplevde vår «Cultural Probe» som enkel å forstå og lett å bruke. De synes den var veldig fint laget som gjorde oppgaven mer interresant, givende og mer personlig å gjennomføre.

Hva fikk vi ut av svarene vi fikk:

Vi ser kommunikasjonen ofte går direkte fra pasient til fastlegen ved at pasienten selv møter opp om de trenger et legebesøk eller kun for å fornye resepter. Ut ifra svarene vi fikk får de eldre får ofte hjelp til å kontakte lege gjennom pårørende eller hjemmesykepleie.  

Ulempene med deres kommunikasjon med helsevesenet:

Mange som trenger hjelp får ikke den hjelpen de trenger på grunn av mangel på ressurser hos helsevesenet. og pasientene, de eldre må ofte si hva hjemmehjelp skal gjøre fordi de ofte ikke har satt seg godt nok inn i deres behover eller hva de eldre trenger hjelp til. Men noen ganger er tungvint å få kontakt og kommunisere. 

Positive sider ved kommunikasjonen til eldre har med helsevesenet:

Får behandling når vi trenger av hjemmebesøk/ hjemmehjelp og har tilgang til å ringe om de trenger hjelp døgnet rundt. De setter pris på at de har muligheten til å få hjelp. 

Under har vi laget en kollasj som skal fortelle litt om inspirasjon, overraskelse og resultater:

 

 

1.2 Ekspert intervju og/eller observasjon

Hvem ble intervjuet?
Sykepleier ved Tønsberg Sykehus.

Hvor ble intervjuet holdt? og hvordan ble det holdt?
Intervjuet ble holdt over telefon fra hiof.

Hva var tema(ene) for intervjuet?
Temaet for intervjuet vårt er kommunikasjon med eldre.

Hvorfor ble dette temaet valgt?
Vi valgte dette temaet fordi vi ønsket å finne ut mer om kommunikasjonen mellom eldre og helsevesenet, og om kommunikasjonen fungerer slik den er i dag, eller om det trenger en oppgradering.

Spørsmål
Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?
Hva slags kanaler benytter de eldre seg ofte av?
Er kommunikasjonen effektiv?
Hvordan oppfatter du at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?
Hvordan opplever du at den digitale plattformen fungerer?

Transkribering
Intervju 1.


“Hei”
– Heihei
“Hyggelig at du kunne stille opp til intervju med oss her i dag. Takk”
– Jo, bare hyggelig det.
“ Vi jobber med en oppgave nå, som handler om kommunikasjon med eldre. Vi har noen spørsmål som vi håpet du kunne svare på.”
– Ja, jeg kan prøve så godt jeg kan.
“Er det greit jeg tar opp intervjuet?”
– Ja, det går fint.
“Så bra! Da setter vi bare i gang om det er greit?”
– Ja, den er grei
Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?”
– Jeg opplever at kommunikasjonen med de eldre/pasienten noen ganger kan være utfordrende og andre ganger går det ganske greit. I forhold til de pasientene som har kognitiv svikt så har vi en prosedyre på hvordan vi kommuniserer med pasienten. Men de eldre som er oppegående og ikke har noen form for kognitiv svikt så går kommunikasjonen ganske bra. Kommunikasjonen er også til tider utfordrende, i form av at man er uenig, eller at pasienten/ den eldre har en kontakt person / verge og man da har en tredje person og forholde seg i, i tillegg. Kommunikasjonen foregår ofte ansikt til ansikt eller på tlf. Ofte går også kommunikasjonen fra Pasient til lege- til sykepleier/hjelpepleier.
«Hva slags kanaler benytter de eldre seg ofte av?»
– De benytter seg ofte av telefon, møter selv opp på legekontoret, eller tar kommunikasjonen gjennom familie/kontaktperson.
«Er kommunikasjonen effektiv?»
-Det forekommer ofte ventetid om man ringer til legekontoret eller til vårt kontor, vi er ofte opptatt og beskjeder per telefon er ofte en usikker vei i forhold til at man kan glemme, eller at vi ikke er flinke nok til å ta beskjeden videre til lege etc. Dette kan være en utfordring ved at den informasjonen som pasienten deler ikke kommer frem eller er riktig informasjon.
«Hvordan oppfatter du at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?»
-Det burde vært en enklere kommunikasjonsmetode for hvordan man kommuniserer både for oss som helsepersonell og et enklere, tryggere og sikrere system for de eldre.
«Hvordan opplever du at den digitale plattformen fungerer?»
-Foreløpig bruker sjeldent de eldre en digital plattform å kommunisere med fordi de er vandt med den “gamle” metoden, som å ringe eller møte opp ansikt til ansikt.

Analyse og sammendrag 
I intervjuet med sykepleieren fra Tønsberg sykehus fikk vi greie på at de fleste eldre tar kontakt med helsevesenet over telefon eller ved fysisk oppmøte på f.eks legekontor. Det er mange som får hjelp av familie og venner, og det er et fåtall som benytter seg av digitale kanaler som f.eks timebooking på internett.  Spørsmålet vi stiller oss etter dette intervjuet er hvorfor benyttes ikke internett i 2019? Selv av eldre? Det er mange eldre som er teknologiske av seg, men hvorfor ikke med kontakten med helsevesenet? 

Introduksjon

Intervju 2.

Sarah Herlovsen er en bekjent av en på gruppen. Han tok kontakt med henne igjennom Facebook og fortalte om oppgaven vi hadde om å ha et ekspertintervju, å spurte om hun ønsket og hadde mulighet til å besvare noen spørsmål for oss. Etter en liten stund så fikk han svar tilbake fra Helsefagarbeider Sarah Herlovsen, hvor hun sa hun mer enn gjerne kunne svare på noen spørsmål for oss. Han spurte om hun ønsket å få spørsmålene tilsendt til henne på PDF, eller om hun ønsket å møtes for å kunne snakke sammen. Sarah H. fortalte at det passet best for henne med å få spørsmålene tilsendt på PDF, for da kunne hun svare på spørsmålene for oss i løpet av dagen. Når hun hadde litt bedre tid. På kvelden samme dag så fikk vi tilbake svar fra Sarah Herlovsen på spørsmålene vi hadde tilsendt.

 

Spørsmål

«Hva er navnet ditt?»

«Hvor lenge har du jobbet innenfor helseyrket?»

«Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?»

«Har de eldre et litt mer statisk og faglig forhold til dere som helsepersonell, eller har de eldre en mer emosjonell tilknytning til dere i personalet?»

«Hva slags kanaler (digitale plattformer) benytter de eldre seg ofte av?»

«Er den digitale kommunikasjonen effektiv?»

«Hvordan oppfatter du, at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?»

«Hvordan opplever du, at den digitale plattformen fungerer?»

 

Transkribering

Intervju 2

Et ekspertintervju med Helsefagarbeider Sarah Amalie Herlovsen

«Hva er navnet ditt?»  Mitt navn er Sarah Amalie Herlovsen.

«Hvor lenge har du jobbet innenfor helseyrket?»Jeg har jobbet i helsevesenet i 7 år.

«Hvordan opplever du at kommunikasjonen mellom de eldre og helsevesenet er?»Forstår ikke spørsmålet.

«Har de eldre et litt mer statisk og faglig forhold til dere som helsepersonell, eller har de eldre en mer emosjonell tilknytning til dere i personalet?» De eldre får en emosjonell tilknytting til oss, vi er jo de som ser dem vær dag. Vi i personalet kjenner de eldre mest på det stadiet de er på nå, de pårørende kjente jo de når de var friske og bodde hjemme. vi får også en veldig tilknytning til de eldre også. Jeg personlig blir veldig glad i dem, vi på min avdeling knytter sterke bånd så vi til og med blir bedt i begravelsen deres, det er for å få en avslutning på et liv som er borte. det går jo ikke mer enn 1-2 dager før vi har fått en ny pasient, så det å gå i begravelsen deres, er en veldig fin ting, syns jeg.

«Hva slags kanaler (digitale plattformer) benytter de eldre seg ofte av?»Mange av de eldre har jo mobiltelefon. Men få har en smarttelefon. Noen er på Facebook, men er ikke særlig aktive pga. de har blitt sykere.

«Er den digitale kommunikasjonen effektiv?» Mange av de eldre jeg jobber med er jo demente, så det å huske hvordan man brukte telefonen eller hvordan man logget seg inn på Facebook, er nok glemt for mange. Så effektivt er det nok ikke, ikke for dem. Men vi ansatte kan jo bruke PC/Internett som et verktøy i hverdagen vår. Eks Google ting som vi vet at Fru Hansen har vært opptatt av og kjenner igjen.

«Hvordan oppfatter du, at de eldre synes kommunikasjonen fungerer?» Mange mister interessen for ting som de interesserte seg for før. Så noen synes det fungerer bra, men de fleste er nok ikke så opptatt av det lenger.

«Hvordan opplever du, at den digitale plattformen fungerer?»Jeg syntes det absolutt er bra at både sykehjem / sykehus blir mer digitalisert. Det er mye vi kan bruker det til, på en bra måte, men jeg håper vi ikke kommer ditt at det kommer roboter som skal pleie de syke og dødene.

 

Observasjon
Hvem ble observert?
Besteforeldrene til en på gruppen ble observert. Personen ønsket å være anonym så vi har valgt å ikke bruke navnet hennes i denne oppgaven. 

Hvor var observasjonsscenen?
– Observasjonsscenen ble gjort privat hjemme hos besteforeldrene til en på gruppen. Målet ved observasjonen var å finne ut hvordan eldre kommuniserer med helsevesenet.

Hvem hadde rollen som observatør?
– Den som hadde rollen som observatør var et familiemedlem av de som ble observert. Det gir en unik posisjon som informantene er kjent med.

Hvilke observasjonsmetoder brukte du?
– Vi benyttet oss av både “flue på veggen” metoden hvor vi observerte diskret, men også skygging hvor vi fulgte deres rutine.

Hva var intensjonen ved observasjonen?
Intensjonen ved observasjonen var å finne ut hvordan eldre kommuniserer med helsevesenet. Hovedmålet er å finne ut hvordan pensjonister bestiller f.eks legetime, tannlegetime eller fysioterapaut.

Hvorfor valgte du å observere denne spesifikke oppførselen?
Vi valgte å observere denne spesifikke oppførselen fordi vi tenkte at denne måten å observere på ville gi oss mest konkrete svar på de spørsmålene vi hadde.

Vi er på besøk hos “Ruth” (75). Hun skal bestille seg legetime og samtidig sjekke om hun må fornye en resept. Hun tar opp telefonen og taster inn telefonnummeret til legekontoret sitt, her blir hun satt på vent. Samtidig som hun venter så klager hun til oss over hvor lang tid det tar å få kontakt med legekontoret. 8 minutter senere får hun endelig kontakt med sykepleieren i resepsjonen.

“Hei, jeg skulle gjerne ha bestilt en legetime jeg” 

(…)
“Nei, du skjønner at jeg har frisørtime klokka 12 på tirsdag, men jeg kan klokka ni?”
(…)
“Hvor lang tid tar det tror du?”
(…)
“Ja,men da kan jeg klokka ti også”
(…)
“Takk, da sier vi klokka ti på tirsdag! Kan du fornye resepten for meg også? Jeg skal en tur på senteret i dag, og da kan jeg gå innom apoteket i samme slengen”.
(…)
“Takktakk, hei”.

Ruth legger på røret, og går bort til kalenderen på veggen hvor hun skriver opp når legetimen er.

Konklusjon observasjon: 


Her var vi på besøk hos Ruth, og observerte hvordan hun bestiller seg en legetime. Denne metoden med å ringe tror vi er en veldig vanlig metode blant eldre, og en metode de aller fleste benytter seg av. Derfor tror vi denne situasjonen er representativ for hvordan de fleste eldre kommuniserer med helsevesenet i dag, men det er nok også fortsatt noen eldre som reiser fysisk til legekontoret for å bestille seg time, eller får hjelp av familie til å bestille seg time. Ut fra de vi har spurt, er det et fåtall som benytter seg av reservasjon av legetime på nett. Vi tror grunnen til det er at den digitale plattformen ikke er lett nok å bruke, og få er informert om at den finnes. 

Oppsummering og konklusjon av intervjuene:

I intervjuene så er helsevesenet den dag i dag oppdaterte ved å bruke teknologi som et hjelpemiddel i hverdagen, mens de eldre ligger langt bak. Derfor blir det vanskelig for Helsevesenet og kommunisere med de eldre ved hjelp av dagens teknologi, smarttelefoner og apper.

De vi pratet med som jobber i helsevesenet syns det er en positiv ting at sykehusene blir mer digitalisert, men det er fortsatt en lang vei å gå i forhold til at de eldre skal skaffe seg og bli lært opp i å bruke digitale midler annet en å ringe. Ringe metoden er en veldig vanlig ting å gjøre for de eldre, eller så velger de ofte å reise til legekontoret.

Det er et fåtall som velger å reservere time på nett noe som er forståelig grunnet at de fleste eldre i dag ikke har vokst opp eller er vandt med å bruke slike hjelpemidler. Vi vil ikke kalle dette et problem, men noe vi kan løse i fremtiden ved å gi de eldre enkle metoder digitalt hvor de kan bestille legetimer, få en oversikt over egen helse, medikamenter på en enkel, effektiv på  “eldre vennlig” måte, uten å skape frustrasjoner eller komplikasjoner for kommunikasjonen mellom de eldre og helsevernet.